Økonomi

Ekspertgruppe varsler om skatt på 65 prosent

Eldrebølge, lavere oljeinntekter og en offentlig sektor som eser ut kan kvele all vekst i norsk økonomi, mener produktivitetskommisjonens leder Jørn Rattsø. Han vil ha mer "nyskapende ødeleggelse" i offentlig sektor.

OPT_ta267bc0_doc6odjemmv9gi6jq2ble6-g1iyyCr2iN.jpg Solum, Stian Lysberg

  • Sigurd Bjørnestad

— Det er egentlig et halsbrekkende tema!

I to år har økonomiprofessor Jørn Rattsø utredet hvordan staten, kommunene og bedriftene i det lange løp kan drive stadig smartere i stort og smått. I dag kommer produktivitetskommisjonen han leder med sin andre rapport.

Budskapet er dystert: Hvis den lave veksten i produktiviteten fortsetter, kan inntektsveksten fremover bli null og folks skattebyrde kan stige til langt over 50 prosent. Veksten i produktiviteten må opp for å unngå dette.

  • Kommisjonen første rapport kom for ett år siden:
Les også

Her er oppskriften på en smartere økonomi

Les også

Aftenposten mener: En utfordring til samtlige partier

Lav vekst holdt skjult av oljepenger

Produktivitetsvekst handler om evnen til å organisere arbeidskraften, kapitalen, naturressursene og teknologien bedre enn året før.

På lang sikt er det bare dette som gir grunnlag for økt kjøpekraft år etter år. Men evnen til å organisere seg stadig smartere er blitt dårligere både i Norge og utlandet:

  • I årene 1996–2005 økte Fastlands-Norges næringsliv produksjonen pr. ansatt med 3 prosent årlig.
  • I årene 2006–2014 økte den med bare 0,8 prosent årlig.
    Over noen tiår summerer denne forskjellen seg opp til enorme forskjeller i materiell levestandard. Når vi tar hensyn til befolkningsøkningen, blir det lite igjen til velstandsvekst hvis dette fortsetter.

— Vi har hatt ti år med historisk lav vekst i produktiviteten, men folk har ikke merket det. Høy oljepris og økende bruk av oljepenger har gitt høy inntektsvekst og maskert den lave veksten i produktiviteten, sier Rattsø

De gode dagene er over

Kommisjonenes budskap er at de gode dagene er over. Rattsø mener Norge står ved et vendepunkt.

- Hvis utviklingen fortsetter som i det siste tiåret, og gitt at vi kan forvente en eldrebølge og lavere oljeinntekter, kan Norge oppleve at inntekten pr. innbygger stagnerer på dagens nivå. Dette er et dramatisk brudd med fortiden, sier han.

Samtidig med stagnasjonen skjer det mer: Konkurransen om arbeidskraften mellom offentlig og privat sektor blir mye hardere. Staten og kommunene vil ese ut.

— Behovene for helse og omsorg vil gradvis øke. Det blir lite rom for vekst i privat sektor og hardere tider i offentlig sektor, sier Rattsø.

  • Husker du debatten fra i fjor vinter om nordmenn som drar på hytta etter lunsj på fredagene?
Les også

- Jeg må si jeg blir irritert når jeg ser at det er kø til fjellet torsdag

Les også

«En viss latskap på jobben kan være helt naturlig i gode tider. Spørsmålet er om vi klarer å skjerpe oss når tidene snu»

Les også

- Ikke et problem om nordmenn fleksijobber på hytta fredager

Fra 37 til 65 prosent skatt

Noen må betale for mer helse og omsorg. Kommisjonens beregninger viser at husholdningenes skattebyrde kan stige fra dagens nivå på 37 prosent til rundt 65 prosent i 2060.

— Et stadig høyere skattenivå i dette omfanget vil føre til flere skattemotiverte tilpasninger som skader økonomiens vekstevne. Dette er en umulig vei å gå, sier Rattsø.

For å unngå en langsiktig utvikling med null inntektsvekst og skyhøy skattebyrde, må produktivitetsveksten opp.

Kommisjonen kommer med forslag til hvordan dette kan skje. I kortform: Norge må satse mer på kunnskap.

— Vi bør ikke basere oss på nye gaver fra naturen. Bare ved økt kunnskap, omstillingsevne og bedre organisering av offentlig sektor kan vi regne med økt produktivitetsvekst og dermed fortsatt inntektsvekst, sier han.

Kommisjonen bruker flere ganger uttrykket "nyskapende ødeleggelse" om det som bør skje i offentlig sektor.

- I større grad må vi legge ned gammelt for å gi plass til nytt. Det vil bli en krevende øvelse, sier Rattsø.

Brutalt i markedet

Samtidig med at ekspertene har jobbet, har rundt 30.000 mistet jobben i oljenæringene de siste to årene. Ledigheten har steget kraftig, og omstillingene i næringslivet er større enn på lenge.

Kontrasten til omstillingene i offentlig sektor er stor. I fjor høst forslo finansminister Siv Jensen å flytte skatteoppkrevingen fra kommunene til 33 kontorer i den statlige Skatteetaten. Det skulle gi:

  • behov for 430 færre personer i oppkrevingen, men alle skulle tilbys ny jobb i Skatteetaten
  • besparelser på 360 millioner kroner årlig
  • samfunnsøkonomisk gevinst på 4,6 milliarder kroner i dagens penger, regnet over 15 år
    I tillegg kom gevinster som ikke ble satt prislapp på. Kommunene fikk stoppet forslaget i Stortinget.

- Er dette typisk for vår evne til å omstille offentlig sektor til høyere effektivitet?

— Ja, de interessene som forsvarer det gamle er sterke overalt. Gevinstene spres på mange og fremtiden er ikke representert i debatten. Politikerne må skjære gjennom og sikre langsiktighet og fornyelse.

Rattsø om tre tema

afp000851933-4WnTKofBht.jpg Treje Bendiksby/ NTB Scanpix

Om høyere utdanning:— Det er systemsvikt i høyere utdanning. Universiteter og høgskoler har fått automatisk betalt etter studiepoeng i finansieringssystemet.

— Det har vært kappløp om å bygge ut billige samfunnsstudier og studentene har strømmet til. Det er etablert hundrevis av mastergrader i populære samfunnstema. Dette er utdanning for offentlig sektor.

— Disse perverse motiveringsreglene er et problem nå når vi trenger fornyelse av næringslivet. Vi sitter med svær utdanningskapasitet og kompetanse i samfunnsfag, men trenger realfag og teknologifag for næringslivets overgang til kunnskapsøkonomi.

afp000734456-60IrOy2AM9.jpg Jan T. Espedal

Om distriktspolitikken:— Internasjonalt konkurrerer attraktive byer om å tiltrekke seg høyt utdannede og teknologibedrifter. Byene har konkurransefordel i utviklingen og utnyttelsen av kompetanse.

I Norge har vi hindret byutvikling så godt vi kan med distriktspolitikk som har forsvart det bestående. Det er Oslo-gryta som er vinneren, stikk i strid med de politiske målene.

— Distriktspolitikken har også overkjørt kvalitetskrav i utdanning, forskning, sykehus og på andre områder.

afp000682187-vSvqPrabtE.jpg Rolf Øhman

Om byer som vinner og taper:— Det blir spennende å følge den regionale utviklingen etter vendepunktet i norsk økonomi. Det blir kraftig bremsing av veksten i offentlig sektor unntatt helse og omsorg.

— Byer som har gjort seg avhengig av offentlig sektor vil lett havne i stagnasjon. Veksten blir i byer som har satset på kunnskap og teknologisk næringsliv.

  • Vi anbefaler politikkinteresserte å høre Aftenpodden. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:
  1. Les også

    DNB setter sin lit til tilliten i Norge

  2. Les også

    Fem grafer som viser Norge fra særstilling til omstilling

  3. Les også

    Øystein Olsen tror det snur til oppgang sommeren 2017

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    – Vi kan være på vei inn i en tid uten videre velstandsvekst

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 2. juli

  3. ØKONOMI

    – Fremtidens sykepleier skal være en krysning av ingeniør og helsearbeider

  4. ØKONOMI

    «Det er omtrent 35 forskjellige utdannelser innen økonomi og administrasjon. Det trenger vi ikke»

  5. ØKONOMI

    Dystre tall fra IMF: 20 prosent av barna i verdens største økonomi lever i fattigdom

  6. ØKONOMI

    Snart skal renten opp, men samtidig varsler Norges Bank at du vil få solid påfyll på lønnskontoen