Økonomi

Kiwi og Rema må betale ulik pris for pizza hos Orkla. Det trenger ikke være lovbrudd.

Onsdag la Konkurransetilsynet frem sin kartlegging av innkjøpsbetingelsene de tre dagligvarekjedene har hos leverandørene. Tirsdag gjennomførte tilsynet razzia og bevissikring hos leverandøren Orkla og dagligvarekjeden Norgesgruppen.

Orkla selger Grandiosa til dagligvarekjedene. Sannsynligvis betaler de ikke det samme. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

Her er fem spørsmål og svar om konkurransen der du kjøper maten.

1. Hvem er omfattet av undersøkelsen?

Konkurransetilsynets undersøkelse av leverandørpriser omfatter de tre store dagligvarekjedene Norgesgruppen, Coop og Rema 1000. De har nesten hele markedet.

Norgesgruppen er størst og har kjedene Kiwi, Meny, Spar og Joker. Coop har kjedene Extra, Matkroken og tre butikk-kategorier under merkenavnet Coop. Rema 1000 er bare Rema.

De tre kjedene kjøper inn dagligvarer fra ulike leverandører. I tilsynets undersøkelse er i alt 16 leverandørene tatt med. Blant disse er Tine, Orkla, Nortura, Ringnes, Coca-Cola og Mondelez som eier Freia.

I norsk dagligvarenæring er konsentrasjonen større, prisene høyere og vareutvalget mindre enn i våre naboland. Derfor er bransjen i søkelyset.

  • Her kan du lese Konkurransetilsynets rapport.
Les også

Konkurransetilsynet: Overrasket over de store prisforskjellene

Les også

Konkurransetilsynet har hatt Lilleborg i kikkerten lenge

Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

2. Hva har Konkurransetilsynet gjort?

Tilsynet har fått tilgang til prisene de tre kjedene betaler for varer fra de 16 leverandørene. Dette er meget sensitiv informasjon og tilsynet gir ingen detaljer.

Tilsynet har sett på forskjellene i prisene de tre kjedene oppnår hos de ulike leverandørene. Tilsynet sier ikke noe om nivået på prisene og gir ingen anslag i milliarder kroner.

Det er brukt tre ulike prismål som tar hensyn til rabatter og bonuser, samt tjenester kjedene utfører for leverandørene.

Tilsynet har gruppert alle prisforskjellene i intervaller: under 0 prosent, 0–10 prosent, 10–15 prosent og over 15 prosent.

Konkurransedirektør Lars Sørgard (t.v.) og leder for prosjekt dagligvare, Sigurd Birkeland, holdt onsdag pressekonferanse i Bergen. Foto: Marit Hommedal

3. Hva har tilsynet funnet?

Tilsynet har funnet «til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser». De ulike leverandørene behandler kjedene ulikt.

Konklusjonen er: den største kjeden, Norgesgruppen, oppnår med noen få unntak alltid lavere innkjøpspriser hos leverandørene enn konkurrentene Coop og Rema 1000. Prisforskjellene i de fire intervallene er derfor målt i forhold til Norgesgruppens priser.

For enkelte leverandører «er forskjellene spesielt store».

4. Hva betyr funnene?

Som konkurransedirektøren sa onsdag: Forskjeller i leverandørpriser kan være uttrykk for sunn konkurranse til beste for kundene ute i butikkene. Men det kan også føre til høyere priser for kundene. Da er det brudd på konkurranseloven.

Dette er kjernen i saken. Hvordan er prisene dannet?

For eksempel kan veldig lav pris til én kjede bety ekstra høy pris til en annen kjede for at leverandøren skal oppfylle sitt krav til overskudd. I så fall kan dette bety at stor makt og rabatt hos den ene kjeden betyr dyrere varer for en annen og dermed høyre pris ute i butikken. Kundene kan tape.

Høye innkjøpspriser for små, nye dagligvarekjeder kan gjøre det umulig å etablere seg og presse de tre store. Kundene kan tape.

Prisforskjellene i seg selv gir ikke svar på dette. Tilsynet konkluderte onsdag ikke med brudd på konkurranseloven. Her gjenstår det arbeid.

Foto: Berit Roald, NTB scanpix

5. Hva kan gjøres hvis det er brudd på loven?

Hvis det er brudd på konkurranseloven, skal det skrives ut bøter.

Mange trukket frem et nytt lovfestet forbud mot prisdiskriminering fra leverandørene som et godt virkemiddel for å styrke konkurransen. Alle kjeder skal få samme pris.

Noen hevder dette vil medføre at alle tre kjedene får Norgesgruppens lave priser. Mye taler for at det er en feilslutning.

Hvis Norgesgruppen og leverandørene vet at (den lave) prisen de avtaler skal gjelde også for Coop og Rema, vil forhandlingene trolig bli annerledes og få et annet utfall.

Ved et forbud mot ulike priser, vil reglene i forhandlingsspillet endres dramatisk. Utfallet trenger ikke bli billigste pris i tilsynets undersøkelse av dagens marked.

Det er ingen gitt å si hva den like prisen til alle tre kjedene vil bli.

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Norgesgruppen
  3. Rema 1000
  4. Coop
  5. Konkurransetilsynet

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Konkurransetilsynet: Overrasket over de store prisforskjellene

  2. ØKONOMI

    Norgesgruppen fikk langt lavere innkjøpspriser over flere år

  3. ØKONOMI

    Norgesgruppen: – Det dårligste tidspunktet i hele året for en slik rapport

  4. ØKONOMI

    Rema 1000 fryser forhandlinger med leverandører etter forskjellsbehandling

  5. ØKONOMI

    Regjeringen vil ikke forby prisdiskriminering i dagligvarehandelen

  6. KOMMENTAR

    Hva er likheten mellom Dolly Parton og Kiwi?