Økonomi

- Flyktningene som kommer til Norden, kommer med entreprenørskap og en smarttelefon

Fremtidsøkonom i Swedbank, Anna Felländer, mener delingsøkonomien er en del av løsningen på flyktningutfordringen i Norden.

Delingsøkonomi er en enorm mulighet, mener Anna Felländer i Swedbank.

  • Joacim Lund
    kommentator

Krig og terror. Flyktninger og overgrep. Fallende oljepriser, robotisering og delingsøkonomi. Kan dette gå bra? Ja, absolutt, tror Swedbanks norgesaktuelle fremtidsøkonom, Anna Felländer og får støtte fra John Hassler, leder av det finanspolitiske rådet i Sverige.

Er du usikker på hva delingsøkonomi er? Les denne:

— Her finnes det en enorm mulighet, sier Felländer på telefon fra Stockholm.

— Etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft endrer seg. I det store og hele favoriserer den digitale økonomien arbeidstagere med høy utdanning og kompetanse. De som ikke har det, er ofte enkle å automatisere bort. Men delingsøkonomien, som den digitale økonomien er en katalysator for, har en unik evne til å matche alle nivåer av kompetanse i arbeidsmarkedet med sin rette motpart. Billig, raskt og effektivt. Du trenger ikke utdanning eller høy kompetanse for å kjøre Uber eller gjøre småjobber som å male eller måke snø, forklarer hun.

  • Frykter du at flyktninger skal ta jobben din? Det har du liten grunn til, ifølge et ferskt IMF-notat

Regjeringsutnevnt

I Sverige lytter man når Felländer snakker om overgangen til den digitale økonomien. Etter ti års arbeid for den svenske regjeringen, blant annet i krisegruppen som fikk landet gjennom finanskrisen, gikk hun over til Swedbank, ble raskt sjeføkonom. Nylig gikk hun over i stillingen som digitaliserings- og fremtidsøkonom. Samtidig sitter hun i den svenske Digitaliseringskommissionen, og står bak to ferske rapporter om teknologi og fremtidens økonomi.

Er du forberedt på endringer i arbeidslivet? Les hva som venter deg:

Les også

Seks ledere om endringene i norsk arbeidsliv

Også i Sverige har teknologiutviklingen ført til endringer i arbeidslivet. Stiftelsen för Strategisk Forskning hevder at 53 prosent av svenske yrker risikerer å bli erstattet av digital teknikk i løpet av de neste 20 årene. Arbeidsledigheten vil stige mest blant de lavt utdannede. De samme spådommene får det norske arbeidslivet.

— De tapte arbeidsplassene skal erstattes med innovasjon og selvstendig næringsdrivende, delvis innen delingsøkonomien.

— Når flyktningene kommer til landet, er det gjerne to ting de har med seg: entreprenørskap og en smarttelefon. Delingsøkonomien er en fantastisk måte for arbeidskraft med lav eller lite anvendbar kompetanse å komme seg inn i arbeidslivet på. Det er helt avgjørende for både integreringsarbeidet og produktivitetloren, sier Felländer.

Har du lest Bjørn Stærks nådeløse dom over taxinæringens reaksjon på Uber?:

Les også

Taxinæringen står venneløs på dommedag

Omstilling

John Hassler, leder av det finanspolitiske rådet som vurderer den svenske regjeringens finanspolitikk og økonomiprofessor ved universitetet i Stockholm, er på linje med Felländer: Delingsøkonomi har et stort potensial for å få flyktninger i arbeid.

Han mener at politikerne må gjennomføre radikale tiltak for at ikke flyktningene skal etablere seg som en varig, svær utgiftspost på landets budsjetter.

I løpet av fjoråret var det nærmere 160.000 som søkte asyl i Sverige. Til sammenligning var tallet i Norge 31.145.

Samtidig vokser andelen av arbeidsløshet blant innvandrere som kommer fra andre steder enn EU. Ellers i Europa har det til sammenligning vært en positiv utvikling for den samme gruppen. Det tar åtte år før halvparten av dem som kommer som flyktninger til landet, har kommet seg i jobb, ifølge Hassler.

— Vi må være beredt på å slippe opp reguleringen av arbeidsmarkedet, sier han til Aftenposten.

I fjor kom over 30.000.

Les også

UDI tror det kan komme opp mot 60.000 asylsøkere i 2016.

Konkrete forslag

Økonomiprofessoren advarer mot at flyktningene vil koste dyrt, hovedsakelig grunnet arbeidsløshet. Derfor har han flere forslag til ny innvandringspolitikk, blant annet at:

  • Det må skapes nye jobber med lave lønninger og lave kvalifikasjonskrav, for eksempel å pakke varer i poser for butikkundene.
  • Det kan bli lovlig med testperiode hvis man vil ansatte en flyktning, slik at man kan vurdere om vedkommende er skikket til jobben.
  • Arbeidsgivere skal få subsidier, i tillegg til at de kan gå bort fra dagens krav til minstelønn og jobbsikkerhet.
  • Man i større grad fokuserer på å få innvandrere i arbeid, enn i utdanning.
  • De som har utdanning fra hjemlandet lettere kan få den godkjent.
  • Man forkorter asylprosessen, og at asylsøkere må få gjøre noe mer mens de venter på svar på søknaden.
    Dette var tiltak han presenterte under Januarkonferansen ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo tidligere denne uken. Der var flere av landets ledende økonomer, toppolitikere og toppbyråkrater. Tiltakene har også blitt presentert i Sverige.

— Noen reagerer med ryggmargsrefleksen når de ser noen av tiltakene, og argumenterer med at det ikke skal være et A- og B-lag i arbeidslivet. Men det finnes også arbeidstagerorganisasjoner som skjønner at vi er i en ekstraordinær situasjon. Jeg har fått mindre kritikk enn jeg hadde trodd, sier han.


— Ikke noen endelig løsning

Selv om delingsøkonomien gjør det lettere for innvandrere å komme seg på arbeidsmarkedet, tror ikke Øystein Dørum at det er noen løsning for å få sysselsatt flere flyktninger. Øijord, Thomas Winje

DNB Markets sjeføkonom tror ikke delingsøkonomien løser utfordringen med å sysselsette flyktninger.

— Men jeg ser at det kan være en vei inn i arbeidsmarkedet for mange flyktninger, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i DNB Markets.

Han peker på at kostnaden ved å synliggjøre sine tjenester er blitt lav med de populære mobilappene.

— Ettersom man da kan tilby arbeidskraft som selvstendig næringsdrivende blir man ikke bundet til samme lønns- og arbeidstidskrav som ligger i en tariffavtale. Er man da villig til å jobbe for veldig lav lønn i mange timer, vil det være mange nye tjenester som kan tilbys. Det er en grunn for at de fleste villaeiere ikke holder eget gartneri i dag, fordi det koster penger, sier han.

Men fordi dette vil utfordre standardene som ellers er i arbeidslivet har han liten tro på at fremveksten av delingsøkonomi vil være løsningen for å få våre nye landsmenn i arbeid.

- Det er ikke noen god løsning ettersom man ikke håndterer utfordringene det medfører.

— Det byr på mange problemer, og før de får løst disse problemene ser jeg ikke på delingsøkonomien som en endelig løsning, sier Dørum.

— Det blir fortsatt behov for mennesker

Onsdag i neste uke kommer Anna Falländer til Aftenpostens konferanse Teknologi og Fremtidens arbeidsmarked for å si mer om hva vi har i vente.

— Fremtidens arbeidsmarked blir mye mer komplekst enn før, men det viktigste å forstå, er at noen jobber forsvinner, og andre kommer til. Vi vil få en økning i arbeidsplasser som har med IT å gjøre. Noen programmerere. Og, ettersom digitaliseringen muliggjør økt individualisering, øker kompleksiteten i varer og tjenester – noe som igjen vil gi flere arbeidsplasser. Innovasjoner vil stå for en del. Alt som kan digitaliseres, vil bli digitalisert, og alt som ikke kan det, stiger i verdi.

- Hva vil skje med etterspørselen etter alle som kompetansemessig befinner seg sånn midt på treet?

— Det blir en slags U. Den største etterspørselen blir etter høy og lav kompetanse, mener Felländer.

- Og de i midten bør se seg over skulderen etter robotene?

— Spørsmålet er ikke hva roboter ikke kan gjøre. Nå er de selvlærende. I prinsippet kan de gjøre nesten alt. Det er mye mer interessant å se på hva vi som mennesker krever at andre mennesker skal gjøre. Empati er menneskelig. Lagfølelse også. Historiefortelling. Relasjonsskaping. Det finnes en del ting vi ikke ønsker å overlate til roboter, mener Felländer.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Delingsøkonomi
  2. Arbeidsliv
  3. Økonomi
  4. Flyktninger

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Nå vil Uber kjøre maten din også

  2. KRONIKK

    Dette må vi gjøre for å digitalisere Norge | Heidi Austlid

  3. KRONIKK

    Fra Zuckerbergs studenthybel til Uber-debatt. Vi står overfor en omfattende omstilling

  4. NORGE

    NHO-bedriftene: Automatisering gir ikke færre jobber

  5. KARRIERE

    Nye funn: Seks egenskaper som gjør deg ettertraktet i arbeidslivet

  6. KARRIERE

    Yrkene som står i faresonen, ifølge ekspertene: Tenk deg godt om før du velger disse utdanningene.