Økonomi

Oljepris på 100 dollar? Norsk industri vil ikke ha det.

Den svake kronen gjør at pengene renner inn i norske eksportbedrifter. Industrien vil heller ha fortsatt svak krone enn oljepris på 100 dollar.

Norsk laks, undervannsrobot og lenestoler er ekstra konkurransedyktige, takket være en svekket norsk krone.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

– Selv leverandørindustrien vil ikke ha oljeprisen opp i 100 dollar pr. fat. En slik pris vil styrke kronen og ødelegge konkurranseevnen.

Direktør Knut Sunde i næringsorganisasjonen Norsk Industri snakker med Aftenposten i en konferansepause. Han er i Stavanger med bedrifter som leverer utstyr til oljen.

Statistikken for utenrikshandelen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) setter tall på gledene i svært mange norske eksportbedrifter.

Norske eksportbedrifter har surfet på en enestående prisbølge de siste årene – regnet i norske kroner.

Blant dem som ikke lenger stresser med oljesterk krone, er Stressless-produsent Ekornes:

– På kort sikt går vi på noen tap på valutakontrakter vi har inngått, men den underliggende effekten av svak krone er positiv. Vi eksporterer rundt 85 prosent av produksjonen vår i Norge, og en svak krone styrker derfor vår konkurranseevne, sier konsernsjef Olav Holst-Dyrnes hos Ekornes, landets største møbelprodusent.

Dabbet av i fjor

Lønnsomheten og eksportverdiene er brakt til nye høyder, selv om det dabbet av i fjor:

  • I finanskrisens bunn i 2009 var vareeksporten fra fastlandet 305 milliarder kroner.
  • Til 2015 hadde den steget med en tredjedel, til 404 milliarder kroner.
  • I fjor snudde det: Verdien av vareeksporten fra fastlandet sank til 387 milliarder kroner.

Likevel er det mange grunner til å feire norsk økonomis ferd gjennom to år med lavere oljepriser.

«Meget hyggelig» krone

Mennene og kvinnene som styrer de globale valutastrømmene mistet mye av interessen for å eie kroner da oljeprisen falt i siste halvdel av 2014. De liker ikke valutaer i økonomier med svekkede utsikter.

Sentralbanksjef Øystein Olsen kuttet renten tre ganger, slik at renteforskjellen mellom Norge og utlandet skrumpet.

Begge kreftene gjorde kronene mindre populær. Den svekket seg mye.

– I kjølvannet av oljeprisfallet fikk vi en kronekurs som har vært meget hyggelig for industrien. Isolert sett har dette gjort konkurranseevnen og lønnsomheten mye bedre, sier Sunde.

Men det er ett unntak: På Vestlandet har lavere oljepriser fra sommeren 2014 rammet arbeidsplassene hardt og brutalt.

Pris ganger kvantum

Eksportverdien i løpende kroner er volum multiplisert med prisen i norske kroner.

Aftenposten har sett på eksporttallene de siste årene for fem varegrupper som i fjor sto for 85 prosent av vareeksporten fra fastlandet.

Det dabbet av i fjor, med ett unntak

Verdien av samlet vareeksport falt i fjor:

  • Eksportvolumet sank i alle varegruppene. Det kan skyldes både svake markeder og svak konkurranseevne.
  • Eksportprisene regnet i norske kroner flatet ut eller falt litt, men med ett stort unntak.
  • Det store unntaket: Eksportprisen for fisk og andre matvarer økte med fenomenale én fjerdedel i fjor.

To fenomenale år

Svake 2016 kommer etter to fenomenale år for fastlandseksporten.

En vesentlig del av dette skyldes den sterkt svekkede kronen. Fra 2013 til 2015 svekket kronekursen seg med 17,5 prosent, regnet mot valutaene i industriens konkurrentland og regnet som årlige gjennomsnitt.

Kostnadene er upåvirket hvis de er i norske kroner. Økte priser fra eksporten går rett i eiernes overskudd.

Også i fjor svekket kronekursen seg litt, regnet som gjennomsnitt for året. Men retningen var ikke god, sett med eksportørenes øyne: Kronen styrket seg mye gjennom året 2016.

Sunde er likevel tilfreds.

– Vi er fremdeles på nivåer for kronekursen som industrien lever godt med.

Olsen er skuffet

I årstalen torsdag var sentralbanksjef Olsen inne på den svake veksten i sysselsettingen i næringslivet etter fallet i oljeprisen.

Bare turistnæringen har klart å utnytte den svake kronen til å skape klart høyere aktivitet og sysselsetting, var Olsens budskap.

Aftenpostens tall samsvarer godt med dette. I industrinæringene er eksportert volum flatt eller fallende 2013–2016, selv om bildet ikke er helt entydig. Store næringer eksporterer det samme volumet i 2016 som i finanskriseåret 2009.

– På sikt må vi dyrke frem en større konkurranseutsatt sektor utenom oljevirksomheten, sa Olsen i talen.

Fisk: Norges drøyeste prisrekke

Gruppen SSB kaller «matvarer og levende dyr», er for det aller meste oppdrettslaks og vill fisk.

Denne fisken har de siste årene opplevd det som må være Norgeshistoriens drøyeste prisoppgang. Fra 2012 til i fjor steg prisene for denne varegruppen med over 70 prosent.

Antall kilo fisk sendt ut av landet, og dermed stort sett kostnadene, har ligget omtrent flatt siden 2012. Den ekstra høye prisen er omtrent ren ekstragevinst.

Laksenæringen tjente svært store penger i fjor.

Kjemiske produkter: Unntak med solid volumvekst

Dette er i stor grad produkter som blir brukt som innsatsvare i annen produksjon.

Her har prisveksten regnet i norske kroner stort sett vært svak etter 2009, men har bedret seg med sterkt svekket krone de siste årene.

– Her har prisene ute i verden vært dårlige. Svekket krone har gjort norske produsenter mye mer konkurransedyktige. De har økt eksportvolumet mye uten at de samlet sett har økt overskuddet, sier Sunde

Til gjengjeld har volumutviklingen vært meget god. Men økt volum betyr også økte kostnader. Høyere priser er bedre.

Metaller og papir: Helt flatt volum

Her er aluminium en viktig vare. Prisen blir bestemt på metallbørsen i London og fastsatt i dollar.

I varegruppen har volumet eksportert fra Norge ligget flatt siden 2009.

I aluminium er importen av råstoffer til Norge meget høy. Høyere inntekter på grunn av svekket krone blir i stor grad motsvart av at importen blir dyrere.

– Innen aluminium har kapasiteten i Norge vært stort sett vært uendret siden 2009. Her dominerer aluminiumprisens bølger, sier Sunde

Maskiner: Rammet av oljekrisen

Her ligger en stor del av eksporten fra de norske bedriftene som leverer til olje- og gassutvinning på havene verden rundt.

Hver produsent setter sine egne priser basert på kostnader og markedsforhold.

De norske produsentene var i stand til å holde prisene godt oppe i fjor. Men eksportert volum gikk på en skikkelig smell med et fall på 12 prosent.

– Markedet har vært dårlig. Men ordreboken var velfylt da oljeprisen falt i 2014. Derfor var det først i fjor vi fikk en kraftig nedgang i eksportvolumet. Internasjonal skipsbygging og bygging av rigger bruker mye norsk utstyr. I fjor var det nesten ikke bygging, sier Sunde.

Ferdigvarer: Pris opp, volum ned

Den store sekkeposten «forskjellige ferdigvarer» inneholder blant annet møbler, ferdighus og tekniske instrumenter.

For ferdigvarer som møbler setter produsenten sine egne priser og bruker dem i konkurransen.

SSB-tallene viser en meget pen prisoppgang de siste tre årene. Svekket krone bidrar sterkt. Samtidig har det gått utforbakke med volumet.

– Også mange varer i denne gruppen ble rammet av dårlige tider innen bygging av skip og rigger, sier Sunde.

Les også

  1. Opphetet boligmarked hindrer nytt rentekutt

  2. Norske industribedrifter har overraskende positiv tro på bedre tider

  3. Den vanskelige valutakursen | Arne Jon Isachsen

Les mer om

  1. Industri
  2. Kronekurs
  3. Leverandørindustri
  4. Utenrikshandel
  5. Økonomi