Økonomi

Fem grafer som viser Norge fra særstilling til omstilling

2016 blir bunnåret for norsk økonomi, hvis økonomenes spådommer slår til.

Lavere oljeinvesteringer er omstillingenes mor.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Norsk økonomi er midt inne i omstillingen fra oljevirksomhet til all slags annen virksomhet.

Mye gikk dårligere i fjor. Hovedtendensen i økonomenes prognoser er at det vil gå enda dårligere i år.

Litt avhengig av hvem som spår og litt avhengig av hvilken variabel vi ser på, vil 2016 kunne bli bunnåret i omstillingene.

Norges Bank spår over årene 2014–2018 at neste år vil bli året med

  • den laveste veksten for Fastlands-Norge
  • den laveste forbruksveksten
  • den høyeste ledigheten
  • og den høyeste prisveksten
    Les om Finandepartementets optimistiske prognosene:
Les også

Jensen spår kortvarig nedtur

Her er fem grafer som sammenfatter nedturen ut av særstillingen for norsk økonomi.

1. Oljeinvesteringene faller

oljeboring.jpg

Dette er omstillingens mor. Signalene om lavere investeringer begynte å komme allerede tidlig i 2014, mens oljeprisen var stabil over 100 dollar pr. fat.Så falt prisen: Fra 115 dollar i juni 2014 til under 50 dollar pr. fat i januar 2015. I desember i fjor falt den under 40 dollar pr. fat og de siste dagene har den falt helt ned i 35 dollar pr. fat.

Investeringene i utvinning av olje og gass ligger an til å bli 12 prosent lavere i 2015 enn i toppåret 2013. Fallet vil forsette til 2018, men i avtagende tempo.

Utbyggingen av det store og svært lønnsomme Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen vil hjelpe mye og gi store oppdrag til næringslivet.

2. Ledigheten stiger

NAV_doc6m09ny9nbypvb40ojth-eDVDrjF5zr.jpg

Ledigheten måles på to måter: Statistisk sentralbyrå-metoden (SSB) og antall registrerte hos Nav.SSB-metoden prøver å fange opp de som ikke melder seg hos Nav. Målt på denne måten har den steget fra 3,3 prosent i juni 2014 til 4,6 prosent i oktober i år.

Veksten i antall ledige registert ved Nav og personer på tiltak er bare én tredjedel av veksten i ledige i SSB-tallene. Årsaken er trolig at SSB også fanger opp et stort antall unge som sier de er arbeidssøkere når de blir spurt, men uten at de har registeret seg hos Nav.

Både SSB og Norges Bank spår at ledigheten når toppen i år, og at den som gjennomsnitt for 2016 blir liggende omtrent på nivået for oktober 2015. Vel å merke målt med SSB-metoden.

3. Kronen svekker seg kraftig

afp000860859-x34NDMv3IW.jpg

Dette er det store lyspunktet for næringslivet på fastlandet. Utenlandske penger blir regnet om til mange flere norske kroner. I fjor svekket kronen seg drøyt 7 prosent mot euroen, 19 prosent mot britiske pund og hele 28 prosent mot dollar, regnet som gjennomsnittlig kurs i fjor sammenlignet med 2014.

Det betyr at deler av næringslivet tjener meget godt.

Men for folk flest er svakere krone isolert sett en ulempe. Importen blir dyrere, prisveksten øker og alt annet likt vil kjøpekraften krympe.

Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen har tidligere sagt til Aftenposten at den svekkede kronen styrker lønnsomheten i næringslivet så mye at alle lønnstillegg etter 2000 er nullet ut i bedriftenes kostnader.

Svekkelsen av kronen har fortsatt inn i 2016. Målt mot valutaene hos industriens konkurrenter har kronen aldri vært svakere enn i de første dagene i 2016. Norges Banks tall går tilbake til 1981.

4. Regjeringen bruker mer oljepenger

afp000685565-cdNctkMX2i.jpg

Regjeringen har fått tilslutning i Stortinget til å bruke stadig mer oljepenger. Forskjellen mellom statsbudsjettets utgifter og statens inntekter fra fastlandet har økt hvert år. Mellomrommet fylles med oljepenger.Finanminister Siv Jensen ble historisk høsten 2015:

Les også

Siv Jensen kan bli den første finansministeren som ikke setter friske penger inn i Oljefondet

Oljepenger skiller seg fra andre inntekter på statsbudsjettete ved at de ikke drar inn kjøpekraft fra skattebetalende bedrifter og personer. Mer bruk av oljepenger betyr derfor økt etterspørsel.

Målt i forhold til resten av økonomien har bruken av oljepenger steget hvert år siden 2012. I 2016-budsjettet setter Regjeringen rekord, både i milliarder kroner og målt i forhold til størrelsen på norsk økonomi.

Mer oljepenger bidrar til å kompensere for noe av den etterspørselen som faller bort fordi oljeinvesteringene faller. Men det er ikke mulig å målrette den økte bruken av oljepenger mot den delen av økonomien (les: Vestlandet) som blir hardest rammet av oljenedturen.

5. Lønnsveksten faller

null

De som har studert slikt, mener at lønnsveksten i Norge har stor evne til å tilpasse seg gode og dårlige tider. Sterkt sentralisert lønnsdannelse med store fagforeninger som tenker på arbeidsplassene er en viktig årsak til dette. Lønnsveksten er på rask vei nedover. Fra en topp på 4,2 prosent i 2011, regner både Norges Bank, SSB og Finansdepartementet med at lønnsveksten faller godt under 3 prosent både i år og neste år.

LO trår varsomt før lønnsoppgjøret 2016:

Les også

Forbereder magert lønnsoppgjør

Samtidig er prisveksten på vei oppover, slik at veksten i kjøpekraft blir presset mot null fra to kanter.

Men hvis overskuddene ute i bedriftene begynner å stige på grunn av svak krone og god lønnsomhet, kan lokale lønnsforhandlinger bidra til å øke lønnsveksten igjen.

Over tid viser det seg at fordelingen av verdiskapingen i bedriftene mellom ansatte og eierer er svært stabil.

Les også

  1. Neste jul vil boligrentene i Norge være enda lavere. Det er ingen god nyhet

  2. Nå kan det være gode grunner til å spare

  3. DNB-sjef Rune Bjerke: - 2016 blir ikke mye å skryte av