Vi har mer gjeld enn noen gang
Nordmenn har i snitt nær to ganger disponibel inntekt i gjeld. Norges Bank mener nordmenns boliggjeldsvekst er en kime til sårbarhet i norsk økonomi.
Boligprisene stiger og gjelden følger etter. Nordmenns gjeld som prosent av disponibel inntekt har nådd nye rekordnivåer. Dette bekymrer Norges Bank. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad kaller det «en kime til sårbarhet i norsk økonomi».
Norges Bank ga tirsdag ut årets andre rapport med en vurdering av landets finansielle stabilitet.
Sjeføkonom Erik Bruce i Nordea deler Norges Banks uro overnorsk økonomi.
— Jeg mener den største risikoen norsk økonomi står ovenforer et kraftig fall i oljeprisen. Det vil svekke det oljerelaterte næringslivet,redusere inntektene for forbrukerne og øke pessimismen blant forbrukere ogbedrifter, sier Bruce.
- Har drevet opp lønningene
Det vil ramme næringslivet.
— Hvis boligprisene faller mye er det mange som er i ensituasjon hvor de har behov for å spare mye. Gjelden er høy. Da vil det rammenæringslivet ved at forbruket faller og boligbyggingen faller, sier Bruce.
Oljevirksomheten i Norge har drevet lønningene opp, både i bransjen og utenforfordi andre har måttet bli med på utviklingen for å være konkurransedyktige.
— Ved et oljeprisfall vil det fort få storeringvirkninger motsatt vei, sier Bruce.
Boligprisvekst på 7,5 prosent
En gjennomsnittlig husholdning i Norge har nå nær to ganger disponibel inntekt i gjeld, viser tallene fra Norges Bank.
Dermed har mange husholdninger mye mer enn to ganger inntekten i gjeld.
Men halvparten av norske husholdninger har liten eller ingen gjeld (under 500.000 kroner, ifølge SSB-tall fra 2010).
Gjeldsveksten er drevet av stor prisoppgang i boligmarkedet. Det ligger an til en boligprisvekst på 7,5 prosent i år og en rekke eksperter Aftenposten har snakket med tipper i gjennomsnitt en vekst på rundt 6 prosent neste år. Dermed låner nordmenn mer for å kunne skaffe seg drømmeboligen.
Dominoeffekt
Hvis inntektsnivået i Norge skulle falle, for eksempel som følge av et fall i oljeprisen, vil det føre til at vi har mindre penger å rutte med. Noe må prioriteres vekk.
De aller fleste vil prioritere det boliglånet høyt, dermed er det andre forbruksvarer som ryker.
Det igjen fører til at næringslivet, som butikker, hoteller, restauranter, håndtverkere, blir rammet og inntekten deres faller. Det kan gi tap for bankene på deres utlån til næringslivet. Men det hele skyldes opprinnelig boligpris- og gjeldsvekst.
I en slik situasjon, hvor inntektsnivået i Norge faller, rammes dermed næringslivet og bankene fordi nordmenn har bygget seg opp høye boliglån som må betjenes. Det er denne dominoeffekten Norges Bank frykter.
