Økonomi

Equinor har investert mer enn to milliarder kroner i Russland etter at Ukraina-sanksjonene ble innført

Solberg-regjeringen har innført omfattende sanksjoner mot Russland, men det hindrer ikke den statsdominerte oljegiganten Equinor i å bruke milliarder i russisk oljesektor.

Konsernsjef Eldar Sætre i Equinor. Selskapet har hatt virksomhet i Russland i 28 år og har mer enn 70 ansatte der.
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

– Vi følger sanksjonene mot Russland nøye. Det vi gjør, er helt klart innenfor det en kan gjøre, sier Torgrim Reitan, konserndirektør for Equinors internasjonale virksomhet.

Olje- og gassektoren er spesielt blinket ut i sanksjonene som ble innført sommeren 2014 etter Russlands annektering av Krim.

Et av de norske selskapene som ble hardt rammet, var daværende Statoil, nå Equinor, som har et samarbeid med den russiske oljegiganten Rosneft.

Tall fra Equinors egne regnskaper viser at selskapet i perioden 2014–2017 investerte 2,235 milliarder kroner i olje- og gassvirksomhet i Russland. I tillegg kommer andre kostnader som selskapet ikke vil gi innsyn i. Tallene for 2018 vil ikke foreligge før selskapet senere i år presenterer sin årsrapport. (Se egen faktaboks).

Kharjaga-feltet på land nordvest i Russland der Equinor er partner.
  • Les også: Her kan du lese hvor fornøyd Vladimir Putin har vært med daværende Statoil

På kapitalmarkedsdagen for Equinor i London sist uke fortalte Reitan at det i år gjennomføres en testproduksjon på det konvensjonelle oljefeltet North Komsomolskoje i Vest-Sibir.

Resultatet av testproduksjonen vil avgjøre om selskapet beslutter å gå videre med full feltutvikling. Prosjektet drives i samarbeid med det russiske selskapet Rosneft.

Men dette er ikke det eneste Equinor har satset på etter at sanksjonene ble innført.

  • I perioden 2017–2019 har de et boreprogram på tre letebrønner på land i Domanik-formasjonen øst for Samara, sammen med Rosneft. Resultatene vil ikke være klare før testing er gjennomført.
  • Selskapet boret i 2016 to brønner i Okhotskhavet med Rosneft. Det ble ikke påvist hydrokarboner.
  • Partner i Kharjaga-feltet på land i nordvest Russland siden 1996. Feltet er operert av det russiske selskapet Zarubezhneft. Equinors andel av produksjonen er ca. 9000 fat olje per dag.
Daværende Statoil-sjef Helge Lund møtte daværende statsminister Vladimir Putin i 2012, da Statoil inngikk viktige avtaler med Russlands oljegigant Rosneft.

Tett oppfølging

Equinor er børsnotert i USA og har stor aktivitet der. Amerikanske myndigheter følger nøye med på om selskaper overholder sanksjonsreglene. Ifølge Reitan har den norske oljegiganten tett kontakt med myndighetene i EU, Norge og USA.

– Vi holder oss orientert om hvordan sanksjonene skal forstås, og hva slags utvikling vi kan se for oss, sier han.

– Ville dere hatt mye større aktivitet i Russland uten sanksjonene?

– Det er vanskelig å si, det er et hypotetisk spørsmål. Men det er klart at vi ikke ser på det som er rammet av sanksjonene, forklarer konserndirektøren og gir som et eksempel olje- og gassfelt på dypt vann.

Forsker: En del av diplomatiet

Direktør ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Iver B. Neumann, har i en årrekke forsket på forholdet mellom Norge og Russland. Han sier at det er helt vanlig at selv land som har konflikter gående, handler med hverandre.

Neumann sier han er litt overrasket over størrelsen på Equinors virksomhet i Russland. Han mener det tungt statseide Equinors investeringer sender et dobbelt signal til russerne fra Norge. På den ene siden er det sanksjoner (avskrekking), og på den andre siden er det et ønske om kontakt (beroligelse).

– Men det er jo dette diplomati handler om, sier Neumann.

Forholdet til Russland debatteres

– Er det positivt eller negativt at et statsdominert selskap har aktivitet i Russland?

– Det er et naturlig spørsmål å stille, svarer Høyres utenrikspolitiske talsperson Michael Tetzschner i en SMS til Aftenposten.

– Jeg legger til grunn at Equinor følger EUs sanksjonsregime. Selv om man formelt går klar av sanksjonsreglene, vil et ansvarlig styre for selskapet også vurdere den politiske risikoen når en vurderer videre engasjementer, forklarer han.

Aps energipolitiske talsperson og tidligere utenriksminister, Espen Barth Eide, skriver at slik kontakt i utgangspunktet er bra, så lenge det skjer i tråd med internasjonal rett og de sanksjonsregimer Norge har sluttet seg til.

Les mer om

  1. Handelsbalanse
  2. Fornybar energi
  3. CO2
  4. Romfart
  5. Oljeinvesteringer
  6. Teknologi