Økonomi

Lavere boligpriser skremmer ikke Finanstilsynet

Det er ingen tegn til at gjeldsveksten roer seg blant folk flest, selv om boligprisene faller. Det kan føre til at de strenge utlånsreglene blir videreført.

Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen klarer ikke å tøyle gjeldsveksten. Det er nemlig gratis å låne penger til bolig.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Siden april har boligprisene i Norge falt 4,5 prosent. I Oslo har prisene falt mer enn dobbelt så mye.

– Alle, også vi, lurer på hva dette er uttrykk for, sier Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen. Onsdag la han frem tilsynets halvårige rapport Finansielt utsyn.

Men etter å ha klødd seg i hodet, går Baltzersen langt i å si at han ikke er så bekymret for prisfallet. Først minner han om at prisene selv etter fallet er omtrent på nivå med det de var for ett år siden.

– Så langt er dette en naturlig avkjøling etter en overoppheting. Det er ingen dramatikk i dette, sier han.

Ordet «krakk» vil han ikke bruke før prisene har fortsatt å falle «i noe tid». Han kaller det som har skjedd «en mild korreksjon».

Og selv om han mener det er for tidlig å konkludere om det som skjer, peker han på at prisveksten igjen kan snu oppover i takt med bedre tider i økonomien.

– Dette skjedde i 2014. Driverne er der. Renten er fortsatt lav, det er god tilgang på lån og det er bedre utsikter i arbeidsmarkedet. Det er ny optimisme og etterspørselen kan ta seg opp, sier han.

Spenning om forskriften

Boligpriser og gjeldsvekst er i den økonomiske politikken koblet til Finansdepartementets forskrift om boliglån.

Denne ble strammet inn fra 1. januar. Den inneholder en rekke bestemmelser som skal bidrar til at bankene låner ut mindre penger til boligkjøp. Særlig viktig var den nye bestemmelsen om at samlet gjeld ikke kan være høyere enn fem ganger bruttoinntekt.

Noen stemmer i debatten har tatt til orde for at fallende boligpriser bør føre til at forskriften blir endret og mindre streng.

Forskriftens skal i utgangspunktet gjelde til 1. juli neste år. Innen 1. mars neste år skal Finanstilsynet gi departementet råd om eventuell forlenging og endring i forskriften.

  • Eiendomsmegler kaller boligkjøperne sin «syke mor»: Frykter frostskader i nedkjølt boligmarked

Forskrift rettet mot gjeldsveksten

Baltzersen vil derimot ikke se på boligprisene når han vurderer forskriften.

– Forskriften mot boliglån er rettet inn mot husholdningenes gjeld. Den vokser jo like mye som før og mer enn inntekten, sier han.

Tilsynet viste frem en figur som viser at samlet gjeld som andel av husholdningen inntekt fortsetter oppover som en nesten rett strek. Brutto gjeld som andel av inntekten er nå oppe i 220 prosent.

Sliter med billige lån

Det store problemet for et tilsyn som prøver å bremse gjeldsveksten er den historisk lave renten Norges Bank sørger for.

Rentebelastningen i forhold til inntekt har i en figur tilbake til 1987 aldri vært lavere, selv om gjelden aldri har vært høyere.

– Realrenten etter skatt for boliglån er negativ. Det er veldig billig å låne, sier Emil Steffensen, tilsynets direktør for bank og forsikring.

Tilsynet la onsdag frem en stor mengde tall som klart tyder på at forskriften virker.

Både renten og skatten er lav

Steffensen trekker et lite sukk og tenker kanskje på sentralbanksjef Øystein Olsen som sitter på andre siden av veggen i Norges Banks bygg (som for noen år siden også fikk plass til Finanstilsynet).

– Vi har en etterspørselsdrevet vekst i boligmarkedet på grunn av lav rente. Men det er begrenset hva etterspørselsdempende tiltak kan utrette, sier Steffensen.

– Hvilke andre tiltak kan være aktuelle når forskriftens tiltak har nådd grensen for sin virkning?

Steffensen overlater ordet til Baltzersen.

– Lav rente er en viktig bidragsyter til den utviklingen vi har sett i boligpriser og husholdningens opplåning. Men vi gir ikke råd om hvordan renten skal settes, sier han.

Baltzersen går videre til neste drivkraft han ikke bestemmer over.

– Norge har lav boligbeskatning og det bidrar til at etterspørselen blir høyere enn om boliger og avkastningen hadde blitt beskattet på linje med annen formue og avkastning, sier han.

Les mer om

  1. Boliglån
  2. Økonomi
  3. Gjeldsvekst
  4. Finanstilsynet