Panama Papers: Advokatfirmaet Mossack Fonseca legges ned

Advokatfirmaet i sentrum av dokumentlekkasjen Panama Papers stenger dørene, men vil fortsatt «kjempe for rettferdighet».

11,5 millioner lekkede dokumenter fra advokatfirmaet Mossack Fonseca la grunnlag for avsløringer over hele verden.

Det Panama-baserte advokatfirmaet hadde spesialisert seg på å opprette og administrere selskaper i skatteparadis. På kundelisten deres sto blant annet 12 statsledere, over 100 andre politikere og 29 milliardærer. Både Pakistans og Islands statsminister måtte gå av i kjølvannet av dokumentlekkasjen.

Nå er det også slutt for advokatfirmaet selv. Innen april skal alle Mossack Fonsecas kontorer være stengt for godt, ifølge en uttalelse som International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) har fått tilgang til.

– Omdømmefallet, mediekampanjen, den økonomiske kampanjen og de uriktige tiltakene fra Panamas myndigheter har forårsaket uopprettelig skade, heter det blant annet i advokatfirmaets uttalelse.

• 70 personer fra verdenseliten ble knyttet til Panama Papers: Se hele oversikten her

600 ansatte

Mossack Fonseca uttaler samtidig at det vil fortsette «å kjempe for rettferdighet» og samarbeide med myndigheter for å «vise at ingen forbrytelse er blitt begått».

Siden avsløringene i 2016 har firmaet fått bot i sitt viktigste skatteparadis og stengt flere av sine kontorer. Firmaet granskes av myndighetene i Panama og USA, og de to gründerne ble i fjor arrestert for tilknytning til verdens største korrupsjonssak.

Advokatfirmaet har hatt mer enn 40 kontorer over hele verden. I 2013 hadde det 600 ansatte og fakturerte for mer enn 320 millioner kroner.

• Les også: EU svartelister 17 skatteparadiser etter Panama Papers

«Sammen skapte vi et monster»

Mossack Fonseca hadde sin oppstart i 1986. Da fusjonerte Ramón Fonseca sitt lille advokatfirma med et annet lokalt firma drevet av Jürgen Mossack. «Sammen skapte vi et monster», har Fonseca tidligere uttalt.

Som følge av Panama Papers har myndigheter på fire kontinenter hentet hjem nær 4 milliarder kroner fra personer og selskaper med utenlandsformuer det ikke var skattet av.