Økonomi

Orknøyene har 500 privateide vindmøller. En av dem kan gi en lærer milliongevinst.

ORKNØYENE (Aftenposten): Ingen steder i verden står det tettere med privateide vindmøller enn på Orknøyene. Det har skapt en ny utfordring for øyriket.

Denne vindmøllen har læreren og gårdbrukeren Simon W. Hall hatt siden 2012. Nå er den så godt som nedbetalt, og de neste 14 årene gir overskuddskraften fra møllen – etter at hans private forbruk er trukket fra – en årlig utbetaling på rundt 100.000 kroner.
  • Arnfinn Mauren

På en liten høyde ovenfor familiens hus, 25 kilometer nord for Kirkwall, fikk Simon W. Hall bygd en 15 meter høy vindmølle i 2012. Den kostet 650.000 kroner å få installert, men det har vist seg å bli en svært lukrativ investering for engelsklæreren som har et lite gårdsbruk på si.

– Jeg er godt fornøyd med investeringen. Fortsetter det sånn vil det være fantastisk, smiler Hall.

Han er ikke den eneste. De siste 10–15 årene er det blitt bygget over 500 private vindmøller på Orknøyene. De finnes overalt; de fleste på størrelse med en litt stor flaggstang.

Og orknøyingene ser ikke ut til å ha noe imot dem. Det bekreftes i meningsmålinger: 70 prosent er positivt innstilt.

– Øyene har noen av de beste forholdene i Europa for fornybar energi, og befolkningen ønsker å gripe den fordelen dette gir dem, forklarer Gareth Davies, direktør i serviceselskapet Aquatera og leder av øygruppens energiforum OREF.

Dette synet møter man overalt på Orknøyene. I tillegg til vindmølleparker, står det 500 private mikromøller rundt omkring på øyene.

Vindmøllen betalt ned i løpet av seks år

Den enorme veksten i private vindmøller kom da britiske myndigheter tilbød avtaler med private, for å oppmuntre til installasjon av mikromøller og solpanel.

Avtalene gikk i korthet ut på følgende: Private kunne bygge egne mikromøller på sin egen eiendom. Disse ble koblet til det offentlige nettet og eieren fikk en fast sum fra kraftselskapet for hver kilowatt time (kWh) systemet genererte.

Simon W. Hall ble tilbudt en innkjøpspris på ca. tre kroner pr. kilowatt/time som det lille vindkraftverket hans produserte

– Etter at mitt eget forbruk er trukket fra, sitter jeg igjen med en gevinst på rundt 9000 pund (ca. 100.000 kroner) i året, forteller Hall.

Avtalen er på 20 år. Dersom han unngår ødeleggelser og reparasjonskostnader på vindmøllen kan den gi ham en netto gevinst på rundt halvannen million kroner.

Utbyggingen flatet ut – nettet er sprengt

Dersom man inkluderer andre energikilder, anslås det at rundt tusen husholdninger på Orknøyene har investert i fornybar energi. Det er rundt 10 prosent av husholdningene.

Leder i Orkney Renewable Energy Forum (OREF), Gareth Davies.

Toppen ble nådd i 2013. Men så flatet det ut. Hovedårsaken er at myndighetene ikke lenger tilbyr så gode avtaler som Simon W. Hall benyttet seg av i 2012. Dette til tross for at det er anslått at øyenes mikromøller har redusert CO₂-utslippene med 50.000 tonn.

– Det kom et skifte i 2013. Dagens konservative regjering har hatt mer fokus på gass, atomenergi og store vindmøller til havs, forklarer Gareth Davis.

Myndighetene har heller ikke vært villig til å legge ny kabel fra Orknøyene til det skotske fastlandet, slik at det er mulig å eksportere overskuddskraften. Alle de private vindmøllene – samt annen fornybar energi – har nemlig ført til at Orknøyene nå produserer 120 prosent av strømbehovet. Nettet er sprengt.

Leter etter nye muligheter for kraften

Så lenge eksportmulighetene er begrenset, må derfor orknøyingene skifte kurs: Nå er utfordringen å lete etter muligheter til å benytte overskuddskraften på Orknøyene.

– Vi må fortsatt arbeide for å forbedre eksport- og lagringsmulighetene, men vi må også se på mulighetene til å erstatte karbonbaserte energiforbruk med fornybar energi, forteller Gareth Davies.

Han nevner bilparken som eksempel. Det er 120 elektriske kjøretøyer på Orknøyene i dag. Det tallet tror Davies kan økes. Samtidig tror han overskuddskraften kan benyttes til blant annet hydrogen- og gjødselproduksjon.

– Nøkkelen ligger i å tiltrekke oss kapital som kan bidra til å realisere disse ambisjonene, sier Davies.

En god pris på kraften over 20 år, fristet mange på Orknøyene til å installere vindmøller på egen eiendom. Nå har utbyggingen bremset opp – fordi avtalen ikke lenger er like god.

Et knutepunkt for fornybar energi

Orknøyene drar ikke bare nytte av mye vind. Havet utenfor øygruppen er også en viktig testarena for bølge- og tidevannskraftverk. Karoline Hove (25) fra Florø tar mastergrad i fornybar energi på Orknøyene og forteller om en lokalbefolkning som er svært opptatt av temaet.

– Jeg har havnet midt i smørøyet. Jeg trenger ikke gå langt for å få inspirasjon, og jeg føler nok Norge henger litt etter sammenlignet med det jeg ser og opplever her, sier hun.

Karoline Hove studerer fornybar energi «midt i smørøyet».

I dag er det rundt 300 stillinger på Orknøyene som er direkte knyttet til energisektoren. Men på grunn av et sprengt strømnett – som ikke klarer å ta unna mer kraftproduksjon – har jobber forsvunnet de siste par årene.

– Orknøyene sliter med en britisk regjering som ikke er særlig entusiastisk til utvikling av denne typen energi. Problemene med strømnettet er en varm potet. Dette gjør det komplisert, så det er nødvendig å være pragmatisk, sier Rebecca Ford.

Doktorgradsstipendiaten ved Senter for nordiske studier i Kirkwall arbeider med en doktoravhandling om hvordan utviklingen av fornybar energi har påvirket lokalsamfunnet.

Og i den utviklingen er det noen paradokser. Ford tar frem ett:

– Vi har fortsatt den dyreste elektrisitet i Skottland. En gammel avgift på 2 pence (22 øre) pr. kWh plusses på strømprisen på grunn av Orknøyenes geografiske plassering.

Doktorgradsstipendiat Rebecca Ford mener Orknøyenes fremtid ligger i fornybar energi. – Men vi må diskutere hvordan vi skal håndtere utviklingen slik at den ikke skaper et klasseskille i befolkningen, mener hun.

Les mer om

  1. Orknøyene
  2. Fornybar energi
  3. Energi
  4. Energiforbruk