Økonomi

- Hvis jeg hadde visst hvor vanskelig det skulle bli å få jobb, ville jeg studert noe annet

NHO mener det norske utdanningssystemet leverer feil kompetanse. - Vi skal ikke bare ta hensyn til næringslivets behov i dag, svarer universitetsrektor Ole Petter Ottersen.

Hedda Refsum (29) ser i ettertid at hun ikke visste hva hun gikk til da hun begynte å studere samfunnsfag. - Jeg var ganske langt ute i studiene da jeg først skjønte hva poenget var. At det ble master i sosiologi, er litt tilfeldig, sier Refsum. Signe Dons

  • Jørgen Svarstad

— Gjennom studiene har vi hele veien fått høre fra forelesere at vi skal bli forskere, men jeg er ikke interessert i å bli forsker eller å ta doktorgrad, sier Hedda Refsum (29).

Hun er blant dem som merker at behovet for folk med hennes utdanning ikke er spesielt høyt.

Nå mener Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) at Norge trenger færre og mer nyttige universitetsstudier.

Utdanningen i Norge tar ikke nok hensyn til samfunnets behov, skriver organisasjonen i et dokument i forbindelse med morgendagens årskonferanse.

Velger søkere med praksis

Etter seks år med forskjellige studier, leverte Refsum i sommer en mastergrad i sosiologi. Frem til nyttår hadde hun et vikariat i administrasjonen i NRK, men nå er Refsum arbeidsledig.

I et debattinnlegg i Aftenposten skriver Refsum at det er vanskelig for sosiologer å få relevant arbeid.

Aller helst vil hun jobbe med folkehelse, som også mastergraden hennes handlet om.

— Hvis jeg hadde visst hvor vanskelig det skulle bli å få jobb, ville jeg studert noe annet. Kanskje samfunnsernæring eller økonomi. Da får man i hvert fall noe konkret å vise til at man kan. I konkurranse om jobber, er det nok lett for arbeidsgivere å velge søkere som har vært ute i praksis eller som kan noe mer håndfast, sier Refsum.

Kommer ikke på bestilling

Ifølge NHO er det særlig rekrutteringen til realfag og teknologiske fag som har sviktet. NHO mener det er en stor utfordring at Norge har et høyere utdanningssystem som ikke leverer den kompetansen som arbeidslivet trenger.

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen, mener NHO bommer når de etterspør et mer matnyttig utdanningssystem.

— Vi skal ikke bare ta hensyn til næringslivets behov i dag. Vi skal utdanne for behovene som ikke er der ennå. Vi skal tenke nytt og utdanne kandidater som forhåpentligvis, med sin innovative tenkning, kan danne nytt næringsliv, sier han.

Hvis vi kun ser kortsiktige behov, stagnerer samfunnet, mener Ottersen.

— Nytt næringsliv har aldri kommet på bestilling. Hadde vi kun jobbet etter det som var samtidens behov, ville vi sikkert hatt raskere hester og mer effektive stearinlys, men det er ikke sikkert vi hadde fått de store gjennombruddene.

- I hvilken grad skal dere ta utgangspunkt i dagens behov?

— Vi tar inn over oss at det utdannes for få ingeniører, for få innen realfag, og for få innen en del språkfag, slik som tysk. Det er ikke perfekt samsvar mellom behovet og utdanningen. Men spørsmålsstillingen blir gal hvis man kun ser på kortsiktige behov, sier Ottersen.

Økonomer må tenke annerledes

I fjor kom Statistisk sentralbyrå med en rapport om tilbud og etterspørsel av ulike typer arbeidskraft i fremtiden.

Dersom dagens utvikling fortsetter, vil vi i 2030 ha rundt 47.000 for mange med mastergrad i økonomi og administrasjon, rundt 25.000 for mange samfunnsvitere, og like stort overskudd av humanister.

På den annen side vil det være et underskudd på rundt 40.000 lærere (lavere grad) og 40.000 sykepleiere. Ådne Cappelen er en av forskerne bak rapporten.

— Da kommer det antagelig til å bli et problem for eksempel å oppfylle krav til standard og dekningsgrad i helsevesenet. De som er utdannet innen økonomi og administrasjon, må konkurrere om andre typer jobber, for eksempel i skoleverket, eller ta jobber med lavere krav til kvalifikasjoner, sier Cappelen.

Rektor Ottersen ved UiO er klar på at universitetet ikke utdanner folk til arbeidsledighet.

— Det er det gamle spørsmålet om glasset er halvtomt eller halvfullt. Det er ikke stor arbeidsledighet i noen akademiske grupper i Norge, men det er riktig at andelen som finner relevant arbeid varierer noe mellom forskjellige utdanningsløp, sier han.


Disse sliter mest

— Jeg vil ikke si at det utdannes for mange humanister og samfunnsvitere. De er ganske fleksible og tilpasningsdyktige og får seg stort sett jobb, sier Jannecke Wiers-Jenssen.

Hun er forsker ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), og jobber blant annet med å kartlegge hva som skjer med studenter ved endt studieløp.

Hedda Refsum er ikke den eneste sosiologen som sliter med å finne jobb. Ifølge kandidatundersøkelsen til NIFU for 2011, var rundt syv prosent av samfunnsviterne, humanistene og realistene arbeidsledige et halvt år etter endte studier.

Mange var også i irrelevant jobb: 7,6 prosent av samfunnsviterne og 8,8 prosent av humanistene. Tilsvarende tall for økonomer og realister var henholdsvis 2 og 2,8 prosent.

Vet ikke hva som venter

Humanister og samfunnsvitere sa seg i 2011 minst tilfreds med utdanningens relevans for arbeidslivet.

— Det kan være at en del studenter ikke har tenkt så nøye over hva som venter dem i arbeidsmarkedet og kanskje arbeidsgivere ikke er så flinke til å utnytte deres kompetanse. Og kanskje lærestedene kan ta noen grep for å gjøre utdanningen mer arbeidslivsrelevant, sier Wiers-Jenssen.

Det var det imidlertid juristene som i størst grad var i irrelevant arbeid (10,4 prosent).

- Ordner seg etter hvert

I kandidatundersøkelsen som kom i fjor, undersøkte NIFU hvordan det hadde gått med studentene tre år etter avlagt mastergrad. Flest samfunnsvitere hadde vært arbeidsledige i treårsperioden (47 prosent), mot 21 prosent for sivilingeniører. Humanistene hadde gått lengst ledig, i snitt 25,8 uker hver.

Leder av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, Gisle Hellsten, sier at eksempelet Hedda Refsum ikke er spesielt typisk.

Deres erfaring er at ting ordner seg etter hvert. Han er likevel klar over at enkelte utdanninger er mer etterspurte enn andre.

— En del fag, eksempelvis profesjonsfagene, har en tydeligere link mot arbeidslivet, sammenlignet med de friere sammensatte gradene, som for eksempel sosiologi, sier Hellsten.

Han mener man allerede på videregående burde informeres om hva man kan vente av ulike studieretninger.

  1. Les også

    NHO: Ungdommen for dårlig rustet

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Lønn på stedet hvil for nyutdannede med mastergrad

  2. KARRIERE

    Hun har en master mange mener er «ubrukelig». Slik fikk hun lederjobb uten erfaring.

  3. KARRIERE

    Hedda Samdahl Weltz (28) har en mastergrad i historie, men slakteryrket lokket mer

  4. ØKONOMI

    Disse masterstudiene sender flest i jobbkø

  5. ØKONOMI

    «Det er omtrent 35 forskjellige utdannelser innen økonomi og administrasjon. Det trenger vi ikke»

  6. KARRIERE

    Hun tok utdanning i England. Så startet problemene.