— Elefant!

Sjelden har vel noen jublet høyere når de oppdager det store dyret avbildet på et kort. Elefanten er stor. Og det motsatte er jo liten, som en mus, resonnerer Mohammad (6) fornøyd og kikker ned på bingobrettet sitt. Her mangler det bare én brikke. Hvilken? En mus, selvfølgelig.

Motsatte begreper er dagens tema for de fem elevene som starter dagen litt tidligere enn de andre. Ressurslærer Else Devold møter dem i skolegården mens det fortsatt er vintermørkt, og sørger for at alle blir med opp på leserommet. Her får de intensiv norskopplæring i små grupper hver eneste morgen i åtte uker.

- Morsmålet er helt avgjørende

Terje Andersen er rektor for barneskolene Tøyen og Vahl. Her dominerer elever med et annet morsmål enn norsk. Rektor anslår at de har barn fra 40 nasjonaliteter. Slik har det vært i mange år.

Hvordan legger de opp undervisningen? Hva kreves av læreren? Hvordan går det med de minoritetsspråklige elevene? Og hva venter skolene i landets kommuner, nå når det kommer ekstra mange som ikke kan språket, men som skal inn i skolen?

Det er umulig å putte alle i én, stor sekk, men felles for alle er at ressurssituasjonen i hjemmet som oftest er avgjørende for hvor raskt de lærer seg et nytt språk, konkluderer lærer Else Devold.

I gangen på Tøyen skole ønskes elevene velkommen på 36 forskjelilge språk. - Det er kjempeforskjell på dem som kommer med et godt morsmål og de som ikke gjør det. Det er helt avgjørende for hvor godt de lærer seg norsk, sier ressurslærer Else Devold.
Ingar Storfjell

Noen snakker litt norsk og behersker morsmålet ypperlig. Andre sliter med begge deler. Noen kom fra Somalia for noen uker siden. Andre er født og oppvokst i Norge.

— Vi har barn fra ressurssterke somaliske familier som er både to- og trespråklige. Alt dette avhenger jo av om du har levd i Norge eller i en flyktningleir. Det er kjempeforskjell på dem som kommer med et godt morsmål og de som ikke gjør det. Det er helt avgjørende for hvor godt de lærer seg norsk.

Jenter gjør det bedre enn gutter

I Norge bor det personer fra 222 ulike land.

Ved inngangen til 2015 hadde i overkant av 15 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn. 669 400 personer var innvandrere og 135 600 var født i Norge med to innvandrerforeldre.

Dette er mer enn dobbelt så mange som for ti år siden og tolv ganger så mange som i 1970, ifølge en SSB-rapport fra i fjor sommer, hvor Kristin Egge-Hoveid og Toril Sandnes ser nærmere på hvordan det går med innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre når det gjelder utdanning, arbeid og samfunnsdeltagelse.

Hovedtrekkene når man ser på utdanning kan oppsummeres slik:

•Jenter gjør det bedre enn gutter.

•Elever uten innvandrerbakgrunn gjør det best, foran norskfødte med innvandrerforeldre.

•Innvandrerelever kommer dårligst ut.

•Elever med bakgrunn fra EU etc. gjør det bedre enn elever med bakgrunn fra Afrika og Asia etc.

•Norskfødte jenter med bakgrunn fra EU etc. får de aller beste resultatene, også bedre enn jenter uten innvandrerbakgrunn.

•Forskjeller mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever kan langt på vei forklares ved forskjeller i foreldres utdanning.

Bildet er imidlertid komplekst, og det er enorm variasjon innad i gruppene. Det kommer vi tilbake til.

Kan «hverdagsnorsk» – sliter med begreper

Å jobbe med begrepsopplæring, er ikke noe nytt. Men på Tøyen har de, i likhet med rundt 60 andre skoler i Oslo, begynt å bruke noe de kaller NISK (Norsk intensivt språkkurs). Dette er et opplegg som er utviklet av PPT-tjenesten.

— Mange lærer seg det man gjerne kaller «hverdagsnorsk», men så sliter de når de mangler begreper og preposisjoner. De kan bli bedt om å skrive navnet sitt øverst på et ark. Da forstår de at de skal skrive navnet sitt på arkvet, men skjønner ikke hva «øverst» betyr og skriver navnet sitt midt på, sier Else Devold.

Hun var skeptisk til opplegget i starten. Blir det ikke kjedelig med bilder, bingo og lotto hver eneste dag?

— Men hvis elevene skal konsentrere seg om ordene, trenger det ikke skje så mye rundt. Jeg har jobbet i skolen i 25 år, men først de siste årene har jeg virkelig sett hvordan jeg skal lære dem godt norsk. Vi har hatt teorien, men det handler om hvilke strategier de skal ha for å lære seg norsk. Nå har jeg lært meg å lære bort lærestrategier.

I små grupper lærer Tøyen-elevene nye ord og begreper. Assistent Helle Fladen avslutter dagens seanse med å leke «Kims lek» med 1. klassingene Anushreya (f.v.), Anas, Abdirahmaan og Zainab.
Ingar Storfjell

Og barna synes det er gøy.

— Foreldre har fortalt meg at når barna kommer hjem og skal fortelle hva de har gjort på skolen så sier de: «Vi spiller bingo med Else, vi!».

Norske gutter med lavt utdannede foreldre sliter mest

Bryter man SSB-tallene ned på kjønn, landbakgrunn og alder ved ankomst til Norge, finner forskerne blant annet at norskfødte jenter med innvandrerforeldre gjør det bedre enn gutter uten innvandrerbakgrunn i alle fag bortsett fra matematikk og gym.

I tillegg er det gjort et poeng av at innvandrergutter med lavt utdannede foreldre kommer likt ut med gutter uten innvandrerbakgrunn med lavt utdannede foreldre. Norskfødte gutter med lavt utdannede innvandrerforeldre gjør det bedre enn begge disse gruppene.

En av forfatterne bak rapporten, Kristin Egge-Hoveid, sier at mye forskning kan tyde på at dette kan skyldes et spesielt «innvandrerdriv», et ønske om at barna skal gjøre det bra på skolen. I tillegg kan de lavt utdannede som er oppvokst i Norge i dag, og som har barn i skolealder, være en mer selektert ressurssvak gruppe, tror Egge-Hoveid.

— Gutter uten innvandrerbakgrunn med lavt utdannede foreldre ser ut til å vel så store utfordringer i skolen som innvandrergutter.

Om man kommer til Norge før eller etter skolealder, ser ikke ut til å ha så mye å si, men forskerne finner at det kan ha betydning å komme før 2-4-årsalderen.

«At det å være i barnehagealder ved ankomst ser ut til å ha såpass stor betydning for å fullføre videregående, kan antyde at sosialisering og språktrening i årene før man starter på skolen, har stor betydning for å klare seg godt i skolen», står det i SSB-rapporten.

Mestring og engasjement

De kan for eksempel ord som bil, hund, sokk, mamma, hest og fly, men forstår de at hund og hest begge tilhører kategorien dyr, mens bil og fly tilhører kategorien kjøretøy?

Ikke nødvendigvis.

Hvis man har de overordnede kategoriene på plass, er det lettere å finne frem det riktige ordet når du skal skrive eller snakke. Hvis ikke må du jo lete gjennom absolutt alle ordene du kan. Det kan bli slitsomt og det er lett å gi opp, forteller Devold. Da blir elevene tause.

Ressurslærer Else Devold starter dagen litt før sammen med Dana (6) og Zahraa (6). På Tøyen jobber de med begrepsopplæring hver eneste dag før den <i>egentlige</i> skoledagen begynner.
Ingar Storfjell

Hun er også opptatt av at elevene lærer seg å vente på tur, sitte stille og følge med selv om det skjer noe på bordet ved siden av og ikke minst kjenne på følelsen av mestring. Slik kan elever med et dårlig språk bli fremoverlente og engasjerte, ikke trekke seg unna og gi opp, forteller hun.

Startet med nytt program i 2014

I 2011/2012 ble språkkartleggingsverktøyet NSL (Norsk som læringsspråk) utarbeidet i Oslo. Walter Frøyen, avdelingsdirektør for PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) og spesialskoler, forteller at de også ønsket å lage en språkpakke slik at lærerne har noe helt konkret å jobbe med. Slik ble NISK til.

— Det handler om grunnleggende begrepsopplæring, og det finnes jo allerede mange gode tiltak og metoder. Det vi har gjort, er å lage en helt egen systematikk og knytte det mest grunnleggende til innhold i læreplanen.

- Men lærerne vet vel hvordan de jobber med det fra før?

— Jo, men i en travel hverdag gjelder det å få systematikk i det, og dette er noe vi har prøvd ut og som vi vet virker. I tillegg får elevene et likt tilbud uansett hvor i byen de bor og hvem de har som lærer.

Det startet som et pilotprosjekt på fire skoler i 2014 og etter to revideringer er opplegget nå ute i rundt 60 Oslo-skoler.

- Hvordan vet dere at det virker?

— Vi kartlegger barna før og etter og ser at de har ganske stor språklig fremgang. Det er barna som har det svakeste språket som har aller størst fremgang. Det betyr at vi har truffet riktig. Sideeffekten er mer engasjerte elever som bruker språket aktivt.

Et av suksesskriteriene er mestringsfølelsen. Og nå går jungeltelegrafen, ifølge Frøyen.

— Vi har 1700 skolestartere hvert år som ikke kan norsk godt nok. Vi skal sikre at alle får den første inngangsbilletten. Et åtte uker intensivt kurs er ikke nok, og jeg forventer ikke at innsatsen på NISK revolusjonere hele Osloskolen, men de får en kickstart, mener han.

Landbakgrunn spiller inn

Ser man på innvandrernes landbakgrunn, kommer innvandrere fra Tyskland, Filippinene og Afghanistan ut over snittet, mens elever med bakgrunn fra Thailand, Somalia og Irak oppnår færrest grunnskolepoeng.

Blant norskfødte med innvandrerforeldre, er det elever med bakgrunn fra Vietnam, India, Sri Lanka og Bosnia-Hercegovina som får de beste resultatene, og både gutter og jenter med bakgrunn fra disse landene oppnår høyere poengsum enn gutter og jenter uten innvandrerbakgrunn.

I SSB-rapporten er ikke disse forskjellene kontrollert for kjennetegn hos foreldrene, eller andre bakgrunnsvariabler.

«Men flere studier har som nevnt funnet at landbakgrunn i seg selv har betydning for skoleprestasjonene», skriver forskerne.

Det er pekt på ulike forklaringer på hvorfor det er slik. Barnas barnehageerfaring, foreldres språkferdigheter og oppfølging av skolegang samt den enkeltes migrasjonshistorie kan spille inn.

— Pedagogisk krevende

Å gi et enkelt svar på hvordan er det å være lærer i en klasse hvor mange sliter med språket, er vanskelig, synes Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, og påpeker at noen har bodd i Norge i mange år mens andre kommer som analfabeter i ungdomsskolealder.

— Men det er klart det er pedagogisk krevende for lærere å ha en eller flere elever i klassen med svake språkferdigheter, og hvis du ser på geografien i Norge er det ulik kompetanse hos lokale skolemyndigheter når det kommer til å følge opp lærerens praktisering.

For at barna skal få et likeverdig tilbud, må det være tett oppfølging, noe som innebærer god lærertetthet, mener Handal.

Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet.
Cornelius Poppe, NTB Scanpix

— Og viktigst av alt er kanskje at lærerne har kompetanse i annetspråkspedagogikk. I hvilken grad lokale myndigheter har bygget opp en slik annetspråkspedagogikk, tror jeg er veldig ulikt.

Også Handal påpeker at begrepsforståelsen er avgjørende.

— Endel lærere forteller at de avdekker at elever bruker begreper de kanskje ikke helt forstår, og jo lenger ut i utdanningsløpet ditt du kommer, jo mer avhengig er du av å virkelig forstå begrepene.

Satser på små klasser med 20 elever

Rektor Terje Andersen konkluderer med at den særskilte norskopplæringen, som mange av hans elever har krav på, er den «ordinære opplæringen» på hans skoler. Språk og begreper må læres i alle timer, ikke kun i norsktimen.

Noen får også hjelp på morsmålet, på Tøyen har de lærere som behersker urdu, polsk, tyrkisk og somali. Men det gis ikke lenger morsmålsopplæring.

— Teorien er jo at for å lære deg godt norsk så må du være trygg på morsmålet ditt. Vi har mange elever som hverken er trygge på morsmålet sitt eller på norsk, og vi har opp imot 50 forskjellige språk på skolen. Vi har selvsagt ikke kapasitet til på noen måte å dekke det behovet vi gjerne skulle ha dekket.

Andersen er opptatt av å gi elevene, spesielt de yngste, undervisning i små grupper.

— Selv om mye forskning sier at klassestørrelse ikke har noe å si, så satser vi på små klasser med 20 elever, en lærer og en assistent. I vårt miljø tror jeg absolutt små klasser er det beste.

Ser det på blikket når barna knekker koden

Ressurslærer Devold sier hun «ser det på blikket» når barna knekker en kode. Og det er mange solskinnshistorier.

En 6 år gammel jente fra Nepal hadde nettopp flyttet til Norge og gråt hver dag på skolen. Hun forsto ikke hva de andre sa. De forsto ikke henne.

Så ble hun tatt ut av undervisningen en halvtime hver morgen. Her lærte hun flere og flere norske ord.

Else Devold kaller jenta en «drømmeelev» Oppvakt, lærevillig, skarp. Men hun manglet språket. Så løsnet det. Jenta løftet blikket, deltok, smilte. I motsatt fall spisser de blyanten. Går på do. Finner på andre ting.

Rektor Terje Andersen anslår at de har barn fra 40 nasjonaliteter og opp imot 50 forskjellige språk på Tøyen. Han er opptatt av å gi elevene, spesielt de yngste, undervisning i små grupper.
Ingar Storfjell

Devold har tro på den systematiske begrepsopplæringen hun leder på Tøyen.

– Det gikk opp et lys for meg. Og nå spiller jeg bingo og lotto fem ganger i uken.


Kan lære norsk på nett

Det kom 8284 asylbarn i skolealder til Norge i løpet av 2015 og januar 2016. Denne uken åpnet en ny nettportal (skolekassa.no) som skal gjøre det enklere for asylbarn å lære norsk og andre fag. Det er Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) som har samlet læringsressurser til bruk for familier, enkeltelever og de som jobber med opplæringstiltak i mottak og innføringstilbud i skolen.

— Mange har vært uten skoletilbud lenge, og har behov for å komme i gang med et vanlig liv med læringsaktiviteter og andre aktiviteter som barn er opptatt av og har behov for. Mange av barna vi har møtt og kjenner til er veldig skolemotiverte, sier senterleder Sigrun Aamodt.

Hun forteller at NAFO har et nettverk med skoler de samarbeider med i alle fylker. Mange kan bidra og vise til gode eksempler i opplæring av nyankomne elever, mener Aamodt. Ifølge Aamodt er et godt utviklet førstespråk veldig viktig. Et godt utviklet begrepsapparat på morsmålet gjør det lettere å lære et nytt språk. Da skal man «bare» lære nye ord på noe man allerede har kunnskap om. Dette gjelder særlig når det gjelder å tilegne seg fag og lesing og skriving.

- Hva vet vi om hvordan norskopplæringen fungerer ute på skolen?

— Det kan være forskjellig ut fra antall elever hvordan man organiserer norskopplæringen. Mange steder foregår den særskilte opplæringen i helt ordinære klasser. Elevene i en klasse kan ha svært ulik bakgrunn. Samhandling i et fellesskap fremmer læring, og når det gjelder norskopplæring av nyankomne minoritetsspråklige elever, vil muntlighet og varierte aktiviteter knyttet til måter å uttrykke seg muntlig og skriftlig på være av betydning.

Noen kommuner har valgt å følge læreplanen i grunnleggende norsk, mens andre følger den ordinære norskplanen, sier Aamodt og legger til:

— Det viktigste er lærerkompetansen og forståelse av hva som er den beste tilretteleggingen.