Rekordbillig å låne penger

Nytt rentekutt i euroland holder norsk renter nede. Rentefradraget og prisveksten tar store jafs av en synkende bankrente

— Man går vel litt i dvale når det er så lave renter, sier Tone Helskog Wold på spørsmål om hvor godt familien følger med på rentenivået i de ulike bankene.

Det ser stadig bedre ut for lånekundene. Det er lenge siden det har vært så billig å låne penger.

Betaler kun 0,7 prosent

I år ligger det an til at den reelle lånekostnaden blir bare 0,7 prosent av lånet. Etter at Norges Banks rentepolitikk ble lagt om fra 1999 har denne kostnaden bare vært lavere i 2010. Da var det reelt sett nesten gratis å låne.

Hver million i lån koster dermed reelt sett bare 7000 kroner i renter i år. Like billig var det i fjor. Den reelle kostnaden er beregnet av Statistisk sentralbyrå (SSB).

Bergningen starter med den løpende renten i banken (se figuren) og korrigerer for to forhold:

• For det første sørger rentefradraget for lavere skatt. Det lemper mye av rentekostnaden ut av lommeboken.
• For det andre sørger prisveksten hvert år for at hver krone blir mindre verd, og dermed synker lånet i reell verdi. Prisveksten kan dermed trekkes fra i tillegg til skattereduksjonen.
  Etter de to fradragene fremkommer den såkalte realrenten etter skatt (se faktaboks).

SSB spår at realrenten etter skatt stiger til 1 prosent neste år og i 2016, før den faller til 0,8 prosent i 2017. I en tallrekke tilbake til 1999 er dette meget lavt mange år på rad.

Les også:

Skiftet bank

Samboerparet Tone Helskog Wold og Trond Ahlsen synes ikke det er så dyrt å låne penger i dag.

— Men dersom vi skulle ta opp større lån, ville vi nok gjort en grundigere jobb med å sjekke betingelser i de ulike bankene, sier Wold.

Paret har et boliglån i Nordea på 1,5 millioner kroner og den nominelle renten er 3,65 prosent, forteller de.

Men helt i rentedvale har de ikke vært. Etter å ha kommet over en reklameplakat for Nordea, valgte de for ett år siden å flytte lånet fra den lokale sparebanken til Nordea.

— Tilbudet kom nærmest seilende på en fjøl, og vi brukte ikke mye energi på prosessen, sier Wold.

Lavere rente ute og hjemme

Torsdag satte Den europeiske sentralbanken (ESB) ned sin styringsrente fra 0,15 prosent til 0,05 prosent. Ute i verden tar sentralbankene alle virkemidler i bruk for ytterligere å senke markedsrentene folk flest og bedrifter betaler.

ESBs overraskende kutt smitter over på Norges Bank, og dytter den første norske renteøkningen enda litt utover i tid. Dette faller inn i et mønster: De siste to-tre årene har Norges Bank på rentemøte etter rentemøte utsatt tidspunktet for den første økningen.

Les også:

Styringsrenten har ligget uendret siden mars 2012. I sine siste prognoser fra juni skriver Norges Bank at den vil bli liggende der ut neste år, før den øker med skarve 0,25 prosentenheter i 2016 og det samme i 2017.

Sjeføkonomene i finansmarkedene går enda lenger. Meglerhuset Nordea Markets la frem nye prognoser onsdag denne uken.— Vi tror styringsrenten blir uendret ut 2016, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.

— Vi tror første renteøkning kommer i mars 2016, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

— Jeg tror den første lille renteøkningen kommer et godt stykke ut 2016. Vi kan ikke utelukke at styringsrenten blir satt ned i 2015, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

Veien til banken

I bankmarkedet kan mye skje på veien fra styringsrenten og ut kundene i bankene.

Les også:

På grunnlag av flere forutsetninger om denne veien lager SSB prognoser for utlånsrenten i bankene. For en nærmere definert lånetype spår SSB at den vil synke fra et gjennomsnitt på 4 prosent i år til 3,8 prosent i 2015, 2016 og 2017.

Skatten og prisveksten

Prisveksten er en usikker størrelse for den som skal spå om den reelle lånekostnaden fremover. Den har svingt mellom 0,4 og 3,8 prosent de siste ti årene. Lønnsoppgjøret, kronekursen og været spiller en viktig rolle.

Nedbør og temperatur driver strømprisen opp og ned, og kan svinge så mye at det flytter på den samlede prisveksten. SSB spår at den årlige prisveksten blir liggende på knapt 2 prosent som et gjennomsnitt til 2017.

Nordmenn er trofaste mot banken

Nordmenn er i dag like late når det gjelder bytte av bank som de var for ti år siden, viser tall fra Norsk Finansbarometer. Hele 88 prosent svarte i 2014 at de ikke har byttet hovedbankforbindelse det siste året. Denne andelen har holdt seg stort sett stabil i hver spørreundersøkelse siden 2004.

Aslak Bodahl møter Aftenposten i Oslo sentrum. Han har boliglån i Skandiabanken sammen med kona.— Det er klart at når rentene er så lave, så tenker man mindre på å bytte bank. Vi klarer oss greit nå, så derfor har vi ikke vurdert å bytte, sier han.

- Bør bli flinkere

— Nordmenn flest bytter bank sjeldnere enn ektefelle, selv om det er lettere og gratis å bytte bank, sier Elisabeth Realfsen, daglig leder i Finansportalen.no, som er et verktøy som viser hvor man kan finne de billigste boliglånene.

Hun mener nordmenn bør bli flinkere til å bytte bank og på å følge med på renteutviklingen.

— Når rentene går ned, er det ikke sikkert man får billigere lån automatisk. Da gjelder det å følge med og prute hos eksisterende bank, eller rett og slett bytte bank.

En undersøkelse fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) som kom i sommer, viser at kun åtte prosent har byttet bank det siste året, mens kun seks prosent har forhandlet med banken det siste året om lånebetingelsene.

Les også:

— Mye å tjene på bytte

Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, som er bankenes næringsorganisasjon, mener nordmenn ikke er flinke til å utnytte den sterke konkurransen i bankmarkedet ved å flytte lån dit hvor det er billigere.

— Det er tøff konkurranse bankene imellom, og det er mer enn nok informasjon i mediene om at det kan lønne seg å bytte bank. Det er heller ikke vanskelig å bytte bank. At så få bytter bank, må derfor skyldes litt latskap, sier han.

Til tross for lave renter, mener Fåne det kan lønne seg å bytte bank.

— Nordmenn har mye gjeld, så selv om rentene er lave, kan det være flere tusenlapper å spare i året på å utnytte konkurransen i markedet

Les også: