Økonomi

- Vi blir påvirket av andres glede

Maalfrid Brath har hund. En hund som logrer av glede når den ser henne. Mennesker burde oftere gjøre som hunden – vise at vi er fornøyd med hverandre, mener Brath.

-Jeg brenner veldig for den organisasjonen jeg leder, og er stolt av det vi gjør, sier Maalfrid Brath. Konsernsjefen kaller seg et konkurransemenneske, en fighter, som ikke liker å tape. På hjemmebane betyr det at hun helst vil vinne over de to sønnene og ektemannen enten de spiller golf eller kort sammen. Foto: Dan P. Neegaard

  • Vibeke Borgersen

Livet på toppen er en intervjuserie om toppledere som står på trykk i Aftenpostens Økonomi & Karrièremagasin hver søndag. Les flere intervjuer under.

— Du har sagt at den første sommerjobben din i et bakeri lærte deg hvor viktig det er med smil og service i hverdagen. Hvordan praktiserer du det som leder?

— Jeg legger vekt på at folk skal føle seg godt mottatt. At vi som jobber sammen skal være fornøyd med det vi gjør. Forholdet vi har til jobben og måten vi møter hverandre på er viktig. Når vi har det godt internt merkes det på dem som kommer utenfra. Vi må ha humør og humor i hverdagen.

- Så hva vil du si er din lederstil?

— Åpen og ærlig. Jeg er nok veldig direkte. For å yte maksimalt må det være takhøyde. Folk må si hva de mener. Jeg tror det er farlig å legge lokk på folk.

- Betyr det at du lytter til dem rundt deg?

— Ja, det er viktig å få frem alle synspunkter. Jeg er veldig opptatt av team og trives bedre med det enn alene.

- Du virker ikke som en veldig formell leder?

— Tiden for formaliteter er forbi. Hierarkienes tid er forbi. I dag skal en leder først og fremst forstå virksomheten og kompetansen som sitter i organisasjonen. Man må være ydmyk og dyrke en kultur hvor det ikke er så formelt. Og det passer meg bra.

- Det snakkes mye om hvor viktig endringsviljen er i fremtidens arbeidsliv. Er lederrollen også i endring?

— Helt klart. Vi blir mer og mer et kompetansesamfunn. Vi skal lede medarbeidere som i dag er mer individualistiske, de tenker mer på seg selv og personlig utvikling. Da må vi som ledere se menneskene og tilpasse lederskapet vårt i forhold til hvem vi har med å gjøre for å lykkes.

- Er det en større generasjonskløft i dagens arbeidsliv enn før?

— I dag består en arbeidsplass gjerne av flere generasjoner. Vi er avhengige av at eldre skal bli lenger i jobben, så vi må få dem til å trives. Vi må forstå hverandre på tvers av generasjonene. Som leder er jeg opptatt av å se enkeltindividet. Jeg må sørge for at folk får anledning til å utvikle seg og være motivert. Men det som motiverer en er ikke det samme som motiverer en annen. Jeg må tenke ulikt i forhold til hvem jeg har med å gjøre, ikke minst i forhold til generasjon.

- Hvor lett er det?

— Det har med innstilling å gjøre. Når jeg for eksempel ser sønnene mine sitte foran PC’en og multitaske blir jeg skeptisk. I visse situasjoner kan jeg merke å ha visse fordommer mot de yngre. Men da må jeg gå i meg selv og tenke: er de som må forandre seg eller er det meg? Veldig ofte er det meg.

- Jeg har hørt deg si at vi må heie på de unge.

— Jeg er styreleder i Ungt Entreprenørskap, og har veldig tro på å få unge mennesker til å starte sin egen bedrift. Å få praktisk erfaring inn i en teoretisk hverdag, gir ofte ny motivasjon. Vi ser at nesten 30 prosent ikke fullfører videregående skole. Det er et stort samfunnsøkonomisk problem.

- Så hva skal man gjøre?

— Jeg er ikke sikker på om det er lurt at alle skal gjennom 13 års teoretisk skole. De som er mer praktisk anlagt må få mulighet til mer praktisk skole. Folk må få mulighet til å bli bedre på det de er gode på. Og det må ikke være slik at det ene er bedre enn det andre. Statusen for yrkesfag må heves. Vi er avhengig av å få de yngre ut i arbeidslivet. Det å ha en jobb er en så veldig viktig del i menneskers liv.

- Du virker veldig engasjert nå…

— Dette er et tema jeg brenner for! Jeg blir lett engasjert, og lever meg veldig inn i det jeg holder på meg. Jeg er en dårlig pokerspiller. Jeg klarer aldri skjule engasjementet mitt. Folk ser at jeg bryr meg og når jeg er glad, men de ser også når jeg ikke er det. Så det har sine ulemper.

- Hva eller hvem har påvirket deg til å bli den lederen du er?

— Jeg har lært mye gjennom ulike jobber. Som da jeg startet karrieren i Arthur Andersen. Var det en ting jeg lærte der så var det etikk. Mottoet i selskapet var «Think straight, talk straight». Det er noe jeg har prøvd å etterleve. Sjefen min sa at jeg alltid måtte tenke på hvilken skjorte jeg hadde på meg. Var den for stram, akkurat passe behagelig, eller litt for stor?

- Hva mente han?

— At en litt for stor skjorte er bra. Da har du noe å vokse i. Å ta på seg en litt for stor skjorte er å ta på seg oppgaver som er større enn man tror man klarer.

- Er det lurt?

— Jeg har erfart at det å gjøre ting man er litt ukomfortabel med i utgangspunktet er noe man vokser på, lærer av og gir nye utfordringer.

- Bør flere kvinner tørre å ta lederansvar?

— De som har lyst må få muligheten. Jeg vil gjerne formidle at det er morsomt og ikke noe å være redd for.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!

Les også

  1. Ledertipsene fra «Livet på toppen»

  2. - Jeg er nok litt nerdete

  3. En normal sjef blant pirater

  4. - Norske ledere har lite å klage på

Les mer om

  1. Livet på toppen
  2. Ledelse