2017: Norsk økonomi krabber oppover

Spådommene tyder på at 2017 blir et litt bedre år for norsk økonomi enn året som nettopp er over. Men den høye ledigheten biter seg fast og veksten i kjøpekraft blir fortsatt mager.

I fjor ble trolig bunnen nådd i norsk økonomi.

2017 ligger an til å bli et litt bedre år, selv om de aller fleste vekstratene blir små. Den svært høye farten fra årene etter 2000 kommer ikke tilbake.

Ett tall forteller mye om privatøkonomien: Over årene fra 2000 til 2013 steg en gjennomsnittlig reallønn med nesten 40 prosent. Kombinasjonen av gode lønnstillegg og svært lav prisvekst ga historisk sterk vekst i kjøpekraften.

– I tillegg har rentenivået falt mye, slik at alle med gjeld har fått enda bedre råd, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank Norge.

Men de siste årene har det snudd.

– Det er skjedd et stort skifte i lønnsveksten, sier han.

Oljeprisen forandrer Norge

I løpet av siste halvår 2014 ble oljeprisen mer enn halvert. Der har den stort sett holdt seg.

Oljeinvesteringene dalte i stor fart. En viktig motor i økonomien mistet mye kraft. Norsk økonomi vil trenge mange år på å tilpasse seg.

Fylkene på Vestlandet ble hardt rammet. Mange mistet gode jobber, mens flere av fylkene i øst og nord har hatt fallende ledighet det siste året.

– Det aller meste av nedturen i oljeinvesteringene ligger bak oss. Den negative virkningen for økonomien blir mye mindre i år, sier Andreassen om 2017.

Både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå la frem nye prognoser rett før jul. Gjennomgangen under er basert på tall fra disse prognosene.

Lønnsveksten blir litt bedre

Lønnsveksten har i mange år tilpasset seg alle varslene og tallene som viser dårligere tider.

Veksten har sunket hvert år siden 2012. I fjor nådde den bunnen med det som ser ut til å bli 2,3 prosent lønnsvekst fra året før. Prognosene spår at det snur i 2017.

Gjennomsnittlig årslønn for heltidsansatte kan anslås til 550.000 kroner i fjor.

Med prognoser på 2,7 prosent lønnsvekst i år, betyr det knapt 15.000 mer på lønnskonto i år for en slik inntekt, regnet før skatt.

Skatten på et slikt lønnstillegg blir litt over 35 prosent med årets skatteopplegg.

Inklusive skattelette fra Stortinget kan dette føre til 10.000–11.000 kroner mer på lønnskonto for en gjennomsnittsinntekt.

Veksten i kjøpekraft blir positiv, men svak

Det hjelper lite med gode lønnstillegg hvis prisveksten er tilsvarende høy. Det er veksten i kjøpekraft som teller, det vil si lønnstillegg minus prisvekst.

Mye på grunn av oljeprisfallet i 2014 ble prisveksten i fjor skyhøy, målt i forhold til Norges Banks målsetting. Dermed falt kjøpekraften i 2016. For en gjennomsnittlig årslønn ble fjoråret faktisk det dårligste året siden 1970!

I år blir effekten av svakere kroner nesten borte, slik at prisveksten blir mye lavere. Kjøpekraften kan øke med beskjedne 0,4 prosent i år, ifølge prognosene.

Det vil gi en gjennomsnittslønn drøyt 1500 kroner i økt kjøpekraft etter skatt. I tillegg kommer en skattelette på rundt 1000 kroner.

Ingen kjøpefest i år heller

Veksten i samlet forbruk avhenger i stor grad av veksten i husholdningenes samlede inntekter, formuesvekst og renter.

Prognosene peker i retning av at samlet privat forbruk vil stige med rundt 2 prosent i år, regnet i volum.

Til sammenligning: I de fire årene frem mot finanskrisen i 2008 steg det samlede private forbruket samlet med drøyt 5 prosent som årlig gjennomsnitt.

Regnet pr. innbygger blir veksten lavere fordi det er sterk befolkningsvekst i Norge.

Gitt anslag for dette vil forbruksvolumet pr. innbygger stige med litt mindre enn 1 prosent i år. Det tilsvarer drøyt 2000 kroner pr. innbygger i gjennomsnitt.

Uendret rente i banken

Norges Banks styringsrente er rekordlav med bare 0,5 prosent. Lånet i banken koster mer på grunn av diverse påslag på veien ut til kundene.

Alle prognosene og alle signalene fra Norges Bank peker tyder på at renten i banken blir den samme i år som i fjor.

På rentemøtene rett før jul holdt Norges Bank styringsrenten uendret. Hovedstyret skrev i sin vurdering at «styringsrenten mest sannsynlig (vil) bli liggende på dagens nivå den nærmeste tiden».

For å glede lånekundene ytterligere skriver hovedstyret «at det er litt større sannsynlighet» for rentekutt enn for renteøkning i år.

Ingen bedring i ledigheten

Flere uten jobb er det mest alvorlige uttrykket for dårligere tider.

Prognosene peker i retning av uendret eller svak nedgang i ledigheten i år. Men budskapet er at nedgangen i så fall ikke blir mer enn drøyt 5000 personer.

Ifølge SSBs målinger var det 135.000 ledige i september i fjor. Det er 4,8 prosent av arbeidsstyrken. SSB-tallene inkluderer også de som ikke registrerer seg hos Nav.

En mager trøst er at det blir 0,4-0,8 prosent flere jobber i år. Det tilsvarer opp til omtrent 20.000 nye jobber. Men ledigheten forblir omtrent uendret fordi like mange nye arbeidssøkere melder seg.

Boligprisene fortsetter opp

Det ligger an til omtrent samme vekst i boligprisene i år som i fjor. For landet som helhet betyr det en vekst på drøyt 7 prosent.

Men det er store regionale forskjeller. Fra november 2015 til november i år steg boligprisene i Oslo med 22 prosent.

Fra 1. januar i år trer nye forskrifter for bankenes boliglån i kraft. Blant annet kan bankene i utgangspunktet ikke låne noen mer enn fem ganger brutto inntekt.

Samtidig blir det innført særlige bestemmelser for Oslo. Den som skal låne til bolig nummer to i Oslo kan ikke låne mer enn 60 prosent av kjøpesummen.

Skattelettelser i vente

Personer vil få rundt 3,9 milliarder kroner i skattelettelser i år.

Det tilsvarer i gjennomsnitt omtrent 1000 kroner for en gjennomsnittlig lønn. De som tjener under en halv million får mindre og stadig mindre med lavere inntekt.

For dem som tjener over en halv million blir det mer enn tusenlappen.

Avgiftene blir nesten ikke endret, bortsett fra økte avgifter på drivstoff. det blir motsvart av redusert årsavgift.

Ingen fare for dyr strøm

Det ligger ikke an til spesielt dyr strøm i vinter. Prisene er i stor grad styrt av magasinfyllingen.

Prisen i inngåtte kraftkontrakter med levering i de tre første månedene i år lå i uken før jul rundt 28 øre/kWh.

Dette er ikke langt unna den faktiske prisen for kraft omsatt på den nordiske kraftbørsen rett før jul. Det er slik en kan vente det i et vannkraftsystem der produksjonen reguleres gjennom å tappe vann fra magasinene.

Dette er regnet eksklusive alle avgifter og nettleie, levert Oslo.

Vannfyllingen i kraftmagasinene rett før jul var lavere enn i 2015 og 2014, men omtrent som i 2013. Prisene i disse årene varierte tilsvarende, med svært lave priser i 2015.