Norge skyter fart. Kjøpeglade forbrukere gir flere jobber
OSLO/ALTA (Aftenposten): Norsk økonomi er i ferd med å hente seg inn etter nedturen i oljen. Kjøpeglade forbrukere leder an på veien mot bedre tider.
– Nå har vi rundt 70 skiferdrivere i arbeid her, men vi kunne hatt 100 til 150. Målet vårt er å doble omsetningen innen tre til fem år, forteller styreleder John Vegar Holten i Alta Skiferbrudd.
Det mangler ikke optimisme og fremtidstro i Alta. Det går unna høyt i nord og det går fortere i norsk økonomi.
Veksten i produksjon, jobber og forbruk er høyere enn på mange år, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Kraftig vekst i norsk økonomi i andre kvartal
Den skarpe lyden av metall mot stein fyller den friske sommerluften i Bossekop utenfor Alta sentrum.
Noen sekunder med hammer og meisel tar det å skille skiferlagene fra hverandre. Frem fra støvet kommer en lett glitrende, jevn og litt ru overflate.
70 prosent av altaskiferen selges i Norge, mens 30 prosent går til eksport. Både i Norge og Europe er det bedre tider, til glede også for Alta Skiferbrudd.
Snur til bedre tider
Norsk økonomi har økt farten.
– De kraftigste utslagene fra nedturen i oljenæringene er over. Forbrukerne ser lysere på fremtiden og bruker mer penger. Dette er meget viktig for å dra opp farten i norsk økonomi, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i meglerhuset DNB Markets.
Hun sier selv små endringer i det private forbruket gir relativt store utslag i økonomien.
Tallene viser at veksten i husholdningenes forbruk doblet seg fra 1. til 2. kvartal i år. I tallrekkene må en over fire år tilbake for å finne en høyere kvartalsvekst i det private forbruket.
Høyeste vekst siden prisfallet
I en tradisjon med meget nøktern ordbruk, men med autoritet som landets offisielle tallprodusent, skriver SSB om en «moderat» oppgang i økonomien i 2. kvartal.
Tallene viser at produksjonsveksten i Fastlands-Norge tar seg opp.
- Veksten har ikke vært så høy siden 2. kvartal i 2014, som var like før oljeprisen falt.
- For å finne to kvartaler etter hverandre med sterkere vekst må en tilbake til de to siste kvartalene i 2013.
Valgkamptema
Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen ser at tallene er bedre enn før.
– Det er bra og som forventet. Vi har den sterkeste jobbveksten på 2,5 år. Alle er enige om at det er godt nytt.
– Går det så bra at det skaper krøll i Arbeiderpartiets valgkamp?
– Det er irrelevant. Alle tegn til lysning er bra, sier hun.
Men selv om tallene er bedre enn før, er de fortsatt «svake tall» etter Marthinsens syn.
– Befolkningen vokser sterkere enn sysselsettingen. Andelen i jobb synker. Arbeidsledigheten er 25 prosent høyere enn for fire år siden, sier hun.
Hun peker på at lønnstagerne har gitt sitt bidrag til at bedriftene nå går bedre.
– Realinntekten til lønnstagerne har sunket. Da er det umusikalsk av Regjeringen å takke dem ved å gi skattekutt til de fem prosent rikeste, sier hun.
Vekst i antall jobber
Det mest brutale utslaget av oljenedturen er de mange som har mistet jobben de siste årene.
Fra 1. til 2. kvartal i år steg sysselsettingen med 0,4 prosent. Dette er den høyeste veksten i antall personer i jobb siden 1. kvartal 2014.
Siden i fjor sommer er det skapt knapt 24.000 nye jobber. Nye jobber vil sammen med antallet nye som melder seg på jobbmarkedet bestemme utviklingen i ledigheten.
Ledigheten har ikke sunket så mye gjennom 2017. Den har ligget stort sett stabilt rundt 4,4 prosent de tre siste kvartalene.
Den er fortsatt høy etter norske forhold, men likevel markert lavere enn i de tre første kvartalene i fjor da den lå rundt 4,9 prosent.
Mørke skyer også
Alt er ikke rosenrødt i norsk økonomi. Investeringene i den private delen av økonomien på fastlandet vokser mye svakere enn før.
Økte investeringer er det ultimate økonomiske beviset på sterkere fremtidstro.
– Vi venter fortsatt på at bedriftene på fastlandet skal øke sine investeringer. Når flere nå har fått seg jobb, venter vi at dette vil slå ut i økte investeringer også i næringslivet i årene fremover, sier sjeføkonom Haugland.
Drahjelp fra svenskene
Eksporten av tradisjonelle varer har ligget stort sett flatt de siste to årene, regnet i milliarder kroner.
Volumet falt kraftig i fjor, men svakere kronekurs har gjort at bedriftene har fått like mange kroner inn i kassen som før.
Haugland liker å se på volumveksten i eksporten fordi det forteller noe om etterspørselen etter arbeidskraft. Den veksten har vært god i første halvår.
– Etterspørselen fra utlandet ser ut til å ta seg opp. Det stemmer godt med bildet av at pilene peker oppover i Sverige og eurosonen, som er våre viktigste handelspartnere, sier hun.
Torsdag kom også SSB-tall rapportert inn via oljeselskapene for planlagte investeringer. De viser at fallet i investeringene i år blir mindre enn tidligere antatt.
Nye tider i Alta
Jernbanetorg, flyplasser, gågater og ikke minst hustak over store deler av Norge og resten av Europa er dekket med stein fraktet fra Finnmark.
– Jeg trenger ikke å gå på treningsstudio, jeg, sier Magomed, mens han klinker til for å spalte skiferen. Han kom som tsjetsjensk flyktning i 2001.
– Du trenger ikke etternavnet mitt. Det er ingen andre Magomed i Alta, sier han på klingende Alta-dialekt.
Styreleder Holten bygger opp skiferbedriften.
– Vår største utfordring er at vi bor lengst unna alt. Likevel har vi investert 40 millioner kroner her den siste tiden, sier han.
Alta Skiferbrudd sliter med å få tak i folk til å jobbe i skiferbruddet – av mange årsaker.
– Ungdommen vil ut og tjene penger med én gang, og de har litt andre krav til arbeidsplassen. Før gikk vi på do i snøen. Det får du ikke ungdommen til å gjøre i dag. Nå må vi ha vann, avløp og garderober.
