Økonomi

Aldri har det vært vanskeligere å bli fisker. 20 år gamle Sander slapp gjennom nåløyet.

Den norske havfiskeflåten er blitt en av landets mest attraktive arbeidsplasser. Hver uke må rederne si nei til flere titall håpefulle jobbsøkere.

Sander Farstad har fått fast ansettelse om bord på fabrikktråleren Havbryn. Det er den eneste nyansettelsen som rederiet Strand Rederi har gjort i år. – Jeg har vært heldig, sier han. Foto: Torgeir Rørvik

  • Arnfinn Mauren

Sander Farstad (20) er en av de heldige. Etter to års læretid går han i september om bord i fabrikktråleren «Havbryn», som fast ansatt med full lott.

– Jeg har hatt flaks. Men jeg har også jobbet for å bli kvalifisert for en jobb som fisker, forteller 20-åringen fra Lepsøy nord for Ålesund.

Den ferske fiskeren har gjennomført et fire år langt utdanningsløp. Det er likevel ingen garanti for jobb, slik arbeidsmarkedet for fiskere er i dag.

– Nåløyet er relativt trangt. Det er nok trangere enn det noen gang har vært, sier direktør Audun Maråk i fiskebåtredernes interesseorganisasjon Fiskebåt.

Les også

Aftenposten mener: Stø kurs for norske fiskere

Situasjonen snudd på hodet i løpet av få år

Ved rederikontorene langs kysten må de nesten daglig si nei til personer som spør om jobb. Mannskapsansvarlig Astrid Strand i Strand Rederi – hvor Sander Farstad har fått jobb – får mellom fem og ti henvendelser hver uke.

Selv etter to år som lærling var ikke Sander Farstad trygg på at han ville få jobb. – Folk bytter ikke jobb eller båt lenger, sier han. Men for noen måneder siden kom tilbudet. Nå er han fast ansatt fisker i Strand Rederi. Foto: Torgeir Rørvik

– Mange av dem er godt kvalifiserte, men vi har veldig sjelden noen ledige stillinger. Det er nesten ikke noe gjennomtrekk. Sander fikk jobb fordi det blir en åpning når en av de ansatte snart går av med pensjon, forteller hun.

Rederiet har fire fartøyer med tilsammen 120 ansatte. For 15–20 år siden hadde de det Strand beskriver som «betydelig gjennomtrekk», ikke minst som følge av stor konkurranse fra offshoreflåten.

– Den gangen hadde vi ikke sjanse til å konkurrere med lønns- og arbeidsforholdene i offshore. Nå er det annerledes, påpeker hun.

Færre båter og bedre arbeidsforhold

Direktør Audun Maråk i havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt. Foto: Arnfinn Mauren

Krisen i offshore – med over 100 fartøyer i opplag – har gjort at mange derfra vil over i fiskeri. Men det er ikke bare situasjonen for offshoreflåten som har bidratt til at det er blitt større konkurranse om jobbene på fiskefartøyer. En vesentlig faktor er at det er blitt færre fartøyer.

Siden 2000 er det blitt 5000 færre fiskefartøyer i Norge, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet. Nedgangen skyldes hovedsakelig struktureringen i bransjen. Kvotene samles på færre fartøyer, som totalt sett har behov for færre fiskere.

– Det har økt lønnsomheten, noe som har skapt attraktive arbeidsplasser som få søker seg bort fra, sier direktør Audun Maråk i Fiskebåt.

Utviklingen har resultert i kritikk mot at store verdier samles på få redere. Men noe drypper på fiskerne også. Økt lønnsomhet har bidratt til bedre lønns- og arbeidsforhold. De fleste fiskerne i havfiskeflåten har fått forutsigbare turnusordninger. Lønnen har også økt. Det er ikke uvanlig at ferske fiskere tjener opp mot én million kroner i året.

– Jeg visste at lønnen var bra, men det var ikke det som gjorde at jeg ville bli fisker. Jeg ville ha et fysisk arbeid utendørs. Lønnen var ingen motivasjon. Det er bare en bonus, sier Sander Farstad.

Etter to år som lærling fikk Sander Farstad fast jobb som fisker om bord på en fabrikktråler. Men åpningen kom først da en ansatt gikk av med pensjon. Foto: Torgeir Rørvik

Millionlønn for tøff jobb i dårlig vær

Men selv om Sander Farstad kan se frem til en årslønn som få 20-åringer kan matche, går han til en jobb som ikke passer alle: Når han er på sjøen, jobber han 12 timer i døgnet under til dels tøffe forhold, som regel i Barentshavet eller Nordsjøen.

– Det er en spesiell jobb å satse på for en 20-åring. Det er ofte dårlig vær og arbeidet er hardt. Det er ikke en jobb for alle, understreker mannskapsansvarlig Astrid Strand.

Men de siste årene har Farstad vært klar på at det er dette han vil. Ikke bare vil han jobbe på fiskebåt, han vil jobbe på dekk som trålbas – kanskje en av de tøffeste jobbene om bord.

– For meg er fiskeryrket spennende. Når jeg står opp, vet jeg aldri hva dagen vil bringe. Sjøen og værforholdene har aldri skremt meg. Men jeg er klar over risikoen. Man må være våken, konsentrert og skjerpet på jobb.

Les også

Les også: Byens beste sjømatrestauranter

Heller ikke lett å bli fisker på egen kjøl

Det finnes andre veier inn i fiskeryrket enn den Sander Farstad har valgt. For å rekruttere unge fiskere har myndighetene innført såkalte rekrutteringskvoter. Da kan du bli fisker fra egen sjark.

26 år gamle Marion Berg Vian kjøpte egen båt for å bli fisker og søkte om rekrutteringskvote. Det fikk hun ikke. Bare 10 av 127 søkere fikk. Foto: Privat

– Men ordningen fungerer ikke etter intensjonen. Kvotene gis til personer som allerede er godt etablerte som fiskere på større fartøyer, mener Marion Berg Vian fra Gjesvær i Nordkapp.

Hun var en av 127 personer under 30 år som søkte på disse kvotene i år. Bare ti av dem fikk, og det var ingen kvinner blant dem.

26-åringen satset likevel og fikk kjøpt båt. Men det betydde at hun måtte fiske under kvotebestemmelsene for det som blir kalt «åpen gruppe». Den er åpen for alle som er registrert i fiskermanntallet og har båter under 11 meter.

– Men det er stor forskjell på kvotene i denne gruppen og størrelsen på rekrutteringskvoten. Det utgjør flere 100.000 kroner, sier Berg Vian.

Frykter kollaps uten riktig omløpshastighet

Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) sier myndighetene hele tiden vurderer hvordan fiskerinæringen skal sikre rekrutteringen på best mulig måte. Det «trange nåløyet», spesielt i havfiskeflåten, beskriver han som et luksusproblem.

Fiskeriminister Harald T. Nesvik. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Jeg synes det er fantastisk kjekt at fiskeryrket er blitt så attraktivt. Vi skal ikke så mange år tilbake for å finne en tid da rederne var glade bare de fikk tak i nok folk, sier Nesvik.

Men samtidig understreker statsråden at det ligger en utfordring i dette. Han mener det er viktig å få ungdom inn i yrket for å unngå at næringen kommer opp i et generasjonsskifte uten at nye fiskere står klare til å overta.

– Vi må ha en viss omløpshastighet. Hvis ikke vil det hele på et eller annet tidspunkt kollapse.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/3c028eb059d5bbb0eb5b2940ae771d13/Innenriks%2C%20SPELT%2C%20mars%20(1)? 1559374868074

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Sysselsetting
  3. Fisk
  4. Jobb og karriere
  5. Rederier
  6. Arbeidsliv
  7. Fiskeri

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Han kunne solgt alt og tjent flere hundre mill. For ham var det ikke et alternativ.

  2. POLITIKK

    Nå skal Norge forhandle med britene. Absolutt alt må lages nye avtaler om.

  3. ØKONOMI

    I hele sommer kjører han asiatiske turister rundt i Norge. Lønnen er 13.000 kroner i måneden.

  4. ØKONOMI

    Abelia etterlyser Norges svar på Zuckerberg og Gates

  5. ØKONOMI

    «Bølgeskvulpet vil være den eneste støyen fra dette skipet»

  6. ØKONOMI

    Han har tjent milliarder på lakseoppdrett. Nå vurderer Finansdepartementet en helt ny skatt for oppdretterne.