Økonomi

7 spørsmål og svar om den kinesiske boblen som er i ferd med å sprekke

Børsen i Shanghai har vært i fritt fall den siste måneden. Hva er det egentlig som skjer i kinesisk økonomi?

Kinesiske småsparere kan bli ofrene i det største børsfallet i Shanghai på mange år.
  • Caroline Enge

SISTE: Onsdag morgen fortsetter nedturen på de asiatiske børsene. Shanghai falt nesten 7 prosent, mens Hongkong-børsen gikk ned 4,74 prosent like etter åpning, ifølge NTB.

Overpriste aksjer, meglerhus i frisørsalonger og statsstyrte medier som oppfordrer den jevne kineser til å investere alle sparepengene sine på børsen. Det er bare noen av faktorene som bidro til å blåse opp boblen i kinesisk økonomi.

Ole André Kjennerud i DNB markets forklarer hva som skjer i Kina:

1. Hvor mye har kinesiske aksjer falt de siste ukene?

Siden midten av juni har Shanghai-børsen falt med over 30 prosent. Verdifallet er på 2.360 milliarder dollar, eller 19.000 milliarder kroner. Det tilsvarer omtrent ti ganger så mye som Hellas' BNP, skriver NTB. Da toppen ble nådd 12. juni hadde aksjekursene mer enn doblet seg.

— Boblen har sprukket. Vi har sett et nesten sammenhengende fall i snart fire uker på rad og det kan fortsette, sier Kjennerud.

Bloomberg sammenlikner fallet i Kina med børs-krakket i USA i 1929.

2. Hvorfor har så mange kinesere investert sparepengene sine i aksjer?

90 millioner kinesere har nå investert i aksjemarkedet, ifølge Reuters. Ole André Kjennerud sier statistikken for antall nye aksjekontoer sluttet å bli oppdatert i mai.

— Da ble det åpnet rundt 5,5 millioner kontoer bare på en uke. Det er hinsides høyt, sier økonomen.

Aksjehandel ble lettere tilgjengelig for vanlige kinesere i fjor. Samtidig har rentene blitt kuttet, og det er lettere å ta opp lån for å kjøpe aksjer.

— Tidligere har kineserne vært veldig skeptiske til å gå inn i aksjemarkedet. Spesielt etter at den forrige boblen sprakk i 2007. Men i fjor skjedde det en endring i holdningene, tror Kjennerud.

Nå har den jevne kineser stått i kø for å kjøpe aksjer. Det skal ha gått så langt at frisørsalonger ble tatt i bruk som meglerhus.

— Kinesere har normalt pleid å spare i bolig. Men boligmarkedet har gått veldig dårlig det siste året, og vi har fått en dreining over til at folk sparer i fond og aksjer, sier Kjennerud.

3. Har ikke noen advart mot dette fallet?

— Jo, fallet måtte komme, sier Kjennerud.

Analytikere over hele verden har advart i flere måneder mot en overprising av de kinesiske aksjene. Kjennerud sier det var mulig å se at aksjene var kraftig overvurdert allerede i desember.

Mange sammenlikner situasjonen i Kina med dotcom-boblen tidlig på 2000-tallet. Også denne gangen er det teknologi- og nettaksjene som har bidratt mest til å blåse opp boblen.

— På vei opp var det særlig teknologi-aksjene som dro mest. De var de desidert dyreste, sier Kjennerud.

4. Hva gjør kinesiske myndigheter?

De statsstyrte mediene har vært påfallende positive til den eksplosive veksten i Kinas aksjemarked.

- Det er veldig spesielt. Mediene har gått ut og oppfordret hvermansen til å kjøpe aksjer som den nye måten å spare penger på, sier Kjennerud.

Han tror det kan være en strategi fra myndighetene sin side. Mange kinesiske selskaper har stor gjeld og et sterkt behov for mer egenkapital, slik at gjelden fordeles på flere eiere .

Nå prøver de kinesiske myndighetene å stabilisere det urolige markedet. De har blant annet kunngjort at de vil undersøke om markedet blir manipulert. Meglerhusene har fått beskjed om å slutte å selge aksjer når indeksen faller under 4500 poeng.

Flere selskaper har også satt en pause for handel med sine aksjer i håp om å roe ned den nervøse stemningen.

5. Hvor kommer alle pengene fra?

I tillegg til å investere sparepengene, har mange kinesere tatt opp lån til børshandelen. Det meste av lånene kommer fra kinesiske banker. I tillegg kan meglerhusene låne penger fra et statlig finansieringsfond.

— Vi ser at lån som har gått til å finansiere aksjer er på et ekstremt høyt nivå. Det er nå oppe i omtrent 3,5 prosent av BNP. Hvis man sammenlikner det med andre land og tidligere bobler, er det en nærmest enestående situasjon, sier Kjennerud.

6. Er Kinas tid med supervekst nå over?

Kina har hatt svært sterk økonomisk vekst siden 1990-tallet. Siden 1999 har den vært så høy som 13 prosent i året, og aldri under 7 prosent, viser tall fra Verdensbanken. Aksjekursene påvirker ikke verdiskapningen direkte, men kan være et tegn på at ting er i ferd med å bremse opp.

Ifølge Kjennerud er det usikkert hvilken effekt den siste månedens fall vil få. Men mange tror nedgangen vil fortsette en stund fremover.

— I årets første tre måneder så vi at veksten i Kina ble løftet med nesten ett prosentpoeng på grunn av sterk handel med finans og aksjer, sier Kjennerud.

Det betyr at veksten i økonomien var kunstig høy. Analytikerne tror derfor årets vekst kan ende i under seks prosent, noe som er svært lavt til Kina å være.

7. Hvordan vil dette merkes i resten av verden?

Mange er for tiden svært opptatt av hvilke ringvirkninger det vil få om Hellas skulle forlate eurosonen. Men i verdenssammenheng vil et fall i veksten i Kina få langt større konsekvenser.

— Hellas er jo en bitteliten del av den globale økonomien. Kina er verdens nest største, og bidrar mest av alle til den globale veksten, sier Kjennerud.

Kina importerer dessuten en del luksusvarer fra andre land. Bilprodusenter som tyske Audi og Mercedes er allerede i ferd med å merke det på omsetningen.

— Gjennomsnittsskineseren har gått inn i markedet med sparepengene sine. Dersom han taper alt, vil det gi en ganske stor knekk i kinesernes forbruk, tror Kjennerud.

I tillegg tjener mange av de gjeldstyngede kinesiske selskapene mindre penger enn før.

— Veldig mange selskaper i Kina har ekstremt mye gjeld. Særlig innen eiendom, gruverdrift og industri er veksten svakere. Her må det komme flere konkurser, tror Kjennerud.

- Og hva med Norge?

— Den direkte koblingen mellom norske og kinesiske markeder er veldig svak. Men et svakere bilforbruk i Kina kan gjøre oljeprisen sårbar for videre fall. Og sånn sett kan dette også ramme Norge indirekte, svarer Kjennerud.

  1. Les også

    Kinesere kjøper John Fredriksens Northern Offshore

  2. Les også

    Alibaba vil selge norske varer i Kina

  3. Les også

    Kina tar ikke land, de bygger det

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    KOMMENTAR
    Publisert:

    En 90 minutters kraftanstrengelse

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5