Økonomi

DNBs nye toppsjef Kjerstin Braathen tar over et kvart oljefond

Den nye DNB-sjefens satser på at åpenhet og en sterk bedriftskultur skal verne henne mot finansverdenens farer.

Kjerstin Braathen (t.v.) kommer inn som ny konsernsjef i DNB når Rune Bjerke går ut 1. september. Begge fikk blomster av styreleder Olaug Svarva. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

Som ny DNB-sjef tar Kjerstin Braathen steget opp på toppen av den norske maktpyramiden.

Torsdag ble det offentliggjort at hun tar over for Rune Bjerke som konsernsjef fra 1. september.

– Et utrolig stort privilegium, var noen av hennes første ord til pressen og et utvalg DNB-ansatte torsdag formiddag.

De høystemte ordene var mange og rosen satt løst, slik det ofte er ved slik anledninger. DNB serverte Ringi Eplefryd og tidlige jordbær. Både Braathen og forgjengeren ble møtt med applaus og dannede jubelrop.

Forvalter et kvart oljefond

Braathen får det øverste ansvaret for rundt 2 millioner personkunder og rundt 200.000 bedriftskunder.

Gjennom en lang historie av oppkjøp og sammenslåinger har DNB vokst seg til en gigant i Norge. DNB-konsernet forvaltet ved utgangen av 2018 en kapital som tilsvarer mer enn en fjerdedel av Oljefondet. DNB er nesten fire ganger så stor som nummer to på listen, målt ved forvaltet kapital.

Satser på DNBs kultur

Mye kan skje på toppen av de store finanskonsernene.

I storbanken Danske Bank trakk konsernets norske toppsjef Thomas Borgen seg i fjor høst etter at en rapport reiste mistanken om at store beløp ble hvitvasket i bankens filial i Estland.

Braathen satser på at en sterk bedriftskultur skal hindre at hun havner i samme uføret.

– Som toppleder har du et stort ansvar. Du kan ikke til enhver tid vite om alt som skjer alle steder i organisasjonene. Ikke minst er kulturen som lever ute i organisasjonen viktig. Åpenhet og det at informasjonene kommer frem hvis noe ikke er om det burde være, er helt avgjørende, sier hun.

Les også

Kraftig forbedret DNB-resultat

Lønnsomhet først

Et finanskonsern som er så stort i forhold til landet sitt blir av egne ledere lett omtalt som noe mer enn en bedrift.

Styreleder Olaug Svarva kalte torsdag DNB en «samfunnsinstitusjon». Bjerke omtalte banken som «et nav i Norge».

Braathen forklarer ordbruken slik:

– Vi har en sterk posisjon i Norge. Vi er en stor del av den finansielle infrastrukturen, en viktig partner for norsk næringsliv og en stor arbeidsgiver. Dette er tre av de tingene som definerer oss som en samfunnsinstitusjon.

– Har du ambisjoner om at DNB skal bli større i Norge?

– Jeg har ambisjoner om at vi skal levere god avkastning til eierne våre og være en lønnsom virksomhet. Det må vi få til ved at vi er den beste banken for kundene våre. Vi vil gjerne ha flere kunder, så det skal vi kjempe for hver dag.

– Så vekst er en ambisjon?

– Jeg sa at ambisjonen handler om lønnsomhet. Vi skal levere en avkastning over 12 prosent til eierne. Lønnsom vekst er en del av den ambisjonen, sier Braathen.

Les også

Forbrukerrådet ber DNB-kunder følge nøye med

Les også

Forbrukerrådet vant over DNB i tidenes største søksmål

Lønn som Bjerke

Styreleder Olaug Svarva forteller at styret i alt vurderte syv kandidater til jobben. Styret har hatt hjelp av et firma utenfor DNB i utvelgelsen av ny toppsjef.

På gjentatte spørsmål svarer hun Braathens lønn og annen kompensasjon er «harmonisert» med det Bjerke har hatt.

Bjerke fikk 9 millioner kroner i ulike typer lønn og bonus i fjor. I tillegg ble det satt av i underkant av 5,3 millioner kroner til pensjonen hans.

Bjerke på vei ut

Bjerke kunne ha sittet som konsernsjef til sommeren 2020. Men «psykologien» i alt snakket om etterfølgere og alle spørsmålene bidratt til at han gir seg 1. september.

– Nå vet jeg at jeg gir meg mens jeg er topp glad og topp fornøyd, sier han.

Han startet som konsernsjef i 2007.

Les også

Rune Bjerke: – Det er noe vi ikke skulle gjort, men det er ikke ulovlig

Les også

Dette er de tre spørsmålene som Rune Bjerke må svare på

Finanskrisen det verste

Aftenposten ber Bjerke fortelle om det tyngste og det beste øyeblikket som konsernsjef.

– Det tyngste var i 2008 midt i en finanskrise og midt inne i beskyldningene om innsidehandel i DNB. På toppen av det hele kom oppmerksomheten om en SMS-utveksling med statsministeren. Det var kaotisk i finansmarkedene hjemme og ute. Å sitte som leder i disse døgnene var det tøffeste jeg har vært gjennom, sier han.

Høsten 2008 utvekslet Bjerke og hans venn og daværende statsminister Jens Stoltenberg tekstmeldinger om kapitaltilførselen til bankene.

Rune Bjerke (t.v.) slår seg løs i hettegenser for å markedsfør betalingstjenesten Vipps. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Bygger image i hettegenser

Bjerke trekker frem to begivenheter i solskinn.

− 11. november 2011 klarte vi å skifte navn på alle de gamle merkenavnene som var en del av et finanskonglomerat. Postbanken, Nordlandsbanken, Cresco, Vital, dette var jo subkulturer. Det var deilig å være der når vi ble ett DNB og én kultur, sier han.

Dessuten var det «deilig» å lykkes med betalingstjenesten Vipps i startfasen. Men det ble enda bedre.

– Det var mer deilig når vi fikk med oss alle norske banker inn i Vipps og startet et nytt eventyr som kan bli fantastisk. Å oppleve at vi er venner på infrastruktur var stort, sier han.

I lanseringen av Vipps i ulike faser har Bjerke trukket på seg en tidsriktig Vipps-hettegenser. Dette er blitt gjenganger fra pressens fotoarkiver.

– Hettegenseren er et symbol på endringen av bank!

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Bank
  3. Kjerstin Braathen
  4. Rune Bjerke
  5. DNB

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Hun blir ny konsernsjef i DNB

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kjønnskvotering er åpenbart ikke nok! Har vi kvinner god nok selvtillit? Tør vi å rekke opp hånden? Tør vi ta ansvar og makt?

  3. A-MAGASINET
    Publisert:

    – Jeg sier ikke nei til noe bare fordi jeg er redd for å mislykkes

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    Slutten på børsåret 2018 var elendig. Hittil i år er det gått bedre.

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    Telenor-sjefens inngangsbillett i Davos: 250.000 kroner

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Kan miste flere hundre millioner på gebyrkutt: Slik skal Storebrand-sjefen ta igjen det tapte