Økonomi

De 10 prosent rikeste husholdningene eier halve Norges private formue. Men tankesmien Civita mener ulikhetene egentlig er mye mindre.

Oljefondet gjør folks formue større og forskjellene mindre. Tankesmien Civita har delt statens penger ut til alle.

Finansminister Siv Jensen (Frp) eier Oljefondet på vegne av oss alle. Likt fordelt på alle familier jevner fondet ut forskjellen i formue. Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

«Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev.»

Det er tittelen på et notat samfunnsøkonom Steinar Juel i den liberale tankesmien Civita har skrevet. Han mener debatten om fordelingen av privat formue forteller bare halve historien om formuesfordelingen i Norge.

Juel mener det blir for snevert bare å se på fordelingen av husholdningenes private formue når økonomiske forskjeller blir diskutert. Han vil inkludere verdien av statens finansielle formue i formuen til folk flest.

– Da blir formuesfordelingen mye jevnere, sier Juel.

– Er dette et innspill for å skjønnmale bildet av de økonomisk forskjellene i Norge?

– Nei, det er det ikke. Notatet er skrevet for å vise at en svært formuende stat har mye å si for fordelingen, sier han.

I statens formue dominerer Oljefondet, og det skiller Norge fra alle andre land.

Statens formue blir brukt privat

Også statens formue er «vår».

– En stor del av forbruket i Norge er finansiert av statens formue ved at trygder, pensjoner og tilgangen på gratis offentlige tjenester er mye høyere enn det skattene gir grunnlag for, sier Juel.

Mens amerikanske foreldre må spare store beløp for å sende barna på universitetet, er høyere utdanning i Norge stort sett gratis. Familiene kan bruke pengene på andre formål.

På samme måten som privateid formue gir statens formue grunnlag for private inntekter og forbruk. Avkastningen av den blir brukt til pensjoner og trygder fra staten.

Og effekten er forsterket over tid: Offentlige ytelser har de siste tiårene økt kraftig samtidig som skattenivået har stått stille eller gått ned.



Vil ha samsvar mellom inntekt og formue

Juel vil derfor ha orden i regnskapet ved at husholdningenes formue blir oppjustert med statens netto finansformue, slik at den samsvarer med det forbruket folk og familier faktisk har.

– En svært stor del av Norges formue er formelt sett eid av staten. I prinsippet kunne den vært delt ut likt til husholdningene. Da ville den private formuen vært høyere for alle og jevnere fordelt. Men ved et politisk valg er mye av formuen disponert av staten, sier Juel.

Konsekvensen er at husholdningene ikke er formell eier av formuen, men likevel reell bruker av inntekter fra den.

Fordelt likt på Norges 2,4 millioner husholdninger blir statens netto finansformue 4,2 millioner kroner på hver av dem.

Les også

Full strid om Forskjells-Norge

Jevner ut formuesfordelingen

Civitas beregning gir en mye jevnere fordeling av formuen. Den rikeste 10-prosentens andel av samlet netto finansformue blir nesten halvert, fra 50 prosent til 26 prosent, ved å dele statens store finansformue likt ut til alle husholdninger.

Grupper med en relativt liten andel av samlet formue øker sine andeler tilsvarende.

Les også

Økonomiske forskjeller gir strenge foreldre

Les også

Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store | Einar Lie

Les også

Forvirringens evangelium | Andreas Slettholm

Formue finansierer statsbudsjettet

Overføringene fra Oljefondet finansierer hver sjette utgiftskrone på statsbudsjettet.

Ingen andre OECD-land er i nærheten av å ha en så stor statlig finansformue som Norge.

– Derfor er det særlig i Norge det er viktig å korrigere den private formuen med hver husholdnings andel av statens formue. I andre land betyr den mindre eller drar i motsatt retning ved at staten har netto gjeld, sier Juel.

Regjeringen har gjort det samme

Den økonomiske fordelingen kan studeres ved å se på inntektsfordelingen eller formuesfordelingen.

Inntektsfordelingen i Norge er en av de aller jevneste i OECD og langt jevnere enn gjennomsnittet for landene. Formuesfordelingen er imidlertid skjevere og nærmere gjennomsnittet for OECD.

Juels korrigering av privat formue har sitt motstykke i korrigeringer i private inntekter i Solberg-regjeringens ferske fordelingsmelding.

I meldingen er inntektsfordelingen først korrigert for effekten av skatter. Deretter er inntekten etter skatt korrigert for fordelingseffektene av gratis eller subsidierte offentlige tjenester.

Gjennom disse to stegene blir inntektsfordelingen jevnere hver gang.

– Korrigeringen i privat formue er langt på vei det samme som er gjort for inntekter i meldingen. Resultatet blir det samme: fordelingen blir jevnere, sier Juel.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Civita
  3. Oljefondet
  4. Oljepenger

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Civita-notatet ignorerer private formuer som kilde til inntekt og makt

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Jo, formuesfordelingen i Norge er skjev

  3. DEBATT

    Hva som skal regnes med som formue når en skal se på formuesfordelingen, er ikke trivielt | Steinar Juel

  4. DEBATT

    Civita-notatet om formuesfordeling er måling uten klar teori. Det er ikke et godt utgangspunkt.

  5. DEBATT

    Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt

  6. DEBATT

    Civitas avsporing sår tvil om nødvendige politikkendringer