Økonomi

Nye regler for biodrivstoff kan øke Norges klimautslipp kraftig

En beregning fra PwC viser at nye regler for innblanding av biodrivstoff kan øke Norges klimautslipp 1,5 prosent. «Beregningen virker rimelig», svarer Finansdepartementet.

Pålegg om å blande inn mer biodrivstoff skal gjøre Norge grønnere. Effekten av regjeringens 2020-forslag kan bli det motsatte. Lise Åserud

  • Sigurd Bjørnestad

Neste år blir det et krav at alt vanlig drivstoff skal inneholde minst 20 prosent biodrivstoff. Dette kalles «innblandingskravet». Hittil har kravet vært 12 prosent.

Men det kan skje mer: Regjeringen forslår i statsbudsjettet 2020 å pålegge veibruksavgift på alt biodrivstoff. I dag er det kun avgift på biodrivstoff innenfor innblandingskravet.

Snart skal Stortinget bestemme.

Varsler økte utslipp

Konsulentselskapet PwC har på oppdrag fra drivstoffleverandøren Preem Norge AS sett på klimakonsekvensene av avgiftsforslaget. De ser ikke gode ut.

– De forslåtte nye reglene for biodrivstoff neste år kan øke Norges klimautslipp med så mye som 1,5 prosent, sier adm. direktør Ketil Thorsen i Preem Norge AS, som leverer biodrivstoff.

– Snakker du nå for Preems egne kortsiktige økonomiske interesser?

– Nei. Vi er opptatt av å videreutvikle markedet for flytende drivstoff på en måte som bidrar til klimaløsningene på lang sikt, sier han.

Preem leverer drivstoff med høy andel biodrivstoff til bensinstasjonskjeder og andre kunder.

Innblandingen blir mindre

2019-tallene viser at drivstoffleverandørene blander inn mer biodrivstoff enn dagens krav på 12 prosent.

– Med avgiftsfritaket for innblanding over kravet på 12 prosent, er det økonomisk mulig å blande inn noe mer enn kravet, sier Thorsen.

Etter regelene for å beregne leverandørenes innblanding var det blandet inn rundt 30 prosent biodrivstoff i fjor.

– Med veibruksavgift på alt biodrivstoff neste år, vil det ikke lønne seg å blande inn mer enn omsetningskravet. Dette vil bli erstattet av fossilt drivstoff,

Selv med et nytt innblandingskrav på 20 prosent neste år, viser 2019-tallene at det kunne blitt tilsatt biodrivstoff over dette. Men så kommer den utvidede avgiften og gjør dette ulønnsomt, ifølge bransjen.

Når innblandingen av biodrivstoff over kravet vil bli ulønnsomt i 2020, må dette kompenseres tilsvarende med fossilt drivstoff for å selge like stort volum drivstoff ved pumpene.

Det er dette ekstra fossile drivstoffet som i PwCs beregninger fører til at klimautslippene øker mer 775.000 tonn neste år, eller 1,5 prosent

Ok til beregningene

Finansdepartementet har fått tilsendt beregningen.

«Beregningen virker rimelig, men all veitrafikk, uavhengig av type drivstoff som brukes, påfører samfunnet kostnader», skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i en e-post. Han nevner ulykker, kø, støy, veislitasje og utslipp som eksempler på slike kostnader.

Derfor «er det ikke urimelig at dette drivstoffet også ilegges veibruksavgift», skriver han for å begrunne avgift på alt biodrivstoff.

Les også

LO, NHO og Sp mener regjeringen spenner ben under eget klimamål

Les også

Oslo-byrådet i brev til Stortinget: Regjeringen gir kollektivnæringen ekstraregning på 217 millioner kroner

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet. Rune Kongsro

Blandet inn mer enn pålegget

Finansdepartementet peker på at det ikke er bærekraftskrav til det avgiftsfrie biodrivstoff som blir tilsatt over omsetningskravet. Avgiftsfritaket gir derfor motiver til å overoppfylle kravet med palmeolje, som medfører høy risiko for ødeleggelse av tropisk regnskog.

Finansdepartementet vil ha avgift på alt biodrivstoff for å fjerne all avgiftsmessig motivasjon til å tilsette palmeolje. Andelen palmeolje i biodrivstoff ble mer enn halvert fra 2017 til 2018.

Les også

SV slakter regjeringens biodrivstoffavgift – mener regjeringen «risikerer å bade i palmeolje»

To forskjellige mål med to virkemidler

Næsje skriver at utslipp av CO₂ i Norge prises gjennom en egen CO₂-avgift.

Veibruksavgift på alt biodrivstoff er derfor ikke et tiltak mot klimautslipp i Norge, men heller et tiltak for å bli kvitt palmeoljen.

«Om man utelukkende vurderer CO₂-utslipp i Norge skjønner jeg at man kan komme til et annet standpunkt enn om man er bekymret for bruk av ikke bærekraftig palmeolje på verdensbasis», skriver Næsje.

Skal ikke virke på pumpeprisen

Økt innblanding av avgiftsbelagt biodrivstoff vil isolert sett gjøre drivstoff dyrere ute ved pumpene.

Men regjeringen kompenserer dette: «Økte pumpepriser som følge av økt omsetningskrav for biodrivstoff, motsvares i sin helhet av reduserte avgiftssatser på drivstoff», skriver Næsje.

Dette følger opp Granavolden-erklæringen om at pumpeprisene skal være uendret ved avgiftsendringer. Går noe opp, skal noe annet gå ned.

Hver liter teller dobbelt

Reglene for innblanding av biodrivstoff skiller mellom «avansert» og «vanlig» drivstoff (se faktaboks).

«Avansert» biodrivstoff har dobbel vekt sammenlignet med «vanlig» biodrivstoff når leverandørenes innblandingsprosent beregnes. I 2019 ble innblandingskravet mer enn oppfylt med slikt biodrivstoff.

I 2020 vil nesten hele innblandingskravet kunne oppfylles slik. Bare litt av det «vanlige» biodrivstoffet er nødvendig, ifølge PwC-beregningen. Resten av det «vanlige» biodrivstoffet kommer over kravet, får avgift og vil antakelig bli erstattet av fossilt drivstoff neste år.

– Jeg tror at Finansdepartementets ikke tar hensyn til at ulike typer biodrivstoff teller ulikt når innblandingspålegget skal oppfylles, sier Ketil Thorsen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Biodrivstoff
  2. Drivstoff
  3. Klimautslipp
  4. Transport

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Regjeringen endrer og utsetter ny biodrivstoffavgift etter massiv kritikk

  2. POLITIKK

    Kommune-Norge advarer regjeringen: Ny avgift kan tvinge kollektivselskaper tilbake til fossil diesel

  3. POLITIKK

    LO og NHO gjør felles front mot regjeringens nye avgift på biodrivstoff

  4. POLITIKK

    SV slakter regjeringens biodrivstoffavgift – mener regjeringen «risikerer å bade i palmeolje»

  5. POLITIKK

    Oslo-byrådet i brev til Stortinget: Regjeringen gir kollektivnæringen ekstraregning på 217 millioner kroner

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 27. november