Økonomi

Borettslagene taper for eneboligene når det tildeles klimastøtte fra staten

Enova deler ut mer penger til klimatiltak for eneboliger enn til borettslag. Nå mener boligbyggelagene at det bør komme egne ordninger for borettslag og sameier.

Johnny Gimmestad er styreleder i Etterstad Øst borettslag og mener det er for stor forskjell mellom energistøtte til borettslag og eneboliger. Ketil Blom Haugstulen

  • Alf Ole Ask

– Da vårt borettslag kastet ut oljefyren og satset på bergvarme, kostet det oss 8,5 millioner kroner. Statlig støtte via Enova var på 650.000 kroner. Med 108 leiligheter blir det omkring 6000 kroner per enhet, sier lederen i Etterstad Øst borettslag Johnny Gimmestad. Det mener han tydelig er for lite.

Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Det har en rekke støttetilbud til både bedrifter og privatpersoner.

Men nå reagerer folk som bor i leiligheter på at fordelingen av støtten blir skjev i forhold til dem som bor i enebolig.

Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan dette slår ut for borettslag og sameier som vil satse på solceller, men dette gjelder flere klimatiltak.

Gimmestad viser til at hver leilighet i hans borettslag er på omkring 70 kvadratmeter. Det bor like mange i hver av disse som i en enebolig eller et rekkehus. Men støtten som hver enhet får, er mye mindre enn hva Enova tildeler eneboliger.

Les også

Økonomer og biologer mener naturvern er blitt svært lønnsomt. 30 prosent av kloden bør vernes.

Betaler mer – får mindre igjen

Tall fra Enova viser at borettslagene generelt taper når det tildeles støtte til fornybar energi eller energisparetiltak fra Enova.

Norske husholdninger totalt bidrar årlig med ca. 450 millioner kroner til Energifondet gjennom Enova-påslaget på nettleien. Denne betaler du via strømregningen. Enovas støtte til energitiltak i boliger var 275 millioner kroner i 2019. Det gjelder både eneboliger og leiligheter.

Administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund, Bård Folke Fredriksen. Heiko Junge / NTB scanpix

Ifølge administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) utgjør blokker 25 prosent av boligmassen.

– Av disse 275 millionene går omtrent 25 millioner til borettslag og sameier. En fjerdedel av norske boliger mottar altså mindre enn 10 prosent av støtten. Det er et klart symptom på at Enovas ordninger ikke treffer borettslag og sameier, sier Fredriksen.

Enova: Vanskelig beslutningsprosess

Aftenposten har forelagt Enova kritikken. Kort fortalt mener Enova at beslutningsstrukturen i borettslag og sameier er et problem.

Kommunikasjonssjef Eiliv Flakne skriver i en e-post at « det kan se ut som om beslutningsprosessene i borettslag kan være et hinder for eiere som ønsker å gjennomføre omfattende energitiltak.»

Han viser til at slike investeringer som regel betyr «et større låneopptak og økte fellesutgifter. Det kan noen beboere være skeptiske til. I så måte er prosessen enklere for en eier av en enebolig.»

Flakne legger til: «Men vi er avhengige av energitiltak på flere områder dersom vi skal klare omstillingen til lavutslippssamfunnet. Derfor er vi i dialog med NBBL om hvordan dette kan løses på best mulig måte.»

Ikke engang kompensert for moms

Gimmestad peker på at det ikke blir lettere å få flertall for energiøkonomiserende tiltak i borettslag, når støtteordningene er dårligere enn for enebolig.

Han peker også på et annet paradoks: Da alle husstander i Norge ble pålagt å slutte med oljefyring i 2020, kunne man velge ulike løsninger. Etterstad Øst valgte bergvarme og ikke bioolje som fortsatt ville spydd ut C02. Bergvarme var dyrere, men mer klimavennlig.

– Investeringen staten påla oss var selvsagt momsbelagt. 2 millioner kroner betalte vi i moms. Med en støtte på omkring 600.000 så fikk staten inn netto 1,5 millioner kroner, fordi vi fulgte rådene og brukte en dyrere energiform, forklarer han.

Løsningen med bergvarme i stedet for bioolje, fjernet utslipp tilsvarende 3000 biler årlig, forklarer Gimmestad.

Han mener at de dårlige støtteordningene fører til at borettslagenes klimainvesteringer blir en melkeku for staten, mens eiere av villaer og eneboliger får reell støtte.

– Vi burde i det minste fått kompensert momsen for investeringer som vi er pålagt, konkluderer han.

Bør få egne ordninger

NBBL-sjefen Bård Folke Fredriksen mener at borettslag og sameier må få egne støtteordninger.

– Dagens system utløser ikke det store potensialet for det grønne skiftet som ligger i boligmassen, mener han og viser til at borettslag og sameier kan gjennomføre energiøkonomiserende tiltak i forbindelse med oppgraderinger.

  1. Les også

    Kronikk: Sparer seg til klimafant

  2. Les også

    Klimabonus til folket? | Kjetil B. Alstadheim

  3. Les også

    AUF krever at Ap tar mer fra de rike for å finansiere det grønne skiftet

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Enova
  2. Omstilling
  3. Bolig

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Norske boligbyggelag: Solcellepaneler på boligblokker kan gi nok strøm til å lade over 500.000 elbiler

  2. POLITIKK

    Kommunen ga millionstøtte til solcellepaneler. Så mente de prosjektet var for stygt til å bygges.

  3. ØKONOMI

    Dette bruker vi pengene på nå

  4. ØKONOMI

    Brennhett sommermarked for små leiligheter: Sturla utsatte boligsalget for å treffe studentmarkedet

  5. ØKONOMI

    Rekordsalg av dyre luksusboliger før ferien

  6. ØKONOMI

    Corona har kostet mer enn tre oljefond – ungdommen må betale