Slik blir britenes krisebudsjett

George Osborne kutter 300 milliarder kroner mer enn det som var Labour-statsminister Gordon Browns forslag tidligere i år. Blant annet økes merverdiavgiften til 20 prosent.

George Osborne, finansminister, holder den tradisjonelle røde kofferten med landets statsbudsjett. FOTO: AP

Les også:

Nøyaktig klokken ti på tolv (ti på ett norsk tid) forlot britenes finansminister George Osborne og hans team finansministerens residens i 11 Downing Street. Under armen hadde Osborne den gamle, røde budsjettkofferten, og oppi den et svært stramt statsbudsjett for 2010/2011.

Mens han og rådgiverne var på vei til Westminster, fyltes parlamentssalen av politikere. Statsminister David Cameron var på plass alt kvart på tolv.

Og halv ett (halv to norsk tid) reiste Osborne seg fra plassen sin, og begynte fremleggelsen av sitt første budsjett som landets finansminister.

— Budsjettet belønner arbeid og verner om de svakeste, men dette er et krisebudsjett og dreier seg i aller høyeste grad om å kutte i vårt lands store gjeld, åpnet han sin tale.

Budsjettet kalte han «det uunngåelige budsjett», Storbritannia er et av de G20-landene med absolutt høyest statsgjeld.

I alt må britene nå kutte sine utgifter med 32 milliarder pund (drøyt 300 milliarder kroner) mer i året enn det som var tidligere Labour-statsminister Gordon Browns forslag før valget.

Fryser lønn i to år

- Jeg vet at det er mange som jobber hardt i offentlig sektor som ikke er skyld i denne resesjonen, men de må også være med og ta støten nå, sa Osborne.

En million statsansatte som tjener mindre enn 18.000 pund i året (170.000 kroner) slipper å bære en del av byrden. I stedet får de skattelette.

Lønnen for de andre statsansatte fryses i to år. De 1,7 millionene med lavest lønn får et flatt lønnstillegg på 250 pund hver.

Senker merverdiavgiften

Et av de mest upopulære tiltakene til Osborne og koalisjonsregjeringen, var økning av merverdiavgiften, VAT, som den heter i Storbritannia.

Merverdiavgiften økes fra 17,5 prosent til 20 prosen fra 4. januar 2011.

Avgjørelsen ble tatt i mot med så høye klagerop og buing at parlamentsmedlemmene fikk beskjed om å roe seg.

I valgkampen har Liberaldemokratene gått langt i å advare befolkningen mot en kraftig økning i merverdiavgiften dersom De konservative kom til makten, blant annet med en merverdiavgift-bombe-reklamekampanje. Nå har nettopp Liberaldemokratene i regjering med De konservative gått inn for samme politikk som de selv var kraftige motstandere av.

I tillegg innføres flere bankavgifter, angivelig for å straffe risikovillige banker, som ifølge Osborne fikk britene inn i det økonomiske uføret i utgangspunktet.

Inntektene fra disse avgiftene vil gi statskassen 2 milliarder pund ekstra i året.

- Også franskmennene og tyskerne er villige til å innføre bankavgifter, sa Osborne til sitt forsvar.

Utbetalingene til britiske soldater i Afghanistan dobles til 4800 pund, et av få tiltak som høstet anerkjennelse hos tilhørerne.

Samtidig reduseres selskapsskatten fra 28 prosent til 24 prosent, med en prosents kutt årlig de kommende årene.

Å gjøre noe ville ganske sikkert blitt mye verre
Økonomiprofessor Steinar Holden

- Har ikke noe valg

— Innsparingene i Storbritannia vil ha negative virkninger, men ikke å gjøre noe ville ganske sikkert blitt mye verre, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo til NTB

- Ut ifra det vi har sett, blant annet i Hellas, er Storbritannia nødt til å stramme inn kraftig, tilføyer han.

Når kapitalmarkedet først er blitt skeptisk til om en stat kan betjene sin gjeld, slik at renten øker, vil det bare styrke mistilliten og usikkerheten hvis regjeringen ikke reduserer utgiftene.

I så fall vil renten øke ytterligere, og gjelden blir enda vanskeligere å betale.

Gjelden dramatisk ned

Storbritannias statsgjeld utgjør nå drøyt 10 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP), ifølge Osborne. I rene penger er den på rundt 1,5 billioner norske kroner. Regjeringens nye plan for å kutte, innebærer at gjelden kun skal være på 190 milliarder norske kroner i 2016, rundt én prosent av anslått BNP.

- Gjelden i offentlig sektor vil begynne å falle i 2014/2015 takket være dagens beslutninger, sier Osborne.

Offentlig kjøp av varer og tjenester utgjør i 2010/2011 637 milliarder pund, og antas å øke til 711 milliarder i 2015/2016.

Myndighetenes plan er å få budsjettet i balanse innen fem år, ifølge Osborne.

Kvitter seg med euro-utvalg

Blant de andre kuttene i budsjettet er at man kvitter seg med et utvalg i finansdepartementet som har hatt som mandat å utrede innføring av euroen i Storbritannia.

Både David Cameron og Nick Clegg har sagt at de ikke vil innføre euro i Storbritannia i denne regjeringsperioden, og det var dermed et lett sted å kutte, sier BBCs Iain Watson.

Osborne kutter også i dronningens apanasje.

Fryser barnetrygden

På forhånd hadde George Osborne sagt at barn og pensjonister skulle beskyttes i det stramme budsjettet, som anses for å være det strammeste på 30 år.

Samtidig kuttes skattefradraget til barnefamilier med inntekt over 40.000 pund.

Barnetrygden fryses i tre år. Beslutningen møtte kraftig motstand fra tilhørerne.

— Å fryse barnetrygden vil bli sett på som å ramme de fattigste kraftigst, men George Osborne har ikke bukket under for press om å behovsprøve barnetrygden, sier BBCs Iain Watson.

- Vi forventer at enslige foreldre ser seg om etter arbeid når deres første barn begynner på skolen, sier Osborne.

Grafikken gir en oversikt over Europas gjeldssituasjon. Trykk på kartet for å få det større.
Finansminister Osborne med den røde budsjettkofferten. FOTO: REUTERS
Barnefamilier med en inntekt over 40.000 pund får ikke lenger skattefradrag. Barnetrygden fryses i tre år, og George Osborne varsler også kutt i gratis skolemat. Her er statsminister David Cameron på skolebesøk i Rugely før valget. FOTO: AFP
Euro i Storbritannia blir det ikke noe av med det første. Regjeringen kutter utvalget som har hatt som jobb å utrede en slik mulighet. FOTO: AFP