Økonomi

Kyllingene skulle få bedre plass: Det stikk motsatte skjedde

Slaktekyllingene lever et kort og hektisk liv. Har de lite plass den måneden de lever, går det ut over dyrevelferden. Derfor ble regelverket strammet inn.

- Jeg hadde ikke drevet med dette om jeg ikke mente dyrene har det bra. Men alt handler om økonomi. Dette er den billigste kyllingen i butikken. Da er det måte på hvor mye vi kan bruke på å gjøre ting bedre, sa kyllingbonde Hans Jørgen Olsen Røren til Aftenposten i 2011. Foto: Kolstad, Tom

  • Marita E. Valvik
  • Solveig Ruud
    Journalist

I 2013 ble grensen for antall kyllinger pr. kvadratmeter satt ned fra 19 til 14 slakteferdige kyllinger pr. kvadratmeter. Men nå kan de fleste produsenter ha 20 kyllinger pr. kvadratmeter.

— Bare de produsentene som har høy velferdsstandard, kan produsere opp til maksimalgrensen, skrev landbruksminister Jon Georg Dale nylig i et brev til Stortingets næringskomité.

Utgangspunktet var et forslag fra Miljøpartiet De Grønne om gradvis å fase ut den hurtigvoksende kyllingrasen som gir oss flest kyllingbryst og annet kyllingkjøtt (Ross 308), samt å gjennomgå kravene til dyretetthet for å sikre lovens krav om at kyllingenes levemiljø blir godt nok ivaretatt.

  • Les også: Goddag, mitt navn er Ross

Undersøkelser har vist at kyllingers velferd henger nøye sammen med plassen de har, og i 2013 ble derfor standarden endret. Fra et gjennomsnitt på 19 kyllinger pr. kvadratmeter, skulle standarden nå være 14.

...men for de beste:

I regelverket lå det imidlertid en gulrot. De "beste produsentene", som landbruksministeren skriver i sitt brev, skulle få produsere 20 kyllinger pr. kvadratmeter.

Med andre ord, der kyllingene har det best, kan de også ha det noe trangere.

Da saken nylig var oppe i Stortinget, viste flertallet til at det er gjort "vesentlige forbedringer på dyrevelferdsområdet" i både 2013 og 2014. Det ble vist til krav til ventilasjon og varme i kyllinghus, innføring av program for dyrevelferdig og kurs i dyrevelferd for produsentene. Dessuten ble det fra blant annet Venstre påpekt at det nå var blitt skjerpede krav til hvor trangt kyllingene kan ha det – eller til dyretettheten som det heter på ekspertspråket.

MDG mener den har det for trangt de drøyt 31 dagene den lever.

Ross 308 – vokster til 1,8 kg på en måned

Hvor mye en kylling veier når den slaktes, varierer etter hvordan den skal brukes. En gjennomsnittlig, norsk kylling ca 1,8 kilo når den slaktes.

I regelverket opererer de med vekt pr. kvadratmeter siste dag de er i live. Denne grensen var 34 kilo pr. kvadratmeter og ble justert ned til 25 kilo pr. kvadratmeter. Med andre ord gikk antall kyllinger pr. kvadratmenter ned fra 19 til 14, dersom vi regner med utgangspunkt i at kyllingen veier 1,8 kg. den dagen den slaktes.

27062011105141_doc6aafgjthi8x1113mmm4o.jpg Foto: Kolstad, Tom

Både Venstres medlem av Stortingets næringskomité Pål Farstad og landbruksministeren brukte dette som argument da MDG fremmet sitt ønske. Dale skrev også at "de beste produsentene" kan produsere med en maksgrense på 36 kg dyr pr. m², det vil si 20 kyllinger etter Aftenpostens beregninger.

Nesten alle er blant "de beste":

Vitenskapskomiteen for mattrygghet påpekte i 2008 at "dyrevelferden påvirkes negativt med økende dyretetthet når tettheten overstiger" den grensen som nå er standardtetthet (ca.14 kyllinger) og "forverres ytterligere" ved dyretettheter på over det som vil utgjøre drøyt 20 kyllinger pr. kvadratmeter.

SV lurte derfor på hvor mange produsenter som nå kvalifiserer til å være blant de beste – altså deltar i et dyrevelferdsprogram og oppfyller fire kriterier.

Svaret fra landbruksministeren var at "nærmere 100 prosent av kyllingprodusentene" er med i programmet og at "97,8 prosent av alle flokkene med kylling som ble slaktet, ble plassert i beste kategori" (tråputeklasse A, det vil si at man sjekker føttene for sår som oppstår ved mye fukt/ammoniakk i strøet kyllingene går i.)

Med andre ord kan så å si alle ha flere kyllinger pr. kvadratmeter enn før regelverket ble strammet inn.

Nortura: — Bøndene produserer så mye de kan

— Bøndene produserer etter regelverket. Dersom Mattilsynet har gitt tillatelse, vil bøndene som er opptatt av økonomi, produsere så mye kyllinger pr. kvadratmeter de kan, sier kommunikasjonsdirektør Kjell S. Rakkenes i Nortura.

Nortura legger til at det er viktig å ha et incitament for at bøndene skal bli bedre, og dette regelverket funger slik i dag. Hvis en produsent ikke leverer i henhold til kravene, må de fire neste kyllingleveringene være på et lavere antall kg. pr. kvadratmeter.

Umulig å vite om kyllingene har det bedre

Veterinær Kristian Hoel sitter i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Han var med da komiteen påpekte at dyrevelferden påvirkes negativt når kyllingene har det trangere enn det som ble fastsatt som ny standardtettet fra og med 2013.

På spørsmål om hva han har å si til at unntaket nå nærmest er blitt normen, påpeker han at deres uttalelse kom med utgangspunkt i en fagrapport fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Økt tetthet ut over standardtettheten mente de ville utgjøre en risiko for økt mengde ammoniakk i luften, økt mengde fuktighet i strøet kyllingene tråkker i, og andre miljøproblemer.

Han antyder at myndighetene har valgt antall tråputeskader som velferdsindikator fordi denne indikatoren er relativ enkel å registrere, samtidig som den gir et godt bilde på strøkvalitet og klimaet i huset. Det kan stilles spørsmål om "hvordan de andre parametrene vi har omtalt, blir håndtert".

– Man kan stille spørsmål om regelverket er utarbeidet på en måte som gjør at de fleste kan oppnå en produksjon med ved høyeste tetthet. Praktiseringen av regelverket kan sikkert diskuteres, men det ser ut som om de fleste kyllingprodusenter er blitt flinkere med dyrevelferd enn før, sier han. Han legger til at han tror man har fått avskallet de produsentene som ikke klarte å innfri relevante dyrevelferdskrav. Samtidig legger han til at "produsentene må tjene penger for å kunne ha ressurser til å utvikle sin produksjon i positiv retning".

— Om kyllingene som sådan har det bedre, er ikke så godt å vite. Det er mye man ikke vet om dyrenes opplevelse av velferd. Mer forskning er nødvendig, sier han.

Kylling med bedre plass er en salgssuksess

Meny har gjennom et samarbeid med Nortura lansert en kylling som har bedre plass.

80 kyllinggårder er med på samarbeidet. Disse gårdene har endret fôr og antall kylling pr. kvadratmeter og selger dem under navnet "Kyllinggården".

— Vi har også jobbet med å gi kyllingen mer plass i tråd med anbefalinger for dyrevelferd. Vi er overbeviste om at dyrevelferd vil være noe stadig flere forbrukere vil være opptatt av, sier Meny-sjef Vegard Kjuus. Meny eies av dagligvaregrupperingen Norgesgruppen.

I fjor falt kyllingssalget med rundt 8 prosent. I oktober 2014 blusset debatten om narasin i fôret opp. Frykten for at fôret skulle inneholde antibiotika, og dermed gjøre oss resistente, førte til at mange sluttet å kjøpe kylling. Myndighetene anbefalte å endre fôret og alle kjedene lanserte sin narasinfrie kylling.

Meny gikk også litt lenger og valgte å gi kyllingene 15 prosent bedre plass, og ingen av deres gårder produserer med mer enn 30 kg pr. kvadratmeter.

Alle disse produsentene kunne ha produsert 36 kg pr. kvadratmeter.

Med den gjennomsnittlige slaktevekten vi har benyttet i våre regnestykker, vil det si at det er tre kyllinger mindre pr. kvadratmeter i forhold til lovens maksgrense.

— Dette bidrar til økt trivsel og aktivitet for dyrene, sier Kjuus, som også peker på at kundene setter pris på at kyllingene har det bedre.

— Så langt ha vi solgt over 50 prosent mer kylling enn i samme periode i fjor, og hele 17 prosent enn toppåret 2014, sier Kjuus.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Noen bløffer om dyrevennlig kylling

  2. ØKONOMI

    Rema 1000 lanserer ny kyllingrase i Norge – bytter ut 14 millioner kyllinger

  3. NORGE

    Forbrukerne må stole på bransjen: Ingen merkeordning guider til kjøtt fra gris som har hatt det godt

  4. ØKONOMI

    Kunder klager på dyrt lammekjøtt til påske

  5. NORGE

    Har du hørt om kjøttparadokset?

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 12. juli