Økonomi

Rema-kunde kjøpte en hel palle mandler

Rema-sjef Ole Robert Reitan tør ikke tenke på hvor mye han taper i desember, men nekter å gi seg.

Rema-sjef Ole Robert Reitan tør ikke tenke på hvor mye priskrigen på julemat koster kjeden.
  • Marita E. Valvik
    Marita E. Valvik

— Det er jo ville tilstander, sier Rema-sjef Ole Robert Reitan til Aftenposten om den billige julematen som finnes ute i butikkene i disse dager.

Julepølser, tomtegløgg, ribbe, pepperkaker, sossiser, julebrus, risgrøt, surkål, sirup, mandler ... prisene ligger stort sett på 1–3 kroner stykket, langt under det vanlige.

Reitan forklarer at priskonkurransen startet i forkant av de årlige prisundersøkelsene, der avisene tar for seg julematen og sjekker hvem som har den billigste julematen.

— Disse testene er så forutsigbare. Det er det samme produktene hvert år, stort sett handlet i sentrale Oslo-butikker. Dermed handler det ikke om hvem som driver best, bare hvem som er flinkest til å gjette når journalistene kommer på besøk, sier Reitan.

  • Er du opptatt av hvordan vi handler når vi er i matbutikken? Da kan vi anbefale denne saken: - Vi er verdens mest tradisjonelle mathandlere.
    Men gi seg, det kommer han ikke til å gjøre.

— Vi skal være billigst. Så når noen setter ned prisen, så setter vi den enda mer ned. Dermed er det markedet som bestemmer prisen, sier Reitan.

Alle kjedene har vært med på priskrigen, mens

Les også

Meny valgte å hoppe av priskrigen

.

Vil ha matportal

Han er temmelig oppgitt over at det nå konkurreres på å være billigst på 15 varer når butikkene inneholder mellom 2000 og 4500 varer. Derfor ønsker han seg den matportalen som Forbrukerombudet har fått i oppdrag å utrede. Portalen skal finansieres av staten og skal gjøre det lettere å sammenligne dagligvarepriser. Men økonomiprofessor frykter at kundene blir taperne.

Det er ikke Reitan enig i. Han tror kundene vinner på en slik åpenhet.

— Transparens er viktig for oss. Da hjelper det ikke å være billigst på 15 varer, men på hele handlekurven hele tiden over hele landet. Da kommer vi best ut, sier Reitan.

Han mener det er mer samfunnsnyttig å senke alle prisene litt, fremfor å bruke alle kreftene på å selge disse 15 produktene til gi-bort-priser. Det som foregår nå, mener han er en ekstremøvelse.

— Det hadde vært mer samfunnsnyttig om denne rabatten var spredt ut over flere produkter. Nå skal vi være billigst på disse, og samtidig jobbe hardt for å holde de andre prisene lavest. Det er en ekstremøvelse, men det skal vi klare.

LES OGSÅ:

Les også

Regjeringen får pepper etter pepperkaketabbe

— Bøndene får betalt som avtalt

Bondelaget og Matmerk har tidligere sagt at de lave prisene er et hån mot de som produserer matvarene, mens Mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug har uttalt til VG at priskrigen er positiv.

- Er det ikke litt respektløst overfor bøndene å selge maten deres til denne prisen?

— Bøndene bør være glade for priskrigen på julemat. Aldri har vi solgt så mye gris før. De får solgt sine varer og de får betalt for dem akkurat like mye som vi avtalte før priskrigen. Respektløst vil jeg ikke kalle det. Det er jo vi som tar tapet.

- Hvor mye taper dere på disse tilbudene?

— Det tør jeg ikke tenke på. Vi får løpe det vi klarer frem til jul. Det viktigste er at kundene våre skal ha brukt minst mulig penger på best mulig kvalitet på årets julehandel, sier Reitan.

LES OGSÅ:

Les også

Her er julens ultimate handleliste på Polet

Besteforeldrenes fulle fryser

— Når noen kjøper 20 pakker surkål, flere kg ribbe og pølser, er du redd for at noen kjøper mer enn de klarer å spise og dermed bidrar til å kaste mat?

— Jeg tenker på fryseren til mine besteforeldre. Den var full av mat de hadde kjøpt på tilbud en eller annen gang, og så spredte de på med det utover. Jeg tenker det er greit å ha noe i bakhånd når blåmandagen kommer i januar. Det er mange som må snu på kronen både en og to ganger i januar, sier Reitan.

- Folk hamstrer og dere er utsolgt for disse varene stadig vekk. Er det bra med irriterte og frustrerte kunder?

— Vi har opplevd at restauranter, institusjoner eller bakere kjøper alt, for eksempel forsvant det en hel pall med mandler til en kunde en dag. Da får ikke våre vanlige kunder noe glede av tilbudet og sånn vil vi ikke ha det. Derfor har vi bedt kjøpmennene sette noen begrensninger i hvor mye man kan få kjøpt av hver enkelt vare. Men de skal bruke fornuft, sier Reitan.

LES OGSÅ:

Les også

  1. Nesten to av tre kjøttprodukter er feilmerket

  2. Norgesgruppen mener Forbrukerrådet kommer med påstander uten dekning

  3. Hval-sjokoladen kastes ut fra 1200 Coop-butikker

  4. Dette er ikke smågodt, men det selges på samme måte

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Næringsmiddelindustrien