Fem grunner til at matvareprisene falt i august

Matvareprisene steg rekordmye i juli. I august falt de tilsvarende mye. Hvorfor?

Frukt og grønt er sesongvarer som er dyrere i juli enn i august.

1. Skolestart

I august starter hverdagen for de fleste av oss. Kjøleskapene skal fylles opp, matpakker skal smøres, det er slutt på å spise ute på restauranter og kafeer, vi er hjemme fra utenlandsferien.

Vi forsøker så godt vi kan å vende tilbake til hverdagen og til våre vanlige butikker. Midt oppi dette hentet SSB ut tall fra dagligvarekjedene, uken 11–16. august og presenterte i sin månedlige konsumprisindeks.

Mens vi i sommer har vært preget av sorgløs feriedøs, handlet i ukjente butikker og ikke brydd oss om prisen – vi har da ferie – slår vi tilbake og leser tilbudsaviser, benytter oss av 10-kroners tilbud og kanskje kjører vi en ekstra omvei for å få den billigste Grandiosaen.

Vi blir mer bevisst. Og ja – kanskje vi er for lite prisbevisste når vi vimser rundt på hytta?

2. Mer konkurranse

Dagligvarekjedene er fullstendig klar over at vi er mer bevisst med en gang feriemodus er over. Selv Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy innrømmet overfor Aftenposten at det ikke var i ferien de brant alt konkurransekruttet: – Konkurransen fungerer den, men det er roligere når vi ligger og soler oss. Vi har ferie, vi også, sa han.

Nå er det slutt på solingen for kjedene. De lokker oss med tilbud, setter ned prisen på Norvegia, yoghurt, juice og andre varer de tror vi er ekstra opptatt av i forbindelse med skolestarten. Fra nesten ingen tilbud i juli, hadde enhver kjede med respekt for seg selv, et par skikkelig gode tilbud i midten av august.

3. Billigere grønnsaker

Igjen må vi tilbake til juli og ferietid: De første nypotetene kommer på bordet, med nydelige bringebær til dessert. Den første smaken av skikkelig gode, ferske grønnsaker.

De som får varene sine tidlig ut, nyter godt av en god pris. Senere i sesongen blir det mer tilbud, og prisene faller. Noe vi forbrukere først merker skikkelig i august.

I juli steg prisene på grønnsaker med 3 prosent. I august falt de med 4,6 prosent. Det er nå det er på tide å koke grønnsakssuppe og lage lapskaus.

4. Hverdagsmaten

Det er ingen tvil. Vi er tilbake til hverdagen. Og med den; hverdagsmaten. Men hvorfor faller prisene da?

SSBs konsumprisindeks bruker oversikt over alle varene som er omsatt den ene uken, hvor mange varer og hvor stor omsetning det er. De tar ut 50 prosent av varene fra statistikken, de varene svært få av oss kjøper. Da står de igjen med 80 prosent av omsetningen.

Så vekter de varene i forhold til hvilke varer som er handlet mye og vurderer prisoppgangen på hver enkelt vare.

Vi forbrukere endrer forbruksmønsteret vårt på sommeren. Når vi griller, spiser vi mer rent kjøtt enn vi spiser gjennom resten av året. Vi kjøper dyrere oster og skinker.

Siden prisene steg så mye i juli, er det grunn til å tro at prisutviklingen på disse varene har vært større enn på de andre, mer vanlige matvarene vi kjøper resten av året. SSB meldte at det var en prisoppgang på stort sett alle varegruppene i juli.

5. Listhaug

All oppmerksomhet rundt dagligvarebransjen bidrar til at kjedene skjerper seg. Ingen av kjedene liker å bli beskyldt for å ha høye priser, og de gikk rett i forsvar i sommer. Ole Robert Reitan i Rema 1000 ba om gransking, mens Kiwi-sjefen lovet å sette ned prisene.

Sjeføkonom Steinar Juel mente det hele var et godt regissert PR-triks av landbruks— og matminister Sylvi Listhaug (Frp) og fikk støtte av tidligere landbruksminister, nå Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Om Listhaug ikke kan ta æren for prisnedgangen, så kan hun få en blomst for å ha rettet oppmerksomheten mot matprisene. Kjedene gikk mann av huse for å bevise at det ikke skulle stå på dem, og prisene gikk som ventet ned i august.

Det er helt normalt. Ser vi prisøkningen fra juni til august, og hopper over juli, er den 1,8 prosent, ifølge SSB. I samme periode i fjor var den akkurat det samme.

Flere sier derfor at de var overrasket over at ikke prisene falt mer nå i august.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Landbruksdirektoratet, Nordea, Swedbank, Norgesgruppen.