Økonomi

I Davos er det over 100 dollarmilliardærer denne uken. Arrangøren mener formuesskatt «har en viktig rolle».

Denne uken har Davos i Sveits en høyere konsentrasjonen av milliardærer enn noe annet sted i verden. En av dem er USAs president Donald Trump, som ankom alpebyen tirsdag. Hans formue er anslått til 3 milliarder dollar.

DAVOS (Aftenposten): Økende ulikhet har store kostnader, mener World Economic Forum. For å gi likere muligheter til alle, går organisasjonen langt i å foreslå formuesskatt.

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Ingen steder på kloden er konsentrasjonen av milliardærer større enn i Davos denne uken.

Nyhetsbyrået Bloomberg har tatt en opptelling i gjestelisten og kommet til at det er minst 119 dollarmilliardærer i alpebyen.

Det er minst 33 fra USA og minst 19 fra India. Det er minst syv fra Russland, og to av dem står på USAs sanksjonsliste.

Davos-arrangøren World Economic Forum (WEF) har en beskjed til dem, som trolig ikke faller i helt i smak: I en ny rapport om like muligheter for alle skriver WEF varmt om formuesskatt.

Les også

  1. Iskaldt klima rundt årets Davos-møte

  2. Verdensøkonomien mister fart, og pessimismen brer seg

Skatt skal utjevne

I rapporten står det:

«Formuesskatt har en viktig rolle å spille for å møte den økende konsentrasjonen av formue og kan bidra til å gjenopprette skatteprogresjon i toppen av fordelingen.»

Rapporten peker på at: «Fordelen ved å skattlegge formue er at de mest privilegerte kan ha svært høy formue samtidig som de rapporterer lav skattbar inntekt».

Med andre ord: De aller rikeste planlegger seg ut av reglene for inntektsskatt.

På pressekonferanse mandag trakk Thierry Geiger fra WEF seg et stykke tilbake i spørsmålet om formuesskatten når Aftenposten reiser temaet.

– Vi går ikke inn for formuesskatt. Men det må utredes, og det er ennå ikke enighet i dette. Det er et syn at det er behov for mer rettferdighet i skattesystemet, sier Geiger.

Han er WEFs leder for landsammenligninger.

Mulighetene til å komme seg opp

Rapportens tema er såkalt sosial mobilitet. Det vil si mulighetene til å klatre oppover inntektsstigen fra et dårlig utgangspunkt.

Det handler egentlig om å redusere forskjeller i levekår og inntekt, heller enn at alt fortsetter som før.

WEF undersøker mulighetene den enkelte har i ulike land. Jo likere mulighetene er fordelt, uavhengig av foreldrenes stilling, inntekt og bosted, desto lettere er det å jobbe seg oppover ved dyktighet og hardt arbeid. Fordelingen blir jevnere og ulikhetene avtar.

Den sosiale mobiliteten er god.

Dette er ifølge WEF ikke et nullsumspill. Mindre forskjeller fremmer den økonomisk veksten og gjør kaken til fordeling større.

Helse og skole til alle

WEF ser på en rekke variabler for å vurdere den sosiale mobiliteten: Tilgang til helse, tilgang til utdanning, arbeidsforhold inklusive lønnsforskjeller, spredningen av teknologi og innslaget av velferdsordninger.

Hvis utdanningen er dyr og dårlig, vil de flinke som starter nederst på stigen likevel ikke komme seg oppover. Det samme gjelder hvis gode helsetjenester er forbeholdt noen få og privilegerte. Den som ikke får orden på helsen, blir værende nederst på stigen.

Men det hjelper ikke for staten bare å betale. Organiseringen teller. Geiger bruker USA som et eksempel. Ingen land brukes så mye på helse, men resultatet er dårlig.

– Forventet levealder i USA er blant de laveste i OECD, sier Geiger.

Les også

Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store | Einar Lie

Fem nordiske er fem på topp

WEF går gjennom harde data for 82 land og setter disse sammen til en skår mellom null og 100 for å sammenfatte sosial mobilitet i landene.

De fem nordiske landene tar de fem plassene på toppen. Danmark er best og Norge er nummer to.

På pressekonferanse mandag snakket WEF om «the Nordic dream».

De ti første landene på listen har to ting felles: De ligger i Europa, og de er små land. Nederland, Sveits og Østerrike følger etter de fem nordiske.

Blant store land gjør Tyskland og Frankrike det bra på plassene etter topp ti. USA er på 27. plass, Kina på 46. plass og India helt nede på 76. plass.

God lønn i Frankrike

I rapporten peker WEF på de viktigste årsakene til svak sosial mobilitet: dårlig lønn for mange, mangel på sosialt sikkerhetsnett, dårlige arbeidsforhold og dårlig livslang læring både for ansatte og arbeidsledige.

Dette varierer mellom land. Et eksempel WEF bruker er:

  • I Frankrike er jobbmulighetene dårlige, men lønningene gode.
  • I USA er det motsatt: Det er lett å få jobb, men lønnen er dårlig.

Trenger mer skatt

Offentlig sektor må ifølge WEFs rapport spille en sentral rolle i å gi likere muligheter for alle. Utdanning, videreutdanning og helse til alle krever offentlig innsats, og dette krever større skatteinntekter.

WEF er skriver skeptisk om den stadig lavere overskuddskatten og laver progressivitet i inntektsskatten for personer.

Også FN frykter ulikheten

Tirsdag la FN frem en rapport i New York om de økende forskjellene innad i land.

Den konkluderer med at 70 prosent av verdens befolkning bor i land med økende forskjeller. FNs generalsekretær snakker om «de harde realitetene i et globalt landskap med store ulikheter».

Ulikhetene mellom land har sunket de siste 30 årene i takt med vedvarende høy økonomisk vekst i Kina og India.

På samme vis som WEF finner FN at økende forskjeller hemmer den økonomiske veksten.

FN peker på teknologiske endringer, klimaendringer, flytting til byene og flyttestrømmer mellom land som årsaker til økende forskjeller, målt i de enkelte landene.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. World Economic Forum
  3. Formuesskatt