Norske statsselskaper slanker skatten i Belgia
Både Statoil og Statkraft sier de driver sine interne banker fra Belgia for å lære av omgivelsene. I tillegg sparer de mer og mer ved å utnytte gunstige belgiske skatteregler.
Statoil og Statkraft sparte tilsammen 1,2 milliarder kroner i skatt til Norge i fjor, sammenlignet med at internbankenes resultat ville ha blitt skattlagt med 28 prosent her hjemme.
Internbankene er heleide datterselskaper i Belgia under navnene Statoil Coordination Center NV og Statkraft Treasury Centre SA:
- De tar imot penger i forskjellige former fra hovedkontoret i Norge, og låner disse ut igjen til andre datterselskaper rundt om i verden.
- Internbanken mottar så renter fra disse datterselskapene.
- Noe av bankens inntekter kan bli betalt videre som renter til hovedkontoret, hvis pengene fra den norske konserntoppen er i form av lån. Eller de kan bli liggende i internbankene som tilbakeholdt overskudd eller bli betalt som utbytte til hovedkontoret i Norge.
Rentebetalinger til Norge vil isolert sett øke overskuddet i Norge, og bli belastet med 28 prosent skatt for 2013. Utbytte fra internbanken kan de to statsselskapene ta skattefritt til Norge, fordi utbytte kan overføres skattefritt til Norge fra EU-land.
Les også:
Statoil og Statkraft skal bygge havvindpark for 15 milliarder kroner
Mikroskopisk skatt
Hadde alternativt internbankene ligget i Norge, ville alle rentene fra datterselskapene rundt om i verden blitt inntektsført her og skattlagt med norske 28 prosent.
Statkraft fikk i fjor 4,1 prosent skatt i Belgia på internbankens resultat. Resultat før skatt var 228,3 millioner euro (1,9 milliarder kroner). Skattebesparelsen i fjor ble dermed 450 millioner kroner, sammenlignet med å betale 28 prosent skatt i Norge. Statkraft ønsker ikke å kommentere anslaget.
Statoils internbank i Belgia hadde et resultat før skatt på 452,2 millioner amerikanske dollar (knapt 2,8 milliarder kroner). I 2013-regnskapet står internbanken oppført med en mikroskopisk skatt på 880.000 kroner. Dette er over 99 prosent reduksjon i skattebeløpet fra året før.
— Endringen er i hovedsak knyttet til valutasvingninger, sier pressekontakt Fredrik Norman i Statoil.
Les også:
Statoil: Ikke nok olje til rør fra Castberg-feltet
— Hypotetisk
En skatt på 28 prosent i Norge, og alt annet likt, ville betydd knapt 0,8 milliarder kroner i skatt for Statoil. Norman opplyser at Statoil på vegne av internbanken også betaler skatt "til ulike jurisdiksjoner", det vil si land, der banken har lånt ut penger.
Statoil ønsker ikke å opplyse hvor mye dette er, men sier det etter belgiske regler ikke skal bokføres i internbanken. Anslaget på 0,8 milliarder kroner spart skatt vil være overvurdert med dette beløpet.
— Dette blir en hypotetisk problemstilling, sier Norman om Aftenpostens anslag på spart skatt.
Aftenposten skrev i august i fjor om skattebesparelsen i 2012-regnskapene, som var 1 milliard kroner for de to.
Les også:
Statkrafts tyske mareritt fortsetter
Har sendt mye penger til Belgia
Begge de to selskapene er blant Norges aller største, og beløpene i internbankene er tilsvarende store. Balansen i Statoils internbank var 27,2 milliarder dollar (166 milliarder kroner) ved utgangen av 2013.
Hos Statkraft er dessuten internbanken full av penger. Ikke mindre enn 11, 4 milliarder kroner i bankinnskudd har Statkraft ført opp ved utgangen av 2013. Økningen fra 2012 er på 8 milliarder kroner, så mye penger har kommet til Belgia.
Disponerer overskudd
Begge de to statskjempene lar det meste av 2013-resultatet etter skatt bli liggende i internbanken.
Statkraft tar ikke utbytte i 2013-regnskapet, slik selskapet heller ikke gjorde i de to foregående årene. 2013-resultatet blir heller postert på tilbakeholdt overskudd, som ved utgangen av 2013 har bygd seg opp til knapt 1,2 milliarder euro (10 milliarder kroner).
Statoil har de siste årene valgt motsatt strategi, og tatt store utbytter skattefritt hjem til Norge. Slik var det ikke i fjor med drøyt 600 millioner kroner i utbytte. 2 milliarder kroner ble ført som tilbakeholdt overskudd i 2013-regnskapet.
Dette svarer de
— Hvorfor er internbanken lagt til Belgia og ikke i Norge?
Pressekontakt Fredrik Norman, Statoil:
— Sentraliseringen av disse tjenestene gir oss forretningsmessige fordeler bl.a. knyttet til kompetanse, automatisering og erfaringsoverføring fra andre internasjonale virksomheter med tilsvarende aktivitet i Belgia. Stordriftsfordeler gir også kostnadsbesparelser for konsernet, og sikrer et sterkt fokus på etterlevelse (compliance) og risikostyring.
Direktør i Treasury-avdelingen Unni Hongseth, Statkraft:
— Det er svært viktig at Statkraft har god og oppdatert innsikt i rammevilkårene for norsk og europeisk energibransje. Statkraft er markedsleder innen fornybar energi i Europa og en av de største aktørene på de europeiske kraftbørsene. Kunnskap og innflytelse er av stor betydning for Statkrafts posisjon og fremtidige vekst. Vår ambisjon er også å medvirke til utformingen av Europas energipolitikk. Da må man være der politikken lages.
- Er gunstige belgiske skatteregler en grunn?
Pressekontakt Fredrik Norman, Statoil: - Statoil følger de skattelover og regler som gjelder hvor enn vi er til stede og har virksomhet, også i Belgia. Vi er underlagt de samme skatteregler og skattesatser som alle selskap hjemmehørende i Belgia, og det er ingen spesielle skatteregler i landet for selskap som driver finansieringsvirksomhet.
Direktør i Treasury-avdelingen Unni Hongseth, Statkraft:
— Etableringen i Brussel er en del av vår kommersielle virksomhet og øker verdiskapingen i selskapet. Med økende internasjonal tilstedeværelse er det behov for et slikt kontor for å kunne konkurrere på lik linje med de andre kraftleverandørene på kontinentet.
