Økonomi

Enighet i kommuneoppgjøret – Akademikerne har brutt

LO kommune, Unio og YS kommune er enige med KS i årets tariffoppgjør, mens den fjerde forhandlingssammenslutningen, Akademikerne, brøt forhandlingene.

Lizzie Ruud Thorkildsen fra YS (f.v.), Steffen Handal fra Unio kommune, Tor Arne Gangsø fra KS, Mette Nord fra LO kommune og Jan Olav Birkenhagen fra Akademikerne kommune har deltatt i årets hovedtariffoppgjør i kommunal sektor. Foto: Vidar Ruud / NTB

  • NTB

LO kommune, Unio og YS kommune er enige med KS i årets tariffoppgjør, mens den fjerde forhandlingssammenslutningen, Akademikerne, brøt forhandlingene. Her ses Tor Arne Gangsø (KS), (bak) Mette Nord (LO), Lizzie Ruud Thorkildsen (YS) (bak) og Steffen Handal (Unio) ved forhandlingsstart i kommuneoppgjøret. Foto: Berit Roald / NTB

Natt til onsdag ble de fleste partene enige i årets kommuneoppgjør. LO kommune sier seg tilfreds med at partene er blitt enige om å opprettholde kjøpekraft og bedre uttellingen for kompetanse og heltid.

– Vi er glade for at vi har kommet fram til et anbefalt forslag i dette hovedoppgjøret. Vi var klar over at det var svært lite penger til rådighet, men har klart å få til et oppgjør der folk opprettholder kjøpekraften. Det skyldes dels virkninger fra lønnsoppgjøret i fjor og dels tilleggene vi greide å forhandle oss fram til nå, sier leder Mette Nord i LO kommune.

Ramme på 1,7 prosent

Oppgjøret har en ramme på 1,7 prosent, som er det samme som resultatet i frontfaget, som er privat konkurranseutsatt industri.

De avtalte tilleggene er på mellom 1.400 og 1.900 kroner. Tilleggene gis med virkning fra 1. september. Det er også enighet om å justere lørdags- og søndagstillegget slik at alle nå er sikret et tillegg på minst 53 kroner, med virkning fra 1. oktober.

I tillegg til det økonomiske, ble partene enige om å satse på kompetanseutvikling og om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal jobbe for at flere skal få hel stilling i tariffperioden.

Stramt oppgjør

KS er den største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor, og i overkant av 442.000 arbeidstakere er sysselsatt i dette tariffområdet innenfor helse- og sosial-, skole- og barnehagesektoren.

KS varslet på forhånd et stramt oppgjør i kommunal sektor, og arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS er fornøyd med at det er oppnådd enighet med de tre største forhandlingssammenslutningene i en «særdeles krevende situasjon for Norge og for kommunesektoren».

– Det er grunn til å gi anerkjennelse til partene for at de har tatt inn over seg alvoret i den svært spesielle situasjonen koronakrisen har ført til for kommunesektoren og for norsk økonomi generelt, sier Gangsø, som var forhandlingsleder for KS.

Forhandlingsleder Lizzie Ruud Thorkildsen for YS kommune bekrefter at det har vært et krevende oppgjør og kaller det «akseptabelt».

– Våre medlemmer får reallønnsvekst. Gitt situasjonen forhandlingene har foregått i, er vi tilfreds med resultatet, sier Thorkildsen.

Unio: små summer

Unio har forhandlet på vegne 135.000 medlemmer i kommunesektoren. Det er blant annet lærere i barnehager og skoler, sykepleiere og annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

– Isolert sett er resultatet i årets oppgjør dårlig. Dette er langt unna det Unio ønsket og la planer for da oppgjøret startet i vinter, sier forhandlingsleder for Unio i KS-området, Steffen Handal.

Koronakrisen og hensynet til landets økonomi gjør at det har vært svært lite penger å fordele i årets oppgjør.

– Samlet sett sikres Unios medlemsgrupper reallønnsvekst dersom forventet prisvekst blir 1,5 prosent, sier Handal.

Akademikerne brøt

Arbeidstakerorganisasjon Akademikerne brøt på sin side forhandlingen med KS.

– KS viste liten vilje til å møte våre krav. Med dette tilbudet utvikler KS kommunene i feil retning, sier leder Jan Olav Birkenhagen for Akademikerne kommune.

Et krav fra en av Akademikernes 13 medlemdforeninger, Legeforeningen, gjorde det vanskelig for KS. Kravet var at ut over et gjennomsnitt på sju timer per uke, skal fastleger selv kunne velge om de vil ha legevakt.

– Hele systemet bygger på at fastleger skal gå legevakt. Da er det ikke mulig å overlate til den enkelte lege å velge når han eller hun skal jobbe. I praksis vil det bety at innbyggerne i enkelte kommuner risikerer å stå uten legevakt når de trenger akutt hjelp, sier Gangsø i KS.

– Kommunene er ansvarlig for døgnkontinuerlig legetjeneste til alle innbyggere, så dette kravet er det rett og slett ikke mulig for KS å gå med på, legger han til.

Les mer om

  1. Lønnsoppgjør

Relevante artikler

  1. NORGE

    Brudd i lønnsforhandlingene i Oslo kommune

  2. NORGE

    Enighet avverget streik i Oslo kommune

  3. NORGE

    Kan bli legestreik over hele landet fra 26. oktober

  4. NORGE

    Fare for sykepleier- og lærerstreik etter nei til årets lønnsoppgjør i kommunesektoren

  5. ØKONOMI

    Storstreik i byggebransjen unngått – partene er enige

  6. ØKONOMI

    Riksmekleren: Reell fare for streik i varehandelen