Økonomi

Ekspertgruppe: Koronatiltakene koster økonomien 24 milliarder kroner pr. måned

To tredjedeler av fallet i norsk økonomi den siste tiden skyldes nasjonale smitteverntiltak, ifølge ekspertgruppen.

Den samfunnsøkonomiske ekspertgruppen ledes av økonomiprofessor Steinar Holden. Tirsdag ble den første rapporten offentliggjort. Vidar Ruud / NTB scanpix

  • Hanne Christiansen
    Journalist
  • E24

Et fagutvalg ledet av økonomiprofessor Steinar Holden har de siste to ukene vurdert de samfunnsøkonomiske kostnadene av regjeringens krisetiltak.

Tirsdag ettermiddag ble rapporten offentliggjort.

Der kommer det frem at gruppen anslår at de samlede realøkonomiske kostnadene av de nåværende tiltakene er rundt 24 milliarder kroner pr. måned.

Gruppen anslår at smitteverntiltakene samlet sett har ført til en nedgang i aktivitet i den norske økonomien tilsvarende rundt 9 prosent av BNP for Fastlands-Norge.

Ekspertgruppen anslår at de negative konsekvensene kan vare i mange år etter at smitteverntiltakene er opphevet.

«De langvarige negative virkningene vil trolig forsterkes jo lenger vi har de omfattende smitteverntiltakene», heter det i rapporten.

Brems-scenario langt mindre kostbart

Tirsdag ble det klart at barnehager åpner igjen 20. april, og at 1.–4. skoletrinn åpner 27. april. Også hytteforbudet oppheves.

Rapporten utgjør en del av grunnlaget regjeringen har brukt for å bestemme seg for hvilke tiltak som avvikles og hvilke som forlenges.

Ekspertgruppen har vurdert kostnadene av smittevernstrategiene som Folkehelseinstituttet (FHI) har lagt frem.

Beregningene viser:

  • Kostnaden for «brems»-strategien (de strengeste tiltakene, som skolestenging, avvikles, mens forbud mot store arrangementer og enkelte andre tiltak opprettholdes): 68 milliarder kroner i form av redusert verdiskapning i 2020
  • Kostnaden for «slå-ned»-strategien (forlengelse av strenge tiltak i tre måneder): 110 milliarder kroner i form av redusert verdiskapning i 2020
  • Kostnaden for «slå-ned-hold-nede»-strategien (videreføring av strenge tiltak i seks måneder eller lenger): 186 milliarder kroner i form av redusert verdiskapning i 2020

Gruppen advarer videre om at den kraftige lavkonjunkturen som trolig vil følge etter «slå-ned-hold-nede»- scenario, vil medføre store negative ringvirkninger på sikt.

De neste ti årene anslår gruppen at «brems»-strategien vil redusere gjennomsnittlig BNP per år med 2 prosent. I «slå-ned-hold-nede»-strategien anslås reduksjonen til om lag 4 prosent per år.

«Selv om det er betydelig usikkerhet om alle tallene i dette regnestykket, synes det likevel klart at det samlede tapet ved et slå-ned-hold-nede-scenarioet langt overstiger de samfunnsmessige tapene ved en brems-strategi», heter det i rapporten.

Statsminister Erna Solberg sa tirsdag at hun vil fortsette på samme strategi som tidligere.

– Vårt mål er fortsatt å slå ned koronaviruset, sier hun.

Høyere pris i leveår

På usikkert grunnlag har gruppen også beregnet at det vil være i overkant av 85.000 flere tapte statistiske leveår med en «brems»-strategi enn med en «slå-ned-hold-nede»-strategi.

Verdien på disse anslås å utgjøre omlag 120 milliarder kroner, heter det i rapporten. Beregningen er basert på verdsettingen av statistiske liv i Finansdepartementets rundskriv R-109/14.

Dette er faggruppens anslag over tapte leveår ved de ulike strategiene. Skjermdump

Nedgangen skyldes hovedsakelig nasjonale tiltak

Ifølge rapporten viser foreløpige tall at:

  • Aktivitetsnivået i økonomien målt ved BNP for Fastlands-Norge har falt med 15 prosent fra februar til inngangen av april.
  • Arbeidsledigheten steg fra 2,3 prosent til 10,4 prosent i mars.

Om lag en tredjedel av fallet i norsk økonomi skyldes internasjonale forhold, først og fremst koronaepidemien og smitteverntiltak i andre land, samt nedgangen i oljeprisen.

De resterende to tredjedeler skyldes innenlandske forhold, i hovedsak knyttet direkte til smitteverntiltakene, men også ved at folk holder seg hjemme og handler mindre.

Les også

Myndighetene ba om en analyse av de økonomiske konsekvensene av å holde folk hjemme. Så fattet de beslutningen uten å vente på svar.

Legger frem to hovedalternativer

I rapporten tar ekspertgruppen forbehold om at det er mye usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget, for eksempel knyttet til effekten av ulike tiltak på smittespredningen.

Gruppen skriver at ders beregninger tyder på at det er to aktuelle hovedalternativer:

  1. Videreføre en «slå-ned»-strategi i relativt kort tid, for å få mer kunnskap om mulighetene til å holde epidemien nede med testing, smittesporing og færre av de generelle restriktive tiltakene.
  2. Gå over til en «brems»-strategi, som begrenser smittespredningen innenfor kapasitetsgrensene i helsevesenet.

Holden: Bedre nå enn da rapporten ble skrevet

Tirsdag sier professor Steinar Holden til VG at lavere reproduksjon av smitte trekker i retning at det er riktig å lempe på de strenge restriksjonene allerede fra slutten av april.

– Da vi leverte rapporten i forrige uke, baserte vi oss på en smittespredning på 0,9, men anbefalte likevel noen lettelser. Med det siste anslaget på 0,7, er det enda større grunn til å vurdere lettelser, sier Holden.

– Vi er altså på et bedre sted nå enn da rapporten ble skrevet. Da er det fortsatt håp om å kunne slå ned smitten uten for store skadevirkninger på økonomien, legger han til.

Han mener at lettelsene bør skje gradvis.

– Men jeg vil likevel tilrå at man fortsetter å gå forsiktig frem, slik regjeringen nå har planlagt, sier han.

Les også

Er gevinsten av sparte liv stor nok til å forsvare et nedstengt Norge? SSB-forskere har funnet et svar.

Rammer ulikt

I rapporten kommer det også frem at de økonomiske belastningene rammer veldig ulikt. Særlig utsatte grupper og yngre vil bære en større del av kostnaden enn andre.

«Grupper som rammes, særlig blant unge, vil kunne få lavere inntekt gjennom livet som følge av mindre læring, redusert deltagelse i arbeidslivet dersom den akutt høye ledigheten vedvarer og de varige konsekvenser isolasjonen medfører», heter det i rapporten.

SSB-forskere med egen rapport

En gruppe forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) har denne uken publisert en egen samfunnsøkonomiske analyse. Denne gruppen anbefaler kort prosess og strenge tiltak for å eliminere koronaviruset.

De vurderer at gevinsten av sparte leveår mer enn oppveier de store økonomiske kostnadene.

– Vår konklusjon er at resultatene støtter bruken av strenge tiltak som prøver å utrydde viruset i løpet av få måneder. Konklusjonen styrkes jo mer sannsynlig det er at det kommer en vaksine i løpet av to år, sier SSB-forskerne Geir Bjertnæs og Erling Holmøy.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. VERDEN

    Smitten sprer seg: Det kan bli flere røde enn grønne land i Europa

  3. NORGE

    Utviklingen i hovedstaden gjør helsedirektøren urolig: – Oslo blir lett et episenter

  4. NORGE

    Koronavaksine på markedet om drøyt fire måneder

  5. NORGE

    Ikke lenger nødvendig med legevurdering for å få koronatest

  6. DEBATT

    Den plutselige smitteoppblomstringen i Oslo kom uventet på oss