Vekstokonomier_Side1-r80SaJbRPK.jpg

— Vesten har rundt 20 prosent av verdens befolkning, men har lenge dominert verden på grunn av sin store middelklasse. Dette historiske overtaket er i ferd med å ta slutt. Verdensbildet slik vi lærte det på skolen vil ikke være til å kjenne igjen, sier Henrik Thune, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).I dag bor omtrent halvparten av verdens middelklasse i USA og Europa. Antall mennesker med inntekt i mellomsjiktet vil fordoble seg de neste femten årene, og snart vil flertallet av dem befinne seg på motsatt side av verden.

Flere forbi Kina

Som følge av lav oljepris og økte lånekostnader nedjusterte Verdensbanken sine fremtidsprognoser for økonomisk vekst i verden tidligere i år. Likevel kan mange land se frem til høye vekstrater i årene som kommer.

For mens veksten i Vesten sakker ut, suser utviklingen i Asia og Afrika videre. Blant de tretten økonomiene i verden med høyest forventet vekst frem til 2017 er halvparten afrikanske.

Kina faller ned på trettendeplass.

Sammensatte årsaker

Etiopia er landet med aller høyest forventet vekst, gjennomsnittlig 9,7 prosent pr. år. Til sammenligning vil Norges BNP vokse med 1,2 prosent i 2015, skal vi tro prognosene fra Statistisk sentralbyrå.

For land med et i utgangspunktet lavt BNP, vil en svak økning i produksjonen få store utslag prosentmessig. Det er med andre ord en sammensatt gruppe land som ligger på veksttoppen.

– For noen av landene handler det om at de har stått utenfor utviklingen og globaliseringen veldig lenge. Kongo og Etiopia har for eksempel slitt med langvarige konflikter og dyp fattigdom, mens Myanmar har vært rammet av sanksjoner, sier Thune.

Likevel er trenden klar: Verdensøkonomien er i ferd med å flytte seg fra vest mot øst.

Tall fra OECD viser at sammensettingen av verdensøkonomien vil endre seg drastisk fremover. Mens Kina og India i 2010 stod for 22 prosent av verdens samlede BNP, vil de to landene i 2060 stå for 46 prosent av samlet BNP.

FordelingVerdensokonomi-HFCCmEyDZS.jpg

Vil påvirke verdenssamfunnet

– Flere land i Asia og Afrika vil bli reelle internasjonale aktører, sier Thune.

Han mener dagens internasjonale institusjoner henger etter den raske utviklingen.

– I dag er det fortsatt seierherrene etter siste verdenskrig som sitter i de politiske maktposisjonene. Det er et paradoks at ingen land i Afrika, Latin-Amerika eller en stormakt som India er med i FNs sikkerhetsråd.

Han tror debatten om å omsette økonomisk vekst til faktisk politisk innflytelse vil bli sterkere. Når økonomisk makt flytter seg, er det naturlig at den politiske følger etter, mener Thune.

Bertil Tungodden, økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, er av samme oppfatning.

– Det er ingen tvil om at den økonomiske veksten i India og Kina påvirker maktbalansen i verden, samtidig som den også gir håp om at store deler av verdens fattige befolkning over tid kan løftes ut av fattigdom, sier han.

Spørsmål om fordeling

BNP pr. innbygger er et vanlig mål på velstand, men sier ingenting om hvordan pengene faktisk er fordelt. Flere utviklingsland sliter med å heve levestandarden på tross av den høye veksten.

Den demokratiske republikken Kongo ligger for eksempel nest nederst på rangeringen over menneskelig utvikling (HDI) i verden.

– Isolert sett betyr økonomisk vekst at landet får mer ressurser tilgjengelig. Levestandard bestemmes både av størrelsen på kaken, og hvordan den deles, sier Tungodden som jobber med fordeling— og velferdsøkonomi.

Kan heve prisene

Han påpeker at vekst i verste fall kan føre til større fattigdom i landet, dersom prisene stiger.

– Det finnes eksempler på økt velstand for rike i urbane deler av et land samtidig som situasjonen forverres for fattige mennesker i rurale strøk. Dette kan for eksempel skyldes at veksten fører med seg en prisøkning på basisgoder som ikke motsvares av en økning i de fattiges inntekt, sier Tungodden.

Henrik Thune ved NUPI sier at skillet mellom fattige og rike land sannsynligvis vil bli mindre tydelig enn før.

– Den største delen av verdens fattige vil befinne seg i land med ganske store inntekter, slik som India, Indonesia, Kenya og Sør-Afrika. Spørsmålet om internfordeling vil derfor bli viktig, antagelig like viktig som utjevning mellom fattige og rike land.

–Ikke dårlig for Norge

– Når middelklassen vokser stiger kjøpekraften. Mye av det som tidligere var eksport vil da gå til innenlands forbruk. Det kan føre til at prisene i verdensmarkedet vil stige, sier Halvor Mehlum, professor i samfunnsøkonomi ved UiO.

Også prisene på råvarer og olje vil gå opp når det blir flere forbrukere.

– Det er krise for miljøet men for norsk oljeeksport er det positivt fortegn. Privatbilismen i verden vil nok skyte fart.

Mehlum mener vekst utenfor vesten ikke er dårlig nytt for oss.

– Det er ikke en motsettning mellom deres og vår vekst. Vi har varer de ikke har. Men vi vil ikke kunne få billige klær og elektronikk etter hvert som de latterlig lavtlønnede arbeiderne i Asia forhåpentligvis tjener mer.

- Trenger industrialisering

Verdensbanken spår at økonomiene i utviklingslandene samlet vil vokse med 4,4 prosent i år, 5,2 prosent i 2016 og 5,4 prosent i 2017.– Økonomisk vekst er positivt og helt nødvendig for disse landene. Det er fortsatt enorm forskjell mellom deres og vestlige lands inntekter. Det store spørsmålet er om veksten vil vare mer enn noen år frem i tid, sier Lars A. Loe, fagdirektør i Norad.

Han påpeker at svært mange av økonomiene vokser raskt innen enkelte sektorer, ofte basert på utvinning av råvarer.

Fallende oljepris og ustabile råvarepriser kan derfor ramme disse landene hardt.

– Mye av veksten har vært konsentrert i kapitalintensive næringer hvor det skapes få jobber og mye av inntektene går ut av landet, for eksempel gruvesektoren i Afrika. For å få langsiktig vekst må det utvikles et mer mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv med økt bruk av moderne teknologi. Det krever en viss industrialisering, sier Loe.

Vanskelig å kopiere Kina

I mange av landene med høy vekst har de fleste levebrødet sitt innen landbruket. For at utviklingen skal fortsette, må økonomiene omstruktureres fullstendig.

Derfor er det ikke slik at land som vokser raskere enn Kina umiddelbart kan begynne å glede seg til et lignende eventyr.

– Kina har klart er å gå fra en landbruksbasert økonomi til en dominerende industrinasjon i løpet av noen tiår. India på sin side har greid å gjøre seg gjeldende innen IT-sektoren. Mange av de fattige landene i Afrika har så stor mangel på kvalifisert arbeidskraft at det blir vanskelig å kopiere de asiatiske landenes utvikling med det første, sier Loe.