Bryter verdens største selskap Exxon med «grunnleggende etiske normer»?

Oljediktaturet Ekvatorial-Guinea i Vest-Afrika har en styrtrik presidentfamilie, samtidig som at tre av fire lever i ekstrem fattigdom. Exxon, hvor Oljefondet er stor eier, utvinner olje i landet.

Lite minner om oljerikdom i bydelen Mene Ela i Malabo i Ekvatorial-Guinea. Tre av fire innbyggere lever for under to dollar dagen, samtidig som presidentfamilien bruker milliarder av kroner på biler, privatfly, boliger og yachter. Exxon Mobil, hvor Oljefondet er stor eier, er blant selskapene som utvinner olje i landet.

Exxon, som er verdens største selskap målt i omsetning, er hovedoperatør på Ekvatorial-Guineas største oljefelt, Zafiro. Exxon er også Oljefondets tiende største investering. Fondet eide ved utgangen av 2012 aksjer for over 16 milliarder kroner i selskapet.

Nå vurderer Etikkrådet imidlertid om fondet bør trekke seg ut av Exxon og andre oljeselskaper i porteføljen som opererer i det styrtrike landet med lutfattige innbyggere.

Få spor av oljeinntektene

Oljefondets Etikkråd skriver i sin årsrapport at de nå kartlegger oljeselskapenes virksomhet i Ekvatorial-Guinea.

"Rådet vurderer om oljeutvinningen kan sies å bryte grunnleggende etiske normer fordi utvinningen av landets dominerende naturressurs bare synes å komme makteliten til gode, samtidig som befolkningens levekår er blant de dårligste i verden," heter det i rapporten.

Oljeproduksjonen gir gode inntekter til Ekvatorial-Guineas president og diktator Teodoro Obiang og hans nærmeste. Obiang tok makten etter å ha skutt sin egen diktatoronkel for 33 år siden. Etter at olje ble funnet i 1990, har han åpnet det lukkede landet for utenlandsinvesteringer. Men ingen vet hvor mye oljen gir i skatter og avgifter til statskassen.

Et avstengt område med 52 luksusvillaer, golfbane, spahotell og konferansesenter ble bygget på en kunstig sandstrand i forbindelse med at oljelandet Ekvatorial-Guinea var vertskap for et afrikansk toppmøte. Exxon Mobil, hvor Oljefondet er stor eier, er blant selskapene som utvinner olje i landet.

Men et ekstravagant forbruk tyder på at penger fra Ekvatorial-Guineas oljeeventyr drypper jevnt inn i presidentfamiliens lommebøker.

Michael Jackson-klenodier

President Teodoro Obiang har de siste årene brukt store summer på bygging av luksushoteller og anlegg i forkant av toppmøtet for statslederne i Den afrikanske union og Afrika-mesterskapet i fotball – samt en flunkende ny hovedstad midt i jungelen som skal gi presidentfamilien en trygg havn og huse 200 000 heldige innbyggere.

Presidentens sønn, Teodorin Obiang, fikk i 2011 bygget en luksusyacht til 2,1 milliarder kroner, ifølge organisasjonen Global Witness. Nå er han utnevnt til visepresident.

Både Frankrike og USA etterforsker Teodorin, og har blant annet tatt beslag i to luksusboliger i Paris og Malibu, ett privatfly, 12 luksusbiler, og Michael Jackson-klenodier verdt 12 millioner kroner, skriver The Telegraph. USA beskylder Teodorin for å ha rutet flere titalls millioner dollar fra statskassen til sine egne konti. Banken familien brukte i USA, ble stengt kort tid etter det ble avslørt at landets ambassadør jevnlig bar kofferter sprengfulle av kontanter inn i banken.

Ekstrem fattigdom

Samtidig som presidentfamilien lever et liv i sus og dus, tegner nøkkelinformasjon et bilde av en dyster tilværelse for landets 700 000 innbyggere:

  • På Transparency Internationals korrupsjonsindeks ligger landet på en 163. plass av 174 land.
  • Organisasjonen Reportere uten grenser ga landet en 166. plass av 179 i sin rangering av pressefriheten.
  • Landet er ett av få land i verden der barnedødeligheten øker.
  • Minst 77 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom – på under to dollar dagen.

Blant verdens rikeste

"Siden det ble funnet olje i Ekvatorial-Guinea i 1990 er landet blitt et av verdens rikeste, målt i inntekt pr. innbygger. (...) Det er mangel på rent drikkevann. Helsevesenet er utilstrekkelig. Og ett av åtte barn dør før fylte fem år," skrev Tutu Alicante, leder av menneskerettighetsorganisasjonen EG justice, i et leserinnlegg i Aftenposten i fjor vår.

Ekvatorial-Guineas president Teodoro Obiang fikk 97 prosent av stemmene i forrige valg i landet.

Alicante er en av ytterst få kritiske stemmer som kommer ut av det lukkede landet.

Under sitt innlegg på Oslo Freedom Forum i fjor fortalte Alicante om fengsling, tortur og henrettelser av opposisjonelle. Han ba Norge bidra til å bedre situasjonen i landet ved å kreve åpenhet rundt skatteinntekter som stammer fra utvinning av naturressurser.

Etikkrådet undersøker

Leder i Etikkrådet, Ola Mestad, sier til Aftenposten at undersøkelsene fortsatt pågår.

Etikkrådets tilrådninger er børssensitiv informasjon, så det er ikke mye Mestad kan fortelle om arbeidet. Men rådets arbeid kan ende med en tilrådning om at fondet trekker seg ut av selskapene, eller at selskapet settes til formell observasjon.

— Observasjon er en type mellomløsning. Rådet snakker med selskapet og innhenter informasjon, og rapporterer om fremgangen i årlige brev til Finansdepartementet. Observasjon kan typisk brukes i tilfeller der det er usikkerhet rundt den fremtidige utviklingen, for eksempel hvis et selskap har drevet med noe kritikkverdig, men har satt i gang arbeid for å rydde opp, forklarer Mestad.

I tillegg til Exxon, driver også Noble Energy, Marathon Oil, Hess corporation og Tullow Oil oljeutvinning i landet, ifølge Det internasjonale energibyrået IEA. Oljefondet eier mindre aksjeposter også i alle disse selskapene. I tillegg opererer Ekvatorial-Guineas nasjonale oljeselskap GE Petrol i landet.

Esso: Myndighetenes oppgave

— Vi ønsker ikke å kommentere arbeidet Etikkrådet gjør utover dette. Jeg kan bekrefte at ExxonMobil har aktiviteter i Ekvatorial-Guinea. Det å operere ærlig og etisk riktig er noe av det viktigste vi gjør. Uansett hvor i verden vi er, er det viktig for oss å holde høy etisk standard, følge lover og regler, og respektere den lokale kulturen. Det gjør vi i Ekvatorial-Guinea, på samme måte som vi gjør det i Norge og alle andre land vi opererer i, sier informasjonsdirektør Kristin Kragseth i ExxonMobil Norge til Aftenposten.

Deler dere Etikkrådets bekymring om at lite av oljeinntektene kommer landets fattige til gode?

— Det er myndighetenes oppgave å utforme politikken i de enkelte land, og herunder fordeling av velferden. Som selskap er det ikke vår rolle å legge oss bort i den politikk landets lovlige regjering følger, sier Kragseth.

- Menneskerettighetsorganisasjonen EG Justice ber verden legge press på at myndighetene skal rapportere det de får i skatter og avgifter fra oljenæringen. Vil Exxon bidra til dette?

— ExxonMobil har vært aktiv i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) og har støttet og arbeidet sammen med Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet blant annet for å utvikle initiativ for å bidra til økt åpenhet. Vi har også vært vertskap for en workshop i Ekvatorial-Guinea for TRACE International som blant annet hadde representantene for myndighetene som deltagere. Formålet med denne var å hjelpe myndighetene og leverandørene til å forstå og følge internasjonale anti-korrupsjonsstandarder og -konvensjoner, sier Kragseth.