Økonomi

Siv Jensen tjener mer på Wall Street enn i Nordsjøen

Hva skal vi leve av etter oljen? Svar: renter og aksjeutbytte fra verdens børser. Slik vi alltid har gjort.

Finansminister Siv Jensen eier for en stund Oljefondet på vegne av oss alle. Neste år tjener staten mer på børsene enn i Nordsjøen. Foto: Morten Uglum

  • Sigurd Bjørnestad

Neste år venter staten å tjene mer på renter og aksjeutbytte enn på utvinningen av olje og gass på norsk sokkel.

I statsbudsjettet 2020 gir Finansdepartementet anslag over alle sine inntekter og utgifter. De viser for neste år, gitt mange forutsetninger:

  • Staten regner med å tjene netto 245 milliarder kroner i oljeinntekter fra utvinningen på sokkelen.
  • Anslaget for aksjeutbytte og renteinntekter i Oljefondet og Folketrygdfondet er anslått til drøyt 251 milliarder kroner. Oljefondet står for nesten alt av dette.

Det vil si: Wall Street blir neste år viktigere for statens inntekter enn det som skjer i Nordsjøen.

Begge anslagene bygger imidlertid på to svært usikre størrelser: Oljeprisen og aksjemarkedene. De kan bevege seg slik at forholdet mellom Wall Street og Nordsjøen blir snudd til det motsatte.



Les også

Regjeringen kutter bruken av oljepenger med 2,6 milliarder

Les også

Statsbudsjettet for 2020 drukner i oljepenger

Inntektene tok et svalestup

2020 kan bli det tredje året i oljehistorien at renter og utbytte er viktigere for staten enn oljeinntekter fra sokkelen. Slik var det også i 2016 og 2017 etter at oljeprisen falt kraftig et par år tidligere.

Da oljeprisen falt, tok de årlige inntektene fra borehullene et svalestup nedover, før de kom kraftig opp igjen i fjor.

Fra bakken til børsen

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i meglerhuset SpareBank1 Markets har fulgt med på dette lenge.

– Veksten i inntektene fra Wall Street er uttrykk for at Norge flytter sin formue fra olje i bakken til formue på børsene. Fordelen med den siste er at den gir en langt mer stabil løpende avkastning i kontantinntekter, sier han.

Men det svarte gullet på sokkelen er opprinnelsen til børsformuen. Norge er nå nær en ny topp i utvinningen av olje og gass. Etter Finansdepartementets tall blir toppen nådd i 2023.

Deretter går det jevnt nedover. I 2050 er utvinningen av olje og gass, ifølge departementets tall, halvparten av den ventede utvinningen i år.

Lever ikke av oljeinntekter

Andreassen er ikke uten videre bekymret for at oljeinntektene fra sokkelen vil falle på lang sikt.

Han skiller mellom inntjening fra Nordsjøen og bruk av oljepenger på statsbudsjettet.

– Det er ikke inntektene fra Nordsjøen vi som finansierer dagens norske velferd. Alle statens oljeinntekter er satt rett inn på Oljefondet. Vi bruker en evigvarende avkastning av de oljepengene vi har spart. Vi bruker ikke de løpende oljeinntektene, sier han.

«En genistrek»

Andreassen mener handlingsregelen for å bruke oljepenger en genistrek.

– Den skiller bruken av fondsavkastningen fullstendig fra de løpende oljeinntektene, sier han.

– Så hva skal vi leve av etter oljen?

– Vi har aldri levd av oljen, i alle fall ikke staten. Vi har levd av avkastningen i Oljefondet, og den vil være med oss til evig tid. Derfor er det i stor grad et irrelevant spørsmål, sier han.

Han oppsummerer:

– Selv uten en eneste ekstra krone i friske oljeinntekter vil Oljefondet være like stort. Ingen andre land kan finansiere hver sjette utgiftskrone med evigvarende kapitalinntekter.

Inntekt med lite arbeid

Inntekter fra Wall Street har en annen fordel fremfor inntekter fra Nordsjøen: De krever lite arbeidskraft. For å skaffe inntektene i Oljefondet er det nok med rundt 600 ansatte i Norges Bank.

– For å skaffe oss inntektene fra sokkelen er det behov for mye kapital og tusenvis av ansatte. Når Nordsjøen er tom og Oljefondet fullt, vil vi ha mange smarte hoder som kan brukes til noe annet. Selvsagt vil det kreve store omstillinger, men det er et dynamisk næringsliv alltid er utsatt for, sier Andreassen.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2020

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Aksjer på Wall Street er Norges fremtidsnæring

  2. ØKONOMI

    Ikke siden OL på Lillehammer har staten hatt et slikt underskudd

  3. ØKONOMI

    Han har rundet 10.000 mrd. Derfor anbefaler han to innpust.

  4. ØKONOMI

    Sanner vil ikke verne Oljefondet mot korona

  5. ØKONOMI

    Krisepakker, kriselån og kontantstøtte: Slik dekkes gapet på 201 milliarder kroner

  6. POLITIKK

    Oljen smører det norske statsbudsjettet og spyr ut klimagasser. Samtidig.