Økonomi

«Super-Mario» har innført minusrente og trykket 720 mrd. euro

På ett år har eurosjefen Mario Draghi senket renten til under null og brukt 720 milliarder euro (6800 mrd. kr) for å blåse nytt liv i økonomien. Uten resultat.

ta5f645c_doc6n3umvzy64610mlke7yi-DxS7d9E1Fo.jpg Foto: DADO RUVIC

  • Roar Østgårdsgjelten
  • I februar falt prisene igjen til under null. Prisveksten var minus 0,2 prosent.
  • Den økonomiske veksten i de 19 eurolandene har stagnert.
  • Aksjemarkedet har falt 17 prosent på ett år.
  • Industriproduksjonen er på det laveste nivå siden 2013.
  • Utsiktene er svekket de siste månedene.
  • Pessimismen er like stor som for ett år siden.

Venter nytt rentekutt

Dette er bakteppet for rentemøtet til Den europeiske sentralbanken (ESB) torsdag.

Italieneren Mario Draghi er sjef for Den europeiske sentralbanken. Foto: Michael Probst

Alle økonomer som det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg har spurt, er samstemte i sin oppfatning: Mario Draghi & Co. kommer med enda et kutt i renten som allerede er negativ.ESB senket sin styringsrente (renten på bankenes innskudd i sentralbanken) tre ganger i fjor, til minus 0,3 prosent.

Flertallet av økonomene spår et ytterligere knepp på renteskruen — til minus 0,4 prosent.

Vurderer alle virkemidler

Draghi har varslet at ESBs hovedstyret torsdag kommer til å foreta en bred vurdering av virkningene av den mer aggressive pengepolitikken - eller snarere de manglende resultater.

Les også:

Les også

Nordea spår norsk nullrente i år

  1. januar i fjor varslet Draghi en dramatisk omlegging av pengepolitikken i eurolandene.

Fra mars i fjor og hver måned skulle ESB bruke 60 milliarder euro (over 500 mrd. kr) til å kjøpe opp gjeldspapirer — statsobligasjoner og annen obligasjonsgjeld - i verdipapirmarkedene.

Opprinnelig var planen å avvikle disse oppkjøpene i september i år. Men i fjor høst vedtok sentralbanken å forlenge oppkjøpsperioden til mars 2017.

Mer enn to oljefond

Flere analytikere mener rammen for slike oppkjøp kommer til å øke til i gjennomsnitt 75 milliarder euro (over 700 mrd. kr) hver måned det neste året.

Totalt kan altså ESB komme til å bruke 1620 milliarder euro (over 15.000 mrd. kr eller mer enn verdien av to norske oljefond) på to år for skape større aktivitet.I forrige uke var Draghi i EU-parlamentet i Brussel og svarte på spørsmål om hvorfor resultatene uteblir.

Større usikkerhet

Han svarte at utviklingen i eurolandenes økonomi og internasjonal økonomi er blitt svakere enn forutsett for ett år siden.

Pessimismen er like stor i dag som for ett år siden, ifølge tillitsbarometre som er offentliggjort i flere euroland de siste ukene.

Les også:

Les også

Nå er det «alles kamp mot alle» som gjelder i pengeverden

Dessuten er risikoen større i dag for ytterligere nedgang og usikkerheten om vekstutsiktene i de fremvoksende økonomier i verden (Kina, India, Brasil er de største) øker. Rekken av geopolitiske farer (Syria, Ukraina, flyktningkrisen i Europa) truer også vekstutsiktene, påpekte han.

— ESBs styre har en rekke virkemidler til disposisjon for å svare på dette, hvis det blir nødvendig. Og det er ingen grenser for hvor langt vi er villige til å utnytte disse virkemidlene innenfor vårt mandat for å nå målet vårt om en inflasjon (prisvekst) under, men nær 2 prosent på mellomlang sikt, sa Draghi ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Stort børsfall

Draghi har ikke klart å overbevise pengefolket på børsene om at ESB har nok ildkraft igjen til å få opp dampen i økonomien.

Til å begynne med skapte Draghi en kortvarig optimisme på børsene med sin nye og mer aggressive pengepolitikk. Det snudde raskt.

Euro Stoxx 50-indeksen, som viser kursutviklingen i 50 store børsnoterte selskaper i eurosonen, har falt 17 prosent det siste året.Bortsett fra én gang har indeksen falt hver måned etter rentemøter i ESB.

Skeptiske finansfolk

— Det blir ikke lett for Draghi å skape tiltro til ny oppgang, sier kapitalforvalteren Andreas Nigg i Vontobel Asset Management i Zürich.

Les også:

Les også

Forklaring: Slik bremser verdensøkonomien

En annen sveitsisk finansmann, megleren Benno Galliker i Luzerner Kantonalbank i Luzern, sier forventningene er høye foran torsdagens rentemøte.

— Jeg frykter det nesten er umulig for ESB å oppfylle sine løfter, sier han.

Også andre «trykker penger»

Den amerikanske sentralbanken varslet før jul at den avvikler det tredje oppkjøpsprogrammet siden den globale finanskrisen i 2008.

Også Storbritannia (utenfor eurosonen) og Japan fører en lignende pengepolitikk. Det samme gjør den svenske Riksbanken.

Les også

  1. Historisk renteøkning i USA

  2. Japan i trøbbel - senker styringsrenten til under null

  3. Sverige senker renten ytterligere

  4. Sentralbanksjefen: - Vi har hatt en lang sommer. Nå kommer vinteren