Økonomi

Høy tillit er god økonomi

Ni av ti bedriftsledere har stor tillit til kundene sine. Derfor går alt så mye lettere i næringslivet

Revisorforeningen har spurt 1000 bedriftsledere om tilliten de har til kunder. Over 90 prosent svarer at de har stor tillit.

  • Sigurd Bjørnestad

— Det hadde ikke vært mulig å drive en liten bedrift uten tillit til kundene.

Stein Mahle driver firmaet Stema-spedisjon med seg selv som eneste ansatte. Han startet opp i 1993, og kundene har virkelig levd opp til tilliten.

- På 20 år har jeg kanskje blitt lurt to ganger. I alt har jeg tapt rundt 10.000 kroner, sier han.

Mahle ser ikke ut til å være alene. Bedriftslederne er tillitsfulle på jobben.

Revisorforeningen har spurt 1000 bedriftsledere om tilliten de har til kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere. De har svart på en skala fra 1 til 5, der 5 betyr "Stor tillit". Over 90 prosent av dem svarer 4 eller 5 på denne skalaen.

- Tilliten er oppsiktsvekkende høy og bidrar trolig til at Norge har verdens laveste kostnader når det gjelder å gjøre forretninger, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen.

Han mener dette er et stort konkurransefortrinn.

— Nasjoner med høy produktivitet og lave transaksjonskostnader kan lettere bære et høyt kostnadsnivå, sier han.

Les også:

Les også

Aftenposten mistet 20 lommebøker. Hvor mange tror du kom tilbake?

Les også

Slik gikk det da Aftenposten «mistet» 20 lommebøker

Les også

Mistet lommebok og mobil seks ganger - fikk det tilbake hver gang

Viktigere enn oljen

Professor Alexander Cappelen ved Norges Handelshøyskole spissformulerer seg med å si at tilliten mellom folk en viktigere ressurs for norsk økonomi enn oljen.

Alexander Cappelen, professor ved NHH, mener tillit er viktigere for norsk næringsliv enn oljen.

— I næringslivet er samarbeid viktigere enn konkurranse, og tillit er avgjørende for godt samarbeid. Hvis vi er redde for å bli lurt, vil vi enten ikke inngå en avtale eller så vil vi sette i verk dyre kontrolltiltak. Derfor fører ofte manglende tillit til at lovende avtaler og prosjekter ikke blir noe av. Det gjør igjen at verdiskapningen blir mindre enn den ellers kunne blitt, sier han.Cappelen seier Norge ligger på topp i verden når det gjelder tillit.

— Dette gjør at vi sparer enorme ressurser til kontrolltiltak og byråkrati. Alt går så mye lettere og raskere når folk stoler på hverandre. Undersøkelser viser at land med høy tillit også har høyest produksjon pr. innbygger. Men om rikdom kommer på grunn av tillit, eller om tilliten skyldes at vi er rike, er ikke lett å avgjøre, sier han.

Nyere forskning tyder imidlertid på at vi ikke bare har høy tillit fordi vi er rike, men også er rike fordi vi har høy tillit. Cappelen viser blant annet til en undersøkelse som anslår at Russlands samlede verdiskapning ville vært 70–80 prosent høyere hvis tillitsnivået der hadde vært like høyt som i Norge.

Les også:

Les også

Frykter for tilliten med blå politikk

Les også

Solhjell angriper de blå etter Aftenpostens lommeboktest

Ugler i mosen

Men alt er ikke bare fryd og gammen. Revisorforeningens undersøkelse viser at én av fire bedriftsledere har opplevd noe det siste året som har svekket tilliten. Blant dem som opplevde noe negativt, fikk det økonomiske konsekvenser for et klart flertall.

— Tilliten settes på prøve hele tiden. Økende internasjonalisering kan påvirke utviklingen. Det bringer andre kulturer og holdninger inn i norsk næringsliv. Ett eksempel: I Spania legger alle entreprenører på 10 prosent på prisene i kontraktene fordi de vet de blir lurt, sier Hanstad.

Inkasso er krevende

Mahle sier det ville bli helt umulig å drive hvis han ikke kan stole på folk.

— For en liten bedrift er det nesten umulig å drive inn en manglende betaling. Inkasso er dyrt, og ofte er det ikke noe å hente hos kunden. Da sitter du igjen med Svarte-Per og regningen fra inkassoselskapet, sier han.

Han sier de flest av kundene hans er faste. Potensielt dårlige kunder styrer han unna.

— Med den store tilliten kan jeg gjøre avtaler bare med å sende en e-post. Leveringen skjer først, og så kommer betalingen etterpå. Dette gjør at mye enklere, sammenlignet med forhåndsbetaling, detaljerte avtaler og underskrifter, sier Mahle.

Sjekker ikke så mye

Seks av ti i undersøkelsen svarer at de sjelden eller aldri sjekker regnskapene hos samarbeidspartnerne. Mahle mener regnskapsopplysninger ikke er oppdaterte nok.

— De er i verste fall to år gamle, i beste fall er de ett år gamle. Jeg sjekker heller betalingsanmerkninger. Har de mange av dem, er vedkommende enten en stor kverulant eller en dårlig betaler, sier han.

Hanstad sier at det i og for seg er positivt at vi stoler på hverandre.

— Men på den annen side er regnskapsinformasjonen bare et tastetrykk unna. Flere burde derfor kanskje benytte seg av dette, sier han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Statens satser gir skyhøye overskudd i inkasso

  2. ØKONOMI

    Dette er konkurstegnene du må vite om

  3. ØKONOMI

    Lavere formuesskatt tenner ikke Vestlandets bedriftsledere

  4. KOMMENTAR

    «Sett med kriminelle briller var Cappelen en suksesshistorie i mange år»

  5. FAMILIE OG OPPVEKST

    Victoria (18) tok en gratis IQ-test på Snapchat. Men så fikk hun seg en overraskelse.

  6. ØKONOMI

    Inkassoselskapene betaler for å få lukrative oppdrag. Nå sjekker Finanstilsynet om det finnes ulovlige avtaler.