For å komme tettest mulig på Oljefondet reiste Aftenposten til London. Her fikk vi en dag sammen med direktører og ansatte på gulvet – og en guidet tur med eiendomsdirektøren. Han går i rockestjernen David Bowies fortspor.

  1. august falt børsene i Kina kraftig. Fallet spredte seg vestover til verdens største børser etter hvert som dagslyset kom. Medier av ulike slag tok frem de feteste overskriftene og de sterkeste ordene.

I Oljefondets kontorer verden rundt var det lite skrik og skrål. Hva kunne de egentlig gjøre?

— Slikt er en del av vår løpende drift, sier investeringsdirektør Petter Johnsen i fondet.

— Vi kan ikke gjøre så mye, sier hans kollega Ole Christian Bech-Moen.

— Det er viktig å holde hodet kaldt. Det er mange der ute som er irrasjonelle når noe slikt skjer. Det vi kan utnytte, sier Øyvind Schanke.

Sammen med eiendomssjef Karsten Kallevig har de ansvaret for å plassere og forvalte Oljefondets 7000 milliarder kroner. Alle fire har tittelen investeringsdirektør, alle fire har nesten helt like mørke dresser og alle er omtrent på samme alder.

Noen dagers børsfall fører ikke til panikk i et fond som er investert inn i evigheten, selv om Schanke innrømmer at 24. august ble en «aktiv dag» på jobben.

For å møte dem måtte Aftenposten dra til fondets London-kontor. Tre av dem er bosatt i britenes hovedstad og jobber der.

Oljefondet eier 25 prosent av handlegaten Regent Street i London. Eiendomssjef Karsten Kallevig har fått utvidet fortauene.
Foto: Nina Eirin Rangøy

Les om Oljefondets forhold til rockestjernen David Bowie:

Møte noen av de ansatte i Oljefondet:

Går på snus

På London-kontoret (i et bygg fondet eier) sitter de øverste sjefene på små kontorer. De aller fleste av de rundt 90 ansatte sitter i to store kontorlandskaper bak en skog av skjermer. De sitter tettere enn i en kostnadskuttende avisredaksjon.

Oljefondet_London_12_doc6m3ead1x0pz1atzm2o12-tI9ZVLp9fA.jpg
Foto: Nina Eirin Rangøy

Tastatur, skjerm, litt papirer og noen bøker har alle. Noen personlige småting er det så vidt plass til — en banan, et foto av to barn, en eske belgisk sjokolade, en kaktus, en motorsykkelhjelm eller en boks drops.Minst én av de ansatte forvalter oljepenger under påvirkning av snus.

Grått er den dominerende fargen. Sammenlignet med messing og dyre tresorter i Norges Banks hovedkvarter i Oslo er London-kontoret heller pjuskete.

Fire menn på broen

Olje i bakken er gjort om til nordmenns sparepenger på børs. De fire investeringsdirektørene har den daglige jobben med å dra i mange små og store styrestikker som manøvrer Norges finansielle supertanker.

Gitt den risikoen Finansdepartementet har bestemt, skal de fire sikre best mulig avkastning over tid. Desimalene betyr milliarder: 0,1 prosent opp eller ned i avkastning er 7 milliarder kroner årlig med dagens størrelse på fondet.

De uten sammenligning viktigste avgjørelsene tok Stortinget for mange år siden. Ved å fastsette en prosentvis fordeling på aksjer, omsettelige rentepapirer og fast eiendom er over 99 prosent av svingningene i fondets verdi bestemt.

Finansdepartementet overleverer en handleliste fordelt på land og regioner for aksjer og rentepapirer. På et tak rett utenfor London-kontorets vinduer vaier et amerikansk flagg. Det minner forvalterne om at en tredjedel av pengene er investert i USA.

Første direktør: Styrmannen

Etter at Finansdepartementet er ferdig, overtar Oljefondet stafettpinnen. Det er ikke mye spillerom igjen, men det gjelder å passe på pengene og omsette Stortingets vedtak til praksis. En promille eller tre på avkastningen blir mange milliarder over tid.

Ole Christian Bech-Moen
Nina Eirin Rangøy

Førstemann ut er Ole Christian Bech-Moen (38) . Han har doktorgrad i samfunnsøkonomi og er investeringsdirektør for det finansfolket kaller allokering . Jobben er å holde fondet nær departementets handleliste, men han har også fullmakt til å avvike litt for å tjene ekstra penger.Han kan for eksempel legge til et nytt land eller plassere litt ekstra penger i et land på handlelisten. Da bruker han av handlingsrommet fondet har fått fra departementet.

Det gjelder i så fall å velge rett land: Russlands aksjemarked falt drøyt 46 prosent i fjor, India steg drøyt 32 prosent, Brasil falt knapt 15 prosent.

— Men avvikene mellom handlelistens avkastning og fondets faktiske avkastning er liten, regnet i prosentenheter, sier Bech-Moen.

Grovt sagt: Oljefondet er som en kork som flyter opp og ned i takt med at finansmarkedene svinger. Fondet er så stort at det er ingen steder å gjemme seg. Synker verdens aksjemarkeder med 10 prosent, så synker også verdien av fondets aksjer med omtrent 10 prosent.

Kjøper i dårlige tider

Å selge på topp og kjøpe på bunn er sentralt i fondets drift. Det oppsøker aksjestormene i stedet for å flykte fra dem. Finanskrisen var perfekt, slik sett.

Når aksjeandelen har beveget seg til 64 prosent av fondet, så skal fondet over tid selge aksjer så andelen kommer ned mot 60 prosent. Andelen kan ha økt fordi aksjemarkedet har gått bra.

Med dagens fond betyr dette å selge aksjer for 280 milliarder kroner. Dette tilsvarer nesten en fjerdedel av statsbudsjettet. Bech-Moen bestemmer hvordan dette skal skje. Pengene skal over i omsettelige rentepapirer.

Tilsvarende gjelder når aksjeandelen har sunket ned til grensen 56 prosent på grunn av dårlige aksjemarkeder. Da vil Bech-Moen kjøpe aksjer.

Neste direktør: Aksjesjefen

Petter Johnsen
Nina Eirin Rangøy

Dypere inn i Oljefondet styrer Petter Johnsen (41) fra Bergen. Han er aksjesjef og har ansvaret for det meste som har med eierskap i selskaper å gjøre.Han jobbet i investeringsbanker i London rett etter at han var ferdig siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Nå er han tilbake for å plukke aksjer på en smart måte.

Fondet eier aksjer i over 9000 selskaper. Av disse var eierandelen over 2 prosent i 1200 selskaper i fjor.

— Med en slik eierandel blir fondet blant de ti største eierne i selskapet, sier Johnsen.

Johnsen og hans omtrent 85 ansatte har ingen sjanse til følge nøye med på alle selskapene. Rundt 600 av de over 9000 blir dekket av forvaltere i fondet.

Forvaltning delt i to

Oljefondet_London_11_doc6m3easzp2smmfa64jtl-wpQ8w3oTKK.jpg
Foto: Nina Eirin Rangøy

Noen av aksjepengene i fondet blir tatt ut og delt opp i passende summer – kalt mandat på fagspråket. Et typisk mandat kan være flere milliarder dollar.Så blir summene delt ut på to måter:

  • Til enkeltforvaltere som driver på egen hånd innenfor én av syv næringer, for eksempel bank, tele eller forsikring. Innenfor definerte rammer for risiko kan forvalterne prøve å få bedre avkastning enn andre som forvalter aksjer i samme næring.
  • Til små lag av forvaltere som opererer på tvers av næringer. Noen analyserer dype endringer i aksjemarkedene, for eksempel den raske fremveksten av skiferolje i USA. Det er et eget lag som analyserer og investerer i kinesiske aksjer, mens et annet lag jobber særlig med de 30–60 milliarder kronene som skal plasseres i miljøinvesteringer.

Må vite mer enn andre

For å gjøre det bedre enn konkurrentene er hovedregelen å vite mer om selskapene enn de gjør. Det er to veier til god avkastning: Tallknusing og god dømmekraft.

Det finnes en uendelighet av markedstall, regnskapstall og børstall for selskapene.

— Her er det mange som leverer datapakker som kan brukes i en tallmessig analyse, sier Johnsen.

Dermed er datagrunnlaget og analysemetodene ofte felles for forvalterne som konkurrer verden rundt. Det skal mye til for å skille seg fra de andre over lang tid.

Mer enn bare tall

Derfor kommer noe i tillegg: En analyse av det som ikke kan tallfestes. Forvalterne reiser rundt i verden for å besøke selskapene de følger. Det gjelder å vurdere ledelsen, strategien, konkurransetrykket, risikoen og selskapets verdigrunnlag.

— Alle våre forvaltere skal møte toppledelsen i selskapene i løpet av året. Fordi vi er en stor eier får vi som regel tilgang til dem. Det gjelder å komme seg ut og forstå hvordan forretningen drives, sier Johnsen.

Ett eksempel: Med det store forsikringsselskapet Prudential har Oljefondets forvaltere de siste årene hatt en rekke møter åtte steder rundt i verden.

Det er en evig pågående diskusjon i finansnæringen om en forvalter over tid klarer å gjøre det bedre enn resten av markedet.

— Vi har en troverdig ambisjon om å levere bedre enn resten av markedet. Det har vi klart hittil, sier han.

Høy beredskap i slips

Det er nesten helt stille i de to store, grå rommene. Noen få snakker i telefonen. Ansatte av mange nasjonaliteter har blikket konsentrert rettet mot skjermene. Mange er unge og de fleste av mennene er slipsløse.

Oljefondet_London_10_doc6m3east7zhz1471c8o12-3TkDMuIip8.jpg
Foto: Nina Eirin Rangøy

Men beredskapen er høy. Slips i forskjellige farger i ligger i hauger på skufferekken under pulten. Stolene de sitter på har en klistrelapp med et nummer på. Finn din skjerm, krev din stol!

Tredje direktør: Maskinsjefen

Når Bech-Moen og Johnsen har analysert ferdig og bestemt seg, skal fondet kjøpe og selge aksjene og rentepapirerene. Men de to gjør ikke de konkrete handlene selv.

Øyvind Schanke
Nina Eirin Rangøy

De sender bestilling inn i Oljefondets «maskinrom», hvor den trønderske investeringsdirektør Øyvind Schanke (46) har kommandoen. Han gjennomfører de konkrete handlene. Han bestemmer når aksjene skal handles og han bestemmer hvor .Dessuten kan han bygge bro mellom Bech-Moen og Johnsen. Hvis Bech-Moen vil kjøpe og Johnsen vil selge innenfor fullmaktene de har, overfører bare maskinsjef Schanke aksjer mellom dem. Dermed sparer han kostnadene ved ett kjøp og ett salg.

Mer enn Børsen

I første kvartal i år kjøpte og solgte Schankes avdeling aksjer for drøyt 300 milliarder kroner. Det var mer enn totalomsetningen ved Børsen i Oslo.

Bare i USA er det 50 handleplasser for aksjer. Det gjelder å velge den billigste. Bare 10 prosent av all aksjehandel i USA skjer på New York-børsen.

En aksjekurs svinger fra time til time og fra dag til dag. Det gjelder å treffe riktig med kjøp og salg. Schanke kan dele opp en ordre i så mye som 70–80 små biter og snike seg inn eller ut av markedet. Ryktet må ikke gå om at en stor handel er i gang. Da kan kursene flytte på seg til ugunst for fondet.

Schanke kan også si til sine to kolleger at denne handelen koster mer enn den smaker. En stor ordre i en lite omsatt aksje kan koste så mye å få gjennomført at forventet gevinst blir forsvinnende liten eller helt borte.

På millisekundet likt

Det går i små og store handler, relativt sett. Noen av dem er ferdigprogrammert i datamaskiner som handler med andre datamaskiner. Det er bare å trykke på en knapp.

Men da gjelder det å ha dataprogrammer som korrigerer for at ordren fra London egentlig kommer noen tusendels sekunder tidligere til motpartens datamaskin i New York enn til en annen motpart i Chicago. Ordren må treffe på millisekundet likt.

— Uten slike korrigeringer er datamaskinene programmert til å vende seg mot oss, sier Schanke.

Andre handler foregår etter prinsippet «ring oss før du ringer andre». Oljefondet er svært stort og har som regel ferske oljepenger som skal plasseres. De som skal kjøpe eller selge store poster kan bare ta kontakt.

Når store selskaper skal på børs, blir Oljefondet nesten alltid kontaktet. De forplikter seg til å kjøpe i forkant av selve noteringen mot å få rabatt. Dermed har aksjen fått et kvalitetsstempel før den slippes på børsen. Slik var det for eksempel da Facebook gikk på børs.

Ikke så glup?

Aksjesjef Johnsen er skiløper med gode tider på lange distanser. I London styrker han formen på rulleski blant frittgående hjort på kongefamiliens gamle jaktområde Richmond Park.

Han er arvelig belastet innen finans. Den dagen Aftenposten var på besøk kunne han i Dagens Næringsliv lese en uttalelse fra finansprofessor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole.

— Vi er jo ikke de glupeste i verden på kapitalforvaltning, sa professoren til avisen.

Professoren konkluderte slik i en kritikk av norske regler for å forvalte private pensjonspenger. Han tenkte trolig ikke på Oljefondet.

Professor Johnsen er aksjesjef Johnsen far.

Eiendomssjef Karsten Kallevig forvalter en gate som er meget viktig i rockens historie:

Oljefondets ansatte jobber i en skog av skjermer i to grå rom:

Mer:

Ikke bli deprimert av børsfall i Kina:

Mye mindre penger inn i Jensens kasse:

Hank Paulson hjalp Kinas kommunisbedrifter inn på verdens børser: