Økonomi

Granskningsrapport: Konserndirektør i DNB visste om skatteparadis-selskapene

Advokatfirmaet Hjort mener DNB brøt sine egne retninglinjer på to punkter da banken hjalp kunder i å opprette selskaper i skatteparadiset Seychellene. Praksisen ble vurdert på konserndirektørnivå, men ikke stanset.

  • Stine Barstad
  • Nina Selbo Torset
    Journalist
  • Alf Ole Ask
    Journalist

Gjennom dokumentlekkasjen Panama Papers avslørte Aftenposten hvordan DNB Luxembourg gjennom en årrekke hjalp sine kunder å opprette selskaper i skatteparadiset Seychellene via det omstridte advokatfirmaet Mossack Fonseca.

Nå har Advokatfirmaet Hjort konkludert med at DNB brøt sine egne retningslinjer på to punkter. Men rapporten fant ingen lovbrudd fra banken.

  • Bakgrunn: DNB sendte rike nordmenn til skatteparadis

Hjort peker i rapporten på at etableringen av av skatteparadis-virksomheten ikke ble godkjent etter bankens instruks for nye produkter. I tillegg peker de på at etikkretningslinjene ikke ble fulgt ved at det ansvarlige forretningsområdet ikke stoppet praksisen i påvente av en nærmere omdømmevurdering, skriver DNB i en pressemelding.

DNBs konsernsjef Rune Bjerke og styreleder Anne Carine Tanum under banken redegjørelse om skatteparadis-avsløringene i Aftenposten.
Les også

Mæland: DNB burde aldri tilbudt skatteparadisselskaper

– Konserndirektør visste

Ifølge rapporten ble ikke informasjon om skatteparadis-virksomheten bragt opp til tidligere eller nåværende konsernsjef eller bankens styre før Aftenposten skrev om saken i vår.

Hjort skriver i rapporten at det ikke foreligger dokumentasjon som viser at ansvarlig konserndirektør ble informert om praksisen før den ble tilbudt kundene.

Informasjon om tilbudet ble imidlertid bragt opp på konserndirektørnivå i 2008, da det ble reist spørsmål ved om DNB Luxembourg skulle fortsette å bistå med opprettelse av selskaper i skatteparadiser.

«Ansvarlig konserndirektør tok våren 2008 initiativ til en vurdering av tjenestetilbudet, men uten at det førte til at det ble truffet en prinsipiell beslutning med hensyn til om tilbudet skulle videreføres eller avvikles,» heter det i rapporten.

Dette rimer dårlig med det DNB-sjef Rune Bjerke sa til Aftenposten da saken ble kjent i vår.

- Dette har gått under radaren på styret, konsernledelsen og internrevisjon. Det burde det ikke ha gjort, men faktum er at det har gjort det.

Konserndirektørene er en del av konsernledelsen i DNB, ifølge bankens egne nettsider.

Bjerke: Uttalte meg basert på det jeg visste da

– Står du for den uttalelsen i dag, Rune Bjerke?

– Den uttalelsen ble gitt dagen etter at Aftenposten kom med sitt første oppslag om Panama Papers, og jeg ga da uttrykk for all kunnskap jeg hadde på det tidspunktet. Jeg sa samtidig at min oppgave den gangen var å få frem alle fakta og informasjon som kunne kaste lys over saken. Og derfor bestilte styret en rapport fra advokatkontoret Hjort, sier Bjerke.

– Rapporten sier at dette ble tatt opp på konserndirektør-nivå i 2008; hvordan kunne da si at konsernledelsen ikke visste?

– Jeg uttalte meg med den kunnskapen jeg hadde i april. Nå har vi fått alle fakta på bordet etter at Hjort har endevendt organisasjonen i tre måneder.

Hjort peker også på at konsernrevisjonen hadde mulighet til å fange opp den omstridte virksomheten på bakgrunn av informasjon de mottok i perioden 2007 til 2009.

I rapporten kommer det også frem at «flere enheter» i DNB hadde mottatt informasjon om skatteparadis-virksomheten, uten at noen stilte spørsmål eller problematiserte dette.

Vil ikke presisere hvem som visste på konserndirektørnivå

Aftenposten har bedt Kristin Veierød i advokatfirmaet Hjort om å presisere hvorvidt det kun var den ene konserndirektøren som visste om og vurderte praksisen, eller om dette ble vurdert i kollegiet av konserndirektører. Konserndirektørene er en del av konsernledelsen i DNB.

– Jeg kan ikke kommentere innholdet i rapporten utover det som står i rapporten, sier Veierød.

– Gjelder det også innhold som kan oppfattes som uklart? Vil det eventuelt komme en presisering rundt dette?

– Jeg kan ikke si mer enn det som står i rapporten. Vi har avlevert vår rapport, og det tillegger ikke oss å ta initiativet til noe slikt.

I rapporten skriver Hjorts granskere at de har gjennomgått notater, protokoller og relevante eposter fra konsernledermøter og styremøter i DNB, og at det «ikke er holdepunkter for» at informasjon om skatteparadisvirksomheten har blitt bragt opp til «konsernsjefen, konsernledermøtet eller konsernstyrene» før Aftenpostens avsløring i april.

– Burde ikke vært gjort

I sitt svarbrev til næringsminister Monica Mæland skriver styret i DNB at DNB Luxembourg ikke burde ha bistått kunder med å etablere selskaper på Seyshellene.

«At tjenestetilbudet var lovlig og at andre banker tilbød liknende tjenester, endrer ikke pa styrets vurdering av at tilbudet aldri burde veert etablert,» heter det i brevet.

Mæland sier til Aftenposten at hun ble informert om granskningen og dens konklusjoner torsdag kveld. Selve rapporten, som er på 18 sider, fikk hun da den ble offentliggjort fredag morgen.

– DNB skriver at det ikke skulle bistått kundene med å etablere selskaper på Seychellene og at tilbudet aldri burde vært etablert. Det er jeg enig i, skriver næringsministeren i en kommentar på epost til Aftenposten.

Hun skriver at hun nå vil bruke tid på å gå gjennom rapporten.

Selskapene og kundene ikke gransket

Aftenposten skrev i vår at DNB Luxembourg hjalp kunder med å etablere 42 selskaper på Seychellene i perioden fra 2006 og 2008.

Granskerne fra Hjort har ikke sett på inn i hvert enkelt av selskapene DNB var med å opprette. De har heller ikke undersøkt om de enkelte kundene har rapportert inn inntekt og formue til relevante skattemyndigheter.

DNB-styret kommer ikke til å stille spørsmål ved konsernsjef Rune Bjerkes stilling i kjøvannet av Hjort-rapporten, opplyser styreleder Anne Carine Tanum til NTB.

Mæland har ventet på svar i fire måneder

En uke etter avsløringene kom DNB med en redegjørelse der de blant annet erkjente at det hadde vært brudd på interne retningslinjer.

Næringsminister Monica Mæland syntes ikke at svaret til DNB var godt nok, og dagen etterpå sendte hun banken et brev med 26 spørsmål hun ville ha svar på.

Advokat Kristin Veierød har ledet undersøkelsesteamet fra Hjort, som har brukt fire måneder på granskningen. Hjort fikk teknisk bistand til å kopiere DNBs dataservere i Norge og Luxembourg og har gjennomgått et svært omfattende dokumentmateriale. I tillegg har Hjort intervjuet over 30 nåværende og tidligere ansatte i DNB.

– Deres gjennomgang i styret har gitt oss en fullstendig oversikt over saken og er et godt grunnlag for læring, sier styreleder i DNB, Anne Carine Tanum, i en pressemelding.

Innfører tiltak

Styret anbefaler på bakgrunn av rapporten at banken gjennomfører følgende tiltak:

  • Styrket kontroll med virksomheten i Luxembourg
  • Innføring av tiltak for å forsterke kundekontrollen i Private Banking
  • Innføring av ekstern varslerkanal i DNB i tillegg til dagens varslerkanal
  • Innføring av ny og omfattende retningslinje for godkjennelse av nye produkter
  • Nye retningslinjer og tiltak for styring av utenlandske datterselskaper
  • Ekstern gjennomgang av kompetanse og prioriteringer i Konsernrevisjonen

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. DNB
  3. Monica Mæland
  4. Panama papers
  5. Hjort
  6. Luxembourg
  7. Skatteparadis