Økonomi

Hadia Tajik: Isaksen er passiv i likestillingsspørsmål

Hadia Tajik (Ap) mener næringsministeren må ta i bruk politiske virkemidler for å få fortgang i likestillingen i norske bedrifter og foreslår fem tiltak.

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik mener næringsministeren må ta i bruk politiske virkemidler for å få mer likestilling i norsk næringsliv. Foto: Signe Dons

  • Marita E. Valvik

– Det virker som vi har en minister som ikke er fornøyd med situasjonen, og likevel ikke vil gjøre noe med den, sier nestleder Hadia Tajik i Arbeiderpartiet.

Tirsdag la næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) frem statens eiermelding 2017. Her kommer det frem at kvinneandelen i ledergruppene i selskapene staten er inne i på eiersiden er på 37 prosent, mens andel kvinnelige administrerende direktører er på 24 prosent.

Isaksen sa til Aftenposten at dette ikke er godt nok, men presiserer at Høyre ikke er et parti som ønsker mer regulering for å løse utfordringen.

  • Les saken her: Sjekk listen over topplederlønninger i statsselskapene. Seks sjefer tjente over 10 mill. i fjor.

Dette ønsker Tajik å utfordre Isaksen på.

– Det viser seg at kvinneandelen i ledelsen og andelen kvinnelige toppsjefer er et strukturelt problem. Da mener jeg at Isaksen som politiker må ta i bruk de politiske virkemidlene han kan for å løse problemet, sier hun.

Isaksen påpekte også at det er en klar forventning fra staten som stor eier i disse selskapene, at selskapene selv jobber aktivt med rekruttering fra hele talentpoolen.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ikke ha mer styring fra staten for å øke kvinneandelen i toppen av statsselskapene. Foto: Kolstad, Tom

– Å overlate dette til hvert enkelt selskap tar for lang tid, sier Tajik.

Hun er enig med Isaksen at store selskaper bør kjenne sin besøkelsestid og få en likere balanse mellom kjønnene. Hovedsakelig fordi det på sikt gir økt lønnsomhet. Hun mener også at dersom selskapene skal få de mest attraktive søkerne, må de være likestilte, ellers vil ikke de unge menneskene søke på jobbene.

– Isaksen er passiv i denne saken. Han beskriver virkeligheten og innser at den ikke er slik vi ønsker den skal være, men viser ingen vilje til å gjøre noe med situasjonen. Det er ikke godt nok når han er statsråd, sier hun.

Her er Tajiks utfordringer til statsråden:

  1. Alle virksomheter må sette forpliktende mål for bedre kjønnsbalanse på alle nivåer i bedriften.
  2. Virksomhetene må utvikle tiltak for rekruttering av det underrepresenterte kjønn.
  3. Alle virksomheter må rapportere om likestillingsarbeidet sitt.
  4. Bruk det statlige eierskapet for å få frem flere kvinner i lederstillinger.
  5. Bruk innkjøpsmakten staten har ved å stille krav om likestilling og kjønnsbalanse i offentlige innkjøp.

– Disse selskapene kjøper en rekke tjenester. Da kan staten stille krav, på samme måte som de stiller krav til miljø, at det skal være kvinner representert i ledelsen fra de selskapene de kjøper tjenester fra, sier Tajik.

Kvotering – virker det?

Isaksen pekte også på at kvotering av kvinner inn i styrene, et da meget kontroversielt tiltak som ble innført på starten av 2000-tallet, kun har virket på kvinneandelen i styret. Mange hadde håpet at det skulle ha påvirket kvinneandelen i ledelsen. Det mener Isaksen at det ikke har gjort.

– Kvoteringen har ingen betydning for kvinneandelen i toppledelsen. Det er et tankekors, sa Isaksen.

Foto: Svein Eide

Foto: Svein Eide

Her møter han motstand hos senior bærekraftsanalytiker Tulia Machado-Helland hos Storebrand. Likestilling er et av FNs bærekraftsmål som hun har satt seg grundig inn i.

– Rapporter og undersøkelser viser at selskaper som har kvinner i styret, har en mer gjennomført likestillingspolitikk. Og de selskapene som er likestilte, har bedre resultater, også når det gjelder lønnsomhet, sier Machado-Helland.

Hun trekker frem at kvotering for kvoteringens skyld har liten effekt, men på sikt har det en bevisstgjørende effekt på selskapet.

– Det viser seg at selskapene som har flere kvinner i styret og jobber mer bevisst med å oppnå mangfold og inkluderende kultur, blir mer lønnsomme. Men det tar lang tid, og uten kvoteringen ville vi nok hatt et enda større gap å lukke i Norge, mener hun.

Internasjonalt er andelen kvinner i styret den beste indikatoren på hvor god likestillingskultur det er i selskapet.

– Og har de en god likestillingskultur, da er selskapet signifikant bedre på lønnsomhet, salg, innovasjon og omdømme, det er en lang liste med fordeler, sier hun.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Likestilling
  3. Rekruttering
  4. Arbeiderpartiet (Ap)
  5. Torbjørn Røe Isaksen

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Nå kan du satse sparepengene dine på selskaper med mange kvinner i ledelsen. Men er det lønnsomt?

  2. POLITIKK

    Røe Isaksen: Fantasiløst av Tajik å tro at en regel løser alle likestillingsproblemene

  3. NORGE

    Tajik: Bruk eierskapet til likestilling

  4. ØKONOMI

    Seks sjefer tjente over 10 mill. i fjor

  5. NORGE

    Studie: Kvoteringslov ga ikke flere kvinnelige toppsjefer

  6. DEBATT

    Meninger: Mannsdominans i de største selskapene er svært lik på tvers av land