Økonomi

Lunsjpausen som daglig lammer Oslo Havn

Når havnearbeiderne har spisepause, stopper virksomheten i havna opp. Det skjer seks ganger i døgnet. Ordningen er tariffestet.

Det er stille i havna under spisepausen.
  • Ulf Peter Hellstrøm

Denne uken har det brutt ut en full krangel mellom arbeidsgivere og havnearbeidere og deres LO-forbund om spisepausen i Oslo. Klimaet er forverret etter utspill i blant annet Aftenpostens debattspalter.

— Dette er verdens dyreste lunsj, sier havnedirektør Anne Sigrid Hamran i Oslo Havn om den felles spisepausen som lammer havnen flere ganger i døgnet.

Hun har sett seg lei på at gamle avtaler om en felles spisepause flere ganger i døgnet skal lamme arbeidet ved hennes havn, som er den største i Norge.

Sammen med andre havnesjefer, arbeidsgivere i NHO og KS samt rederier har hun skrevet et innlegg som kan leses her.

— Oslo Havn har lite å gå på, mener havnedirektøren.

Hun har sittet i jobben i rundt 10 år, og er opptatt av at havnen også virker som et miljøvennlig alternativ i kampen mot den voldsomme transporten på norske veier.

— Det krever at vi blir en så lav belastning som mulig i havnens nabolag. Der bor det mange mennesker som kan være plaget av støyen fra terminalene våre. Men hva skal vi gjøre når pausene bidrar til at lasting og lossing blir presset ut i de små nattetimer? spør Hamran.

Fillerister avtale

Hun er blant flere havnesjefer og arbeidsgivere som ønsker fortgang i endringene av tariffavtalene for havnearbeiderne.

Blant ingrediensene i krangelen som nå pågår, er hensynet til en effektiv drift av Oslo Havn, høye skifttillegg for tradisjonsbundne havnearbeidere samt støy om natten for beboere i nærheten av containerterminalen ved Ormsund.

Trivselen på jobben betyr mye for folk som oss, som står ute i all slags vær. Kuldegradene er kaldere her på kaien enn de fleste andre steder. Stig Skaug, klubbleder

Og i bakgrunnen skimtes sjøtransportens eksistensielle kamp mot veitransporten.

— Oslo Havn skal drive effektivt, men har intet å gå på hva gjelder areal, infrastruktur og utstyr. Bare kranene koster titalls millioner, bevilget av en kommune som har mer enn nok å bruke pengene innenfor andre sektorer, som skole, helse og omsorg. Hvordan kan vi i lengden forsvare at slik kapasitet ikke blir utnyttet godt nok?

Hamran mener at de felles spisepausene ikke lenger passer inn i et arbeidsliv der moderniseringen gir rom for døgnkontinuerlig drift av havnene.

- Tenk deg at du står i sikkerhetssjekken på Gardermoen, og så får du beskjed om at du må vente en halvtimes tid mens personalet spiser matpakken. Det går ikke i våre dager, sier Hamran.

Svar på tiltale

— Ikke tale om at dette er en dyr lunsj. Hvis arbeidsgiverne mener at vi skal jobbe kontinuerlig, må de være villig til å ansette flere folk, sier klubbleder Stig Skaug.

Stig Skaug er klubbleder for laste- og lossearbeiderne ved Oslo Havn.

Havnearbeiderne i Oslo sitter med matpakken i kantinen i ”Lille Eidsvoll” ved Ormsund. Bygget minner litt om Eidsvollsbygningen.Skaug er talsmann for de 35 laste— og lossearbeiderne som er organisert i LO-forbundet Norsk Transportarbeiderforbund.

En håndfull kolleger nikker når Skaug langer ut mot arbeidsgiverne.

Gammelt monopol

Laste- og lossearbeiderne holder sammen. Og de har dessuten et monopol, eller fortrinnsrett, på å laste og losse all frakt mellom skip og kaianleggene.

Når havnearbeiderne i samlet tropp åpner matpakken og snakker med Aftenposten om arbeidsforholdene og avtalene, skjer det lite i containerterminalen.

Kranfører Steven Dahl er blant dem som legger jobben opp etter havnearbeidernes pauser. Han sitter 25 meter over bakken og styrer den store kranen som plasserer containere fra enda en Rotterdam-båt nennsomt på kaien.

Han er i radiokontakt med to havnearbeidere med røde hjelmer på land og en havnearbeider som befinner seg om bord på båten. Laste- og lossearbeiderne har fortrinnsrett til denne lille, men livsviktige operasjonen mellom båt og kai.

Tett samspill

Kranføreren representerer bare en av yrkesgruppene og selskapene som jobber i et tett samspill for å holde hjulene i gang i Norges største havn. Her er inngangsporten fra sjøen til utallige bedrifter og andre kunder i hele østlandsområdet.

Ved containerterminalen ved Ormsund losses utallige tonn varer, ofte fra Asia via storhavnene i Rotterdam eller Hamburg. Her kommer vin, sykler fra Asia, kaffebønner eller juice-konsentrater

Nåtr havnearbeiderne tar pause, står det meste stille i containerterminalen ved Ormsund, som utgjør en stor del av Oslo Havn.

Når karene i røde hjelmer signaliserer at det er tid for pause, reiser kranfører Dahl seg opp og tar heis eller mange trappetrinn ned mot landjorden. Det er ingen vits i at han sitter på post når lossingen er lammet. Også i andre deler av terminalen senker roen seg. — Hva vil dere tape på å splitte opp spisepausen, slik at noen alltid er på jobb og kranene kan være i drift hele tiden?

— Arbeidsgiverne har forslått en endring som tilsynelatende gir oss en lønnsøkning for jobben på dagtid, men lavere samlet lønn likevel fordi vi skal jobbe mindre om kvelden og natten. Virkningen blir at vi skal jobbe mer for en lavere lønn, sier Skaug.

- Vi henger i hop som én og samme flokk. Trivselen på jobben betyr mye for folk som oss, som står ute i all slags vær. Kuldegradene er kaldere her på kaien enn de fleste andre steder.

— Og vi skal være tilgjengelig for jobb 24 timer i døgnet, syv dager i uken gjennom hele året, inkludert jul, påske og pinse, sier Skaug.

- Feilinformerer

Lederen for Norsk Havnearbeiderforening, Terje Samuelsen, mener at arbeidsgiverne feilinformerer når de i sitt debattinnlegg i Aftenposten skriver med bred penn at havnearbeiderne er tilbudt en lønnsøkning på 19 prosent for å gå over til delte spisepauser og dermed kontinuerlig jobb i havnen.

Les også

Full krangel om havnearbeidernes lunsj

— Regnestykkene deres gjelder lønnsforholdene på dagtid, mens virkningene er lavere inntekter for våre medlemmer på kvelden og natten. Nettovirkningen blir faktisk en lavere årsinntekt, sier Samuelsen. - Men er det riktig at havnearbeiderne tjener nærmere 600.000 kroner brutto i året?

— Noen av de yngre havnearbeiderne som gjerne bruker helger og netter for å tjene penger, kommer opp i slike nivåer, men få nå med at den faste, garanterte lønnen ligger rundt 350.000 kroner, sier Samuelsen.

I Transportarbeiderforbundet er man overrasket over utspillet fra havnedirektører, rederier og NHO samt kommunenes KS.

Partene skal diskutere tillempninger i tariffavtalene frem til hovedoppgjøret 2014, ifølge meglingsmannens skisse i fjor.