Hoteller og restauranter på bunn i lønn

De siste ti årene har ansatte i finans hatt bortimot 50 prosent høyere lønnsvekst enn de som rer senger på hotellene.

Nå er lønnsoppgjøret mellom NHO og LO i sluttfasen. Meglingsfristen gikk ut ved midnatt natt til søndag, men partene fortsetter på overtid. Blir de ikke enige, er det duket for den første storstreiken i privat sektor siden 2000.

I år er det første oppgjøret sentralisert og flyttet helt til topps. Arbeiderne i LO er representert ved sin leder Hans-Christian Gabrielsen. På motsatt side sitter NHO-sjefen Kristin Skogen Lund på vegne av bedriftseierne.

De lange tallrekkene tyder på at arbeiderne i NHO-bedrifter har en del å hente inn igjen. De siste ti årene har de hatt lavere lønnsvekst enn store arbeidstagergrupper utenfor NHO.

• Pensjonskravet kan føre til storstreik: NHO-sjefen kan få nesten syv ganger mer i pensjon enn en vanlig industriarbeider

Stort gap på lønnsvekst og -nivå

Finansnæringen og hotell/restaurant ligger i hver sin ende både når det gjelder lønnsvekst og lønnsnivå:

• Ansatte i finansnæringen har de siste ti årene i gjennomsnitt hatt en lønnsvekst på 50 prosent. I gjennomsnitt var årslønnen 654.800 kroner i fjor.
• Ansatte i hotell og restaurant har i gjennomsnitt hatt en lønnsvekst på bare 34,6 prosent siden 2007. I gjennomsnitt tjente de 362.000 kroner i fjor.
• Industrien er frontfaget som tradisjonelt leder an i lønnsoppgjøret og setter rammen for resten. I NHO-industrien var lønnsveksten 44 prosent over årene 2007–2017. Gjennomsnittlig årslønn var 589.000 kroner i fjor.

• Årets mulige streik får store konsekvenser: Skitne toaletter og stengte barnehager skal sikre bedre pensjon
• Matindustrien skilte seg ut i fjor: Sørgelige overskudd i industrien – med ett unntak

De med mye får mest, de med lite får minst

Forsker Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå leder Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Utvalget har laget tallgrunnlaget for lønnsoppgjøret.

Han ser tegn til at lønnsutviklingen i de ulike næringene gir økte forskjeller.

– Det er en tendens til at de gruppene som hadde høyt lønnsnivå i 2017 også har hatt høyest lønnsvekst de siste 10 årene. De som har hatt lavest lønnsvekst hadde også det laveste nivået i utgangspunktet, sier han.

Endret sammensetning

Tallene viser ikke uten videre lønnsveksten for hver enkelt innen de ulike næringene. Over ti år kan sammensetningen av de ansatte ha endret seg – og dermed gjennomsnittet.

For eksempel: Ufaglært arbeidskraft med relativt lav lønn kan ha blitt erstattet med høykompetent arbeidskraft med relativt høy lønn.

Det er med andre ord sammensetningseffekter som kan forklare veksten i gjennomsnittlig lønn, sammen med lønnstilleggene den enkelte får i sentrale og lokale lønnsoppgjør.

– Strukturelle forhold betyr noe for utviklingen i lønnsveksten i mange næringer, ja kanskje til og med de fleste, sier Cappelen.

Færre i skranken, flere IT-folk

Banker og andre finansbedrifter har høyest lønnsvekst, men har også en annen type ansatte enn for ti år siden.

– Finansnæringen gjennomgår store endringer. Næringen tar i bruk ny teknologi og ansetter ny kompetanse. Dette er etterspurte folk. Derfor er de dyrere enn arbeidskraften som fases ut av næringen, sier arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr i næringsorganisasjonen Finans Norge.

Dette driver opp gjennomsnittlig lønn i næringen.

– Vi har dessuten en høy andel bonus i finansnæringen, selv om omfanget har sunket de siste årene. Flere gode år de siste ti årene har bidratt til å drive opp lønnsnivået inklusive bonusene, sier hun.

• AFP-ordningen er sentral i oppgjøret: Elefanten i rommet
• Det blir lønnsvekst uten en eneste krone i sentralt tillegg: LO og NHOs økonomiske hovedkrav nær innfridd

På bunnen av lønnsstigen

I næringene i motsatt ende av skalaen er det andre krefter som påvirker den gjennomsnittlige lønnsveksten.

– I varehandel var det i flere år en økende andel unge ansatte på begynnerlønn. Dette trakk den gjennomsnittlige lønnsveksten ned, sier sjeføkonom Lars E. Haartveit i handelens næringsorganisasjon Virke.

Dette har snudd de siste årene.

– De siste årene har det vist seg at de ansatte blir værende. Dermed har andelen unge på begynnerlønn falt i varehandelen. Dette drar den gjennomsnittlige lønnsveksten opp igjen, sier han.

Unge servitører og utenlandske snekkere

Hotell og restaurant er kjennetegnet av noe det samme som varehandelen. Næringen har den laveste lønnsveksten av dem som er omtalt i TBUs tall.

– Det jobber mange unge folk i næringen og det er stor gjennomstrømning av ansatte, sier Cappelen.

Dermed oppnår de ikke ansiennitetstilleggene.

Innen bygg og anlegg er det andre krefter i sving.

– På fagområder med stor innvandring av utenlandsk arbeidskraft har lønnsveksten vært lavere enn innenfor andre områder av næringen, sier Cappelen.