Siv Jensen har 2000 milliarder til overs i Oljefondet
Skiftende regjeringer har brukt mye mindre oljepenger enn avkastningen i Oljefondet. 2000 milliarder er blitt liggende ubrukt.
Den helt grunnleggende tanken i bruken av oljepenger er dette: Bruk avkastningen i Oljefondet, men la selve fondet stå urørt.
Denne tanken er ikke fulgt opp i det hele tatt. Det er brukt mye mindre.
Relativt lav bruk og flere år med svært høy avkastning har gitt en oppsamlet, ubrukt avkastning på nesten 2000 milliarder kroner.
Men det er ikke fritt frem for å bruke dem. De kommer til å bli liggende til evig tid og gi ny varig avkastning.
- I sin ferske perspektivmelding ser Regjeringen på utsiktene for statsbudsjettet til 2060. Der ser ikke bra ut:
Hullet på statsbudsjettet blir 10 mrd. større hvert år. Her er fire ting vi nordmenn må gjøre for å tette dette hullet.
Gjør opp regnskap
Førsteamanuensis Fredrik Wulfsberg ved Høgskolen i Oslo og Akershus har sett bakover til 1998 for å gjøre opp regnskap for statens bruk av oljepenger.
Hans spørsmål er:
- Hvordan ligger den faktiske bruken av oljeinntekter an i forhold til den faktiske avkastningen i fondet, regnet i milliarder kroner siden 1998?
Svært mye avkastning er spart
For årene 1998–2016 er svaret ifølge Wulfsbergs beregninger slik:
- De løpende oljeinntektene fra borehullene summerer seg til omtrent 4900 milliarder kroner brutto.
- Fondets samlede avkastning fra Wall Street og andre børser er i sum litt over 3400 milliarder kroner.
- Den samlede, faktiske bruken over statsbudsjettet er omtrent 1500 milliarder kroner 1998–2016.
Til sammenligning er utgiftene på statsbudsjettet 2017 satt til 1300 milliarder.
Wulfsbergs tall er presentert i det kommende nummeret av tidsskriftet Samfunnsøkonomen.
Oljefondets offisielle navn er Statens pensjonsfond utland, ofte forkortet SPU.
Høy avkastning, lav bruk
Målt opp mot grunntanken ligger derfor staten veldig godt an: Godt under halvparten av den faktiske avkastningen er brukt på statsbudsjettet, regnet i løpende milliarder kroner.
Det er svært mye å gå på før det blir brudd med grunntanken i handlingsregelen, selv om noe av den ubrukte avkastningen skal holdes i fondet for å kompensere for prisveksten.
Følgende tall illustrerer hvorfor det har gått slik:
- Bare i årene 2012–2016 var avkastningen i oljefondet 9,3 prosent, regnet som årlig gjennomsnitt.
- I de samme årene brukte staten bare 2,8 prosent av fondet, regnet som årlig gjennomsnitt.
- Resultat: Mer enn to tredjedeler av den faktiske, årlige avkastningen er blitt stående ubrukt i fondet i disse fem årene.
Fondet har vokst svært raskt og var på 7.510 milliarder kroner ved utgangen av 2016. Dette er mer enn dobbelt så mye som ved inngangen til 2012.
Pengene blir værende
– Kan vi tolke handlingsregelen slik at underforbruk i årene bak oss kan motsvares av merforbruk i årene foran oss?
– At vi hittil har brukt mindre enn faktisk avkastning gir oss et større handlingsrom til å bruke penger i en dyp nedtur i fremtiden. Det gir oss ikke grunn til å bruke mer enn den gjennomsnittlige avkastningen fremover, sier Wulfsberg.
– Det historiske underforbruket i forhold til avkastningen blir altså værende i fondet?
– Nettopp. Men også disse pengene vil i fremtiden gi varig avkastning. Den skal vi bruke.
Skal ikke følge avkastningen
Nå har det aldri vært tanken at den årlige bruken av oljepenger skal følge den årlige avkastningen i fondet.
– Da hadde vi fått en veldig ustabil budsjettpolitikk. Vi kunne fått store innstramminger det ene året og høy bruk av oljepenger året etter, sier Wulfsberg.
Mot ny rekord i oljepengebruk fra Siv Jensen
Mot kokepunktet
Inntil nylig har rettesnoren i handlingsregelen vært at staten i normale tider skal kunne bruke 4 prosent av Oljefondet på statsbudsjettet. Det skal tilsvare forventet, reell, langsiktig avkastning.
– Også dette ville gitt for høy bruk av oljepenger i forhold til det økonomien tåler, sier Wulfsberg.
For at det ikke skal koke over i norsk økonomi har bruken av oljepenger derfor ligget mye lavere enn 4 prosent de siste ti årene, men med et unntak for finanskriseåret 2009.
Andre hensyn enn handlingsregelen har bestemt bruken av oljepenger. Den har ikke vært bindende. Kokepunktet er nådd før 4-prosentregelen er oppfylt.
Tok ut av fondet
I 2016 var et historisk år i oljepengebruken fordi bruken av oljepenger på statsbudsjettet var større enn de friske oljepengene som kom opp av borehullene.
Svein Gjedrem: – Oljefondet er Norges viktigste næring
Det kan ha skapt inntrykk av at politikerne tærer på fondet.
Wulfsberg viser til noe sentralbanksjef Øystein Olsen sa i sin årstale i februar.
– I fjor ble det for første gang tatt penger ut av fondet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet (underskuddet på statsbudsjettet før bruk oljepenger, red.anm.), sa Olsen.
Wulfsberg mener slike utsagn gir et «mangelfullt» inntrykk av bruken av oljepenger.
– Det kan gi et inntrykk av at staten bruker av oljeformuen som skulle komme fremtidige generasjoner til gode. Dette er ikke riktig. Alle de opptjente oljeinntektene er spart og knapt halvparten av avkastningen er brukt, sier han.
Bruken av oljepenger på statsbudsjettet var mye mindre enn avkastningen i fondet også i 2016.
