3 krefter som kan forvandle oljenedturen til en alvorlig økonomisk krise i Norge

Lave oljepriser, økt ledighet, lavere boligpriser, svak aktivitetsutvikling og lav reallønnsvekst. Kan dette gå bra for Norge? Statistisk sentralbyrå la i går frem sine prognoser frem til 2018. De var ikke optimistiske.

Privat forbruk utgjør 50 prosent av økonomien. At folk blir mer forsiktige kan knekke økonomien, sier Øystein Dørum i DNB.

Sjeføkonom Øystein Dørum i meglerhuset DNB Markets mener tre faktorer kan gjøre at hele landet raser ut i krise om de slår til samtidig.

Statistisk sentralbyrå spår at arbeidsledigheten når toppen i 2016.

Motkreftene er at vi har en rik stat som kan bruke penger i stedet for å stramme inn. Og at det er lite trolig at Norges Bank hever renten i den situasjonen vi er i nå.

— Denne nedturen kan nok bli mer langvarig, men ikke like alvorlig som krisen i 1985-87, sier Dørum.

Hvis du synes denne artikkelen ser litt for negativt på den økonomiske situasjonen, kan du lese dette og unngå en personlig økonomisk depresjon.

1. Mitt og ditt forbruk

Spørsmålet om hvor mye penger man vil bruke på for eksempel shopping, bil, bolig og generelt forbruk, henger tett sammen med hvordan man tror sin egen personlige økonomi vil utvikle seg den neste tiden.

Ikke på 24 år har nordmenn hatt så liten tro på landets økonomi som nå, viser Finans Norges forventningsbarometer.

Les også

Hvordan ser du på fremtiden? Nordmenn flest har ikke hatt dårligere tro på økonomien siden 1991

Om folk slutter å bruke penger, vil bedrifter begynne å slite, arbeidsledigheten vil stige ytterligere, og krisen er ett steg nærmere.

— Dette er den viktigste av de tre jokerne. Privat forbruk utgjør 50 prosent av økonomien. At folk blir mer forsiktige kan knekke økonomien, sier Dørum i DNB.

SSB forventer en moderat vekst i husholdningens forbruk, og lav reell lønnsvekst de neste to årene.

2. Boligmarkedet stuper

Boligprisene steg med 2,5 prosent i august, viste boligstatistikken fra Eiendom Norge som kom i går.

SSB ser at prisene så langt i år har steget mye, men sier at veksten har vært lavere enn tidligere. Kombinert med svakere inntektsvekst og lav tro på fremtiden, tror de prisene vil falle resten av året. Neste år er de litt mer positive, da skal prisene stige omtrent som andre priser her i landet.

Norsk økonomi er avhengig av at folk tar opp lån for at den skal gå rundt. Samtidig er man bekymret for at folk låner over evne.

Skal du kjøpe bolig? Dette bør du sjekke på visningen.

Begynner boligmarkedet å gå kraftig nedover, kan det føre til større tilbakeslag i økonomien. Boligbyggingen vil sannsynligvis avta, og denne er i seg selv viktig for etterspørselen i økonomien, for arbeidsledighet og sysselsetting, men også for hvordan folk ser på sin egen situasjon, påpeker Dørum.

Dørum forklarer at det er vanlig å øke rammelånet på boligen for å kjøpe dyre ting eller pusse opp. Fall i boligprisene vil gi mindre rom for lånebasert forbruk, sier Dørum.

3. Arbeidsinnvandringen

SSB legger vekt på at arbeidsledigheten har økt fra 3,2 prosent i andre kvartal til 4,5 prosent i perioden mai-juli i år. Samtidig har vi det de kaller svak aktivitetsutvikling, og denne lave veksten forventer de kommer til å fortsette minst et år til.

Dermed er prognosene økt arbeidsledighet ett år til, før den reduseres noe, men de forventer at den fortsatt er over 4 prosent om tre år.

Bare i august var det 1000 flere personer som sto uten jobb her i landet.

De siste årene har nesten all netto jobbvekst gått til utenlandske arbeidstagere. Skal det fortsette, er vi avhengige av at det skapes mange nye jobber, mener Dørum.

Dørum mener imidlertid at arbeidsinnvandringen er et tveegget sverd. For mens en fortsatt høy arbeidsinnvandring sannsynligvis vil bidra til en høyere arbeidsledighet, vil den samtidig bidra til at etterspørselen etter boliger holder seg høy og motvirker et kraftig boligprisfall.

- Jeg er litt usikker hvilken fot jeg skal stå på når det kommer til arbeidsinnvandringen. Men at det er en joker, det er helt klart, sier Dørum.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!