Det var ikke dette David Johnson drømte om da han i 2007 reiste fra Ghana til Italia. Med hjelp fra familie og venner klarte han å skrape sammen 6000 euro for å bli smuglet til Europa. Det skulle også inkludere en god jobb.

– Jeg ble lurt. Jeg gjør hva som helst for å betale familiens gjeld, sier 35-åringen som trekker på det ene benet.

Rutinert plukker han appelsiner uten å bruke kniv, slik de fleste må. Han høster appelsiner på Sicilia og i Calabria 12 timer om dagen, ofte syv dager i uken. Lønnen er 160 kroner dagen.

– Jeg forsøkte å klage. Da fikk jeg beskjed om å pelle meg vekk. De behandler oss som dyr. Nei, de behandler faktisk dyrene sine bedre.

Grov utnyttelse

Aftenposten har skrevet om hvordan tomatplukkerne i Italia blir utnyttet. I løpet av det siste året har Aftenposten undersøkt forholdene over hele Sør-Italia, i Puglia, Campania, Sicilia, Basilicata og Calabria. Vi har intervjuet noen titalls migranter og bønder, og har snakket med en rekke personer fra organisasjoner, kirken, helsevesenet, fagforeninger og industrien.

Blodtappelsiner1sp-Xz4XoqXNZh.jpg

Kartleggingen viser at migrantarbeidere blir utnyttet i landbruket over hele Sør-Italia. De får 10–15 kroner timen, jobber opp til 14 timer om dagen, har ingen rettigheter og blir ofte snytt for lønnen. De blir styrt og utnyttet av mellommenn. De reiser fra region til region for å plukke tomater, appelsiner, sitroner, kiwi, oliven, meloner, grapefrukt og fersken. Samtlige av de store matvarekjedene – Coop, ICA, Rema 1000 og Norgesgruppen, giganten bak Kiwi, Meny, Joker og Spar – selger flere av disse produktene fra Sør-Italia, viser Aftenpostens undersøkelser. Frukten og grønnsakene som nordmenn spiser, kan med andre ord være plukket av slavehender.Italienske fagforeninger estimerer at en tredjedel av landets landbruksproduksjon skjer svart. 400.000 jobber uten arbeidskontrakt. Det skal være flere titusener plukkere.

– Bøndene må akseptere stadig lavere priser for sine produkter. Derfor blir arbeiderne utnyttet. Arbeiderne ble utnyttet for 50 år siden; det samme skjer i dag. Den gangen var det italienere, i dag er det utlendinger, fremholder Fabio Mostaccio, sosiolog ved Messina-universitetet på Sicilia.

Raphael Compaore (30) fra Burkina Faso plukker tomater i Puglia og i drivhusene på Sicilia, høster appelsiner på Sicilia og i Calabria. Kiwi, sitroner og oliven plukker han i flere regioner. – Bøndene skriker til oss, står klare med stokken hvis vi ikke jobber raskt nok. Hvis jeg klager, truer de med å ringe politiet.
Per Kristian Aale

Les også: Brutte løfter for Italias tomatslaver

Slaver

Arbeiderne omtales som moderne slaver på grunn av de elendige arbeids— og boforholdene. Mange har betalt flere tusen euro til menneskesmuglere. De sliter med å betale gjelden samtidig som de skal sende penger til familien i hjemlandet.

– Innvandrerne blir redusert til slaver. De tjener ikke nok penger til å komme seg videre eller hjem igjen. De er avhengig av dette arbeidet for å overleve. Resultatet er at de sitter fast i denne tilværelsen, sier den katolske presten Roberto Meduri.

Blodtomatene Italia Sør Italia.pdf
Svein Eide

Amnesty sier at migrantene har lite de kan stille opp med mot arbeidsgiverne. Hvis de klager, truer bonden med å rapportere dem til politiet. Selv migranter med visum, er i en utsatt posisjon fordi de er helt avhengig av arbeidsgiveren for å forlenge oppholdstillatelsen.– Familien har solgt alt de eier for at sønnen skal reise til Europa og tjene penger. De blir tvunget til å ta hva som helst for å kunne sende penger hjem. De er desperate. Derfor er de lette å utnytte, fremholder Renato Fida fra fagforeningen CGIL i Sør-Italia.

Jobbjakt

Klokken er 5 om morgenen. I et veikryss utenfor Rosarno har afrikanere og østeuropeere samlet seg. I veikanten ligger det strødd råtne appelsiner. Raphael Compaore (30) tramper med bena, trekker den slitte jakken tettere rundt seg.

Flere slitne varebiler kommer kjørende. Det er mellommennene som organiserer arbeidet.

– Jeg trenger 15, roper en mann.

I dette falleferdige huset bor et 40-tall appelsinplukkere. Migrantarbeiderne bor i slike forlatte hus eller under presenninger og broer.
Per Kristian Aale

De unge mennene stimler sammen, men de fleste må trekke seg skuffet tilbake. De heldige trykker seg inn i varebilene. Compaore er ikke blant dem. Slukøret reiser han hjem.Etter en lang kjøretur på en hullete kjerrevei kommer vi til et forlatt og falleferdig murhus. Et vrak av en bil står utenfor, et par ødelagte sofaer ligger slengt. Alle vinduene er knust. På innsiden ligger skitne madrasser og poser med klær. Midt på gulvet brenner et bål. Gryter, panner og tomme blikkbokser ligger slengt.

Her bor Compaore sammen med et 40-tall appelsinplukkere, uten strøm eller vann. Jordet utenfor er toalett.

– Vi lever som dyr.

30-åringen har vært i Italia i 14 år. Lenge hadde han oppholdstillatelse og jobbet i en fabrikk i Bergamo. De siste årene har han vært papirløs og arbeidet i landbrukssektoren. Han plukker tomater i Puglia og i drivhusene på Sicilia, høster appelsiner på Sicilia og i Calabria. Kiwi, sitroner og oliven plukker han i flere regioner. Han tjener 20–25 euro for en arbeidsdag som varer 10–14 timer. Arbeidskontrakt har han aldri hatt, han har aldri hørt om noen som har det.

Slik bor migrantarbeiderne som jobber i landbrukssektoren i Sør-Italia.
Per Kristian Aale

– Jeg er et menneske, men de behandler oss ikke som det. Bøndene skriker til oss, står klare med stokken hvis vi ikke jobber raskt nok. Hvis jeg klager, truer de med å ringe politiet.Da han kom til Italia, var drømmen å tjene nok penger slik at foreldrene kunne kjøpe et hus.

– Jeg pleide å sende penger hjem. Nå har jeg knapt nok penger til mat.

Gjemmer seg

Når Aftenposten reiser rundt i Sør-Italia for å se på innhøstingen, opplever vi det samme gang etter gang. Når plukkerne, som er afrikanere, bulgarere og rumenere, får høre at jeg er journalist, løper de og gjemmer seg.

Appelsiner blir pakket og gjort klart til eksport. Tomater, appelsiner, sitroner, kiwi, oliven, meloner, grapefrukt og fersken fra Sør-Italia kommer også til Norge.
Per Kristian Aale

– Få har arbeidskontrakt, mange har ikke oppholdstillatelse. De er redde for å miste jobben. Bonden har gitt dem streng beskjed om å stikke av hvis det er en kontroll, forteller fader Meduri.Det er ulovlig å hyre papirløse innvandrere. Lokale politikere, organisasjoner og fagforeninger hevder at så godt som alle bønder gjør det likevel.

– Alle bønder bruker papirløse innvandrere. De er helt avhengig av den billige arbeidskraften på grunn av de lave prisene, fremholder Elisabetta Tripodi, borgermester i Rosarno.

Kun lovlig arbeidskraft?

Appelsinbonden Danielle Giovinazzo forsikrer at han kun har lovlige arbeidere. Han leder en sammenslutning av 200 bønder som driver et anlegg der appelsinene blir sortert, vasket, pakket og gjort klart til eksport. Giovinazzo inspiserer en ladning med appelsiner. Rundt halsen har han et tykt gullkjede.

Appelsinbonden Danielle Giovinazzo hevder først at han kun bruker lovlig arbeidskraft, men innrømmer senere at det ikke stemmer. – OK, jeg bruker papirløse innvandrere, alle gjør det. De lave prisene tvinger oss til det. Jeg vil hjelpe dem. De trenger jobb.
Per Kristian Aale

– Jeg bruker bare bulgarere og rumenere. De kan jobbe fritt i Italia fordi de er medlem av EU.Jeg spør om å få lov til å se anlegget. Han sier at det passer dårlig. Da kommer 12 afrikanere gående ut fra hovedbygningen.

– Få dem inn igjen; de skal ikke være her ute, skriker han og tilkaller en italiensk medarbeider som i full fart skyfler dem tilbake igjen og slenger igjen døren.

Giovinazzo blir helt rød i ansiktet mens han står og kjefter. Da kommer han på at jeg står der.

– OK, jeg bruker papirløse innvandrere, alle gjør det. De lave prisene tvinger oss til det. Jeg vil hjelpe dem. De trenger jobb.

En annen bonde forteller at 60 prosent av plukkerne er afrikanere, resten er østeuropeere. Arbeidskraften får han tak i ved hjelp mellommenn.

– Da slipper jeg å snakke med 100 personer. De spør bare om hvor mange jeg trenger, og så ordner de alt.

Gammelt system

Når en bonde skal høste inn avlingen, går han til en caporale, som skaffer arbeidskraften og leder innhøstingen. All lønn utbetales til denne personen. Han tar en betydelig andel av lønnen. I tillegg må plukkeren betale overpris for transport til åkeren og losji. Bruken av caporali er blitt forbudt, men det skal likevel være svært utbredt.

Slik bor plukkerne i Sør-Italia.
PER KRISTIAN AALE

– Mellommennene kontrollere alle sider ved livet til arbeiderne, fremholder Yvan Sagnet som er fra Kamerun.Pietro Molinaro fra bondeorganisasjonen Coldiretti mener at diskusjonen om utnyttelse av arbeiderne blir nytteløs hvis man ikke ser på årsaken til problemet.

– Det er de lave prisene som de store supermarkedskjedene dikterer. Arbeiderne må behandles rettferdig, men det er lett å skylde på bonden som er det svakeste leddet i verdikjeden. Med en rettferdig pris skulle vi klart å gjøre noe med de uverdige og inhumane boforholdene.

Emergency opererer i Sør-Italia for å tilby helsehjelp til migrantarbeidere i jordbrukssektoren. Tidligere har organisasjonen kun vært til stede i internasjonale konfliktsoner.

– Den humanitære situasjonen her er like ille som i Afghanistan og Sierre Leone. I Sør-Italia er det ikke krig. Likevel har vi en humanitær katastrofe, mener Andre Freda fra Emergency.

Han jobber over hele Sør-Italia.

– Arbeidsforholdene er ekstremt dårlige. De tjener nesten ingen ting, bor i slumområder som er like ille som flyktningeleire i krigsområder. Det er utrolig at vi kan ha slike forhold i Europa.

Som i Afrika

I et industriområde utenfor Rosarno bor et par tusen appelsinplukkere. En stram eim av urin og søppel river i nesen. På jordet bortenfor gjør folk fra seg. Rundt leiren er det digre hauger med søppel. Noen bor i telt som myndighetene har gitt. De fleste bor i skur av blikk eller papp med plastpresenninger over, uten strøm eller vann. Her bor appelsinplukkeren David Johnson som trekker på det ene benet.

Utenfor byen Rosarno har migrantarbeiderne laget en kirke av søppel og skrog.– Herren være med dere, sier fader Meduri.– Og med din ånd, svarer arbeiderne og korser seg.En mann begynner å spille på en tromme, alle begynner å synge gospelsanger så det runger.
Per Kristian Aale

– I vinter døde to brødre her. De frøs ihjel. De var 25 og 30 år gamle, forteller han før stemmen blir overdøvet av et tog som suser forbi.Utenfor inngangen brenner et bål. Ved siden har de plassert en falleferdig sofa med en plastpresenning over. På innsiden står en gasskomfyr med flere kjeler i et hjørne. Johnson sover på et teppe på bakken. Utenfor hører vi høy kakling. En mann hugger hodet av kyllinger på en huggestabbe mens en annen plukker dem.

Når mørket faller på, blir nattehimmelen lyst opp av flere bål. Det strømmer på med prostituerte.

– Mister, mister, vil du ha fun time? Billig, billig! roper en halvgammel, tykk dame i miniskjørt, nettingstrømper og vaklende høyhælte sko.

Samtidig samles Johnson og flere andre arbeidere til gudstjeneste i en kirke de har laget av søppel og skrot.

— Herren være med dere, sier fader Meduri.

— Og med din ånd, svarer arbeiderne og korser seg.

Johnson leser fra en utlest og fillete bibel. En mann begynner å spille på en tromme, alle begynner å synge gospelsanger så det runger over hele leiren.

Per Kristian Aale

Johnson lengter hjem til kona og de to døtrene som han ikke har sett siden 2007.

– Jeg skulle så gjerne ha gitt dem en klem, sier han og viser et bilde.

Mesteparten av pengene som han tjener, sender han til familien – selv om det betyr at han noen ganger må gå sulten til sengs.

– Drømmen var å tjene nok penger slik at vi kunne få et bedre liv. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ende opp som slave.

Myndigheter, fagforeninger, produsentorganisasjoner og dagligvarekjeder må samarbeide for å bedre forholdene, mener norske matkjeder.

Derfor er samarbeidet med Initiativ for etisk handel (IEH) viktig.

– Det er bra at Aftenposten skriver om disse problemene. Dessverre blir arbeidere utnyttet over hele verden, ikke bare i Italia, sier Knut Lutnæs i Coop.

Coops leverandører har sertifikater knyttet til arbeidsforhold fra anerkjente sertifiseringsordninger. Kjeden jobber langsiktig med leverandørene for å bidra til forbedringer. De gjennomfører jevnlige kvalitetsrevisjoner i Italia.

– Vi har ikke grunn til å tro at våre leverandører benytter mellommenn som utnytter arbeiderne, men vi kan ikke garantere at det ikke finnes enkelte problemer hos noen leverandører.

– Det er viktig at vi jobber systematisk og langsiktig med de utfordringene regionene har. Vi samarbeider derfor tett med IEH, men jobber også med våre leverandører, deriblant Bama. Vi legger ikke skjul på at det er komplekse utfordringer i regionen. Derfor er det viktig å ha et langsiktig perspektiv for å oppnå varige resultater, sier Hege Susanne Rognlien fra Norgesgruppen.

– Vi vet at det er store problemer i Sør-Italia. Hverken vi eller fagforeningene har kunnet påvise noe slikt hos våre leverandører til tross for gjentatte besøk samt innhenting av skriftlig dokumentasjon. Det er vanskelig for oss å aksjonere på bakgrunn av generelle påstander som kan være riktige, men kan gjelde andre enn våre leverandører, sier Magne Svartbekk fra Bama

Rema 1000 vurderer nå hva som har størst effekt – å forsøke å påvirke leverandøren for å bedre arbeidsforholdene gjennom strenge krav og tett dialog, eller om de skal bytte leverandør.

– Dette er under kontinuerlig vurdering – gjennom dialogen med leverandør og IEH. Vi vil fortsette å lytte til de faglige rådene fra IEH, sier Havva Kara i Rema 1000.

– ICA har et sterkt fokus på sosialt ansvar. Vi vil fortsette dialogen med leverandørene og følge opp tett slik at forholdene kan bedres, også når det gjelder disse produktene, sier Lise Mette Kjellberg i Ica.