Økonomi

NHO-sjefen: – Behovet for dem med bare grunnskoleutdanning faller som en stein

Kompetanseheving er den beste medisinen mot utenforskap, tror både LO og NHO.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener målrettede tiltak må stå øverst på dagsorden for en ny regjering, uansett politisk farge
  • Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist

I august la NHO frem sitt «kompetansebarometer» for 2017. Det viser at norske bedrifter har et stort behov for folk med fagbrev og høyere utdanning.

Samtidig faller sysselsettingsgraden i Norge, altså andel av befolkningen i arbeidsfør alder som faktisk er i jobben. Spesielt blant menn i sin «beste alder» har nedgangen vært stor.

Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO, mener den fallende sysselsettingen handler om mangel på kompetanse, ikke helseutfordringer.

– Behovet for dem med bare grunnskoleutdanning faller som en stein, sier hun.

NHO-sjefen mener det er realistisk å få flere personer gjennom utdanning og færre på arbeidsavklaringspenger. Alle partier ønsker dette, men det har vist seg vanskelig å få til i praksis.

Les også

BRUKER MILLIONER PÅ NETT: Dette skulle bli den store sosiale medier-valgkampen. Men studentene Jørdi og Anders foretrekker fortsatt de vanlige.

NHO er bekymret

Siden SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) begynte i 1972, har sysselsettingen blant menn i sin beste alder (25 til 54 år) – falt med hele 10 prosentpoeng.

I et i intervju med Aftenposten tidligere i valgkampen påpekte arbeidslivforsker Simen Markussen at ingen hittil har klart å lage en ny politikk for å snu denne trenden.

Markussen forklarte at utviklingen delvis har skjedd uavhengig av konjunkturer og av hvilken regjering som har sittet.

NHO-topp Kristin Skogen Lund mener målrettede tiltak må stå øverst på dagsordenen for en ny regjering, uansett politisk farge. Hun er sjef for landets største arbeidsgiverorganisasjon, men vil ikke ta på seg skyld for utviklingen.

– Jeg tror ikke det gir mening å snakke om skyld i noen retning, det er blitt stadig færre jobber til dem som ikke har formell kompetanse, samtidig har arbeidsinnvandringen økt og gitt større konkurranse om de få jobbene som er igjen, sier hun.

– Har dere vært gode nok til å formidle utviklingen i arbeidsmarkedet, med økte kompetansekrav?

– Du kan sikkert si at vi ikke har det, men jeg tror ikke det er fruktbart å fordele skylden. Den teknologiske utviklingen har gått fort, og det har vært vanskelig for politikere og utdanningssystem å henge med i den utviklingen, svarer hun.

Les også

AP RASER I OSLO: Spises opp av småpartiene på venstresiden

LO-leder: Må heve statusen til yrkesfagene

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen støtter arbeidslivsforsker Simen Markussens utspill om at det ikke holder å se på ledighetstallene alene før debatterer.

– Vi står oppe i en alvorlig situasjon med den laveste sysselsettingsandelen på 20 år, sier Gabrielsen.

Også LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har brukt valgkampen til å reise rundt i landet. Aftenposten var med da han besøkte Idun fabrikker på Rygge i Østfold. det er nettopp arbeidsplasser som dette det er blitt stadig færre av i landet. Og mange av industrijobbene som er igjen, krever en annen kompetanse fra de ansatte enn tidligere.

LO-lederen mener både partene i arbeidslivet og myndighetene må ta grep nå:

– Først og fremst må vi prioritere å skape flere jobber foran skattekutt. Også må vi må stanse frafallet i videregående opplæring som særlig er høyt i manns- eller guttedominerte fag, sier han.

Han mener også det har vært for lav prioritering av yrkesfagene.

– Det gir igjen lav status og svak motivasjon for å gjennomføre videregående, sier Gabrielsen.

Les også

SYSSELSETTINGEN FALLER: Stadig flere menn i sin beste alder står helt utenfor arbeidslivet

– Må unngå «diagnosefasen»

– Vi må også styrke Nav, sier Gabrielsen.

– Både økonomisk og ved å gi dem muligheten for tettere oppfølging. Vi må satse mer på å gi dem som sliter mer kompetanse. Vi må også gi flere tilbud, som lønnstilskudd og bedre samspill mellom bedrift og det offentlige, utdyper han.

Han ønsker samtidig også å gjenreise Arbeidsformidlingen for ungdom i Nav-systemet.

– Vi må få dem vekk fra og unngå «diagnosefasen», sier Gabrielsen som heller vil satse på å koble unge som har falt utenfor rett til bedrifter, og heller bistå dem med jobbsøknader.

– Dette bør vi bruke masse ressurser på. Det er svært lønnsomt for å hindre at ungdom faller utenfor skole og arbeid.

Les også

DEBATT: «Statsrådene har forsømt jobben mot arbeidsmiljøkriminalitet i mange år» | Per-Kristian Foss

Viktig kamp mot sosial dumping

LO-lederen mener organisasjonen har jobbet lenge for å stoppe utviklingen med fallende sysselsettingsandel.

– Vi har jobbet lenge med å gjenreise stoltheten i yrkesfagene, og bidra til en mer praksisnær utdanning.

– Har det fungert?

– Jeg tør ikke tenke på hvor vi hadde vært uten bidragene fra LO og partene i arbeidslivet, men vi kan selvfølgelig alle bli enda flinkere.

Gabrielsen viser til LOs bidrag i nasjonale og internasjonale yrkeskonkurranser.

– Dette er en av de få arenaene i offentligheten der yrkesfag snakkes opp, og hvor ungdom selv viser hva fagopplæring krever av kompetanse og innsats for å bli en god fagarbeider, sier han.

Les også

SLIK BOR HAN: Salg av hestepølser finansierte familievillaen til Bjørnar Moxnes på Nordstrand

Kritiserer Nav-systemet

NHO-sjef Kristin Skogen Lund er ikke overbevist om at dagens Nav-system får nok mennesker ut i jobb igjen. Hun viser eksempelvis til at 70 prosent av arbeidsmarkedstiltakene er forbeholdt dem med nedsatt arbeidsevne.

– Brukerne blir skjøvet inn i et sykdomsforløp. I mange tilfeller er årsaken kompetansebrist, sier hun.

– En stor andel av dem som blir uføre, har psykiske lidelser. Har dere hold for å si at det er kompetansebrist som er årsaken?

– Ja, flere studier har bekreftet at mange unge på helseytelser ikke har alvorlige diagnoser.

Hun tror ikke det alltid er rett medisin å hjelpe dem ut i passivitet og mener ordningen med arbeidsavklaringspenger nærmest er et incentiv til å være syk.

– Det kreves at du har minimum 50 prosent nedsatt arbeidsevne for å gå på arbeidsavklaringspenger. Noen er jo syke, men jeg tror mange hadde hatt godt av å komme over i et aktivt løp, sier Lund.

Les også

DÅRLIG NYTT FOR REGJERINGEN: Lavere formuesskatt tenner ikke Vestlandets bedriftsledere

– Bedriftene har stor inkluderingsvilje

Lund tror det kreves et godt system for å få bedrifter til å ta inn mennesker med utfordringer. Det inkluderer risikoavlastning slik at bedriften ikke blir sittende med ansvaret hvis arbeidsforholdet ikke skulle fungere.

– Matchingen er også viktig, at de som kommer, er klare for arbeidslivet. Et lønnstilskudd kan også gjøre det aktuelt for flere bedrifter å ta inn noen med hull i CV-en.

– Er bedriftene flinke nok til å ta inn folk som har falt utenfor?

– Jeg opplever ikke at utfordringen primært ligger der. Bedriftene har stor inkluderingsvilje når forholdene ligger til rette for det, sier hun og trekker frem NHOs satsning «Ringer i vannet».

– Hvert år får vi 1500 mennesker ut i jobb igjen gjennom dette tiltaket. Kanskje må det tallet tidobles, sier hun og avslutter:

– Vi må gjøre mer av det som fungerer.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Arbeidsliv
  3. NHO
  4. Kristin Skogen Lund
  5. Landsorganisasjonen (LO)
  6. Nav