Økonomi

Slik har Siv Jensen og Erna Solberg prioritert

Regjeringen kutter skatt, øker avgifter, reduserer utgifter og bevilger mer. Her er hovedprioriteringene – vurdert av Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen.

Grønt skifte var et av temaene det var knyttet størst forventninger til da statsminister Erna Solberg (H, t.v.) finansminister Siv Jensen (Frp) la frem statsbudsjettet torsdag morgen. Terje Bendiksby, NTB SCANPIX

  • Frøydis Braathen
    Journalist

Regjeringen foreslår å bruke 1301,1 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2017. Det er en økning på 3,5 prosent fra budsjettet for 2016. Som ventet vil Regjeringen bruke 3 prosent av Oljefondet, det vil si 225,6 milliarder kroner.

Her er en oversikt over noe av det Regjeringen har prioritert:

Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen har vurdert Regjeringens hovedprioriteringer i statsbudsjettet for 2017. Bjørge, Stein

Skattekutt på inntekt og formue

Ingar Storfjell

I budsjettet foreslår Regjeringen nye skatte- og avgiftslettelser på tilsammen 2,8 milliarder kroner (påløpt) for inntektsåret 2017.

  • Regjeringen vil gi skattelettelser på 83 kroner i måneden for dem som tjener 400-500.000 kroner i året.
  • Skattene for folk med inntekter mellom 400.000 kroner og 1 million kuttes med mellom 900 og 1.600 kroner.
  • Folk med inntekt på over 1 million får 2400 kroner i skattelette.
  • Næringslivet får netto rundt 1,2 milliarder kroner i skatteskjerpelser.

Skattelettelsene betyr at de som tjener millionlønn får i snitt fire ganger så store skattekutt som lavtlønte.



Politisk redaktør Trine Eilertsen kommenterer: Næringslivet er skuffet over at ikke mer er gjort på formuesskatt, men Regjeringen har levert på lettelser i selskapsskatten. At de lavtlønte får mindre skattelettelser enn de høytlønte ligger i sakens natur når skattesatser kuttes. I kroner blir kuttene større på høye enn på lave inntekter. Skattekuttene neste år skjer først og fremst som følge av skatteforliket, der kun SV og MDG sto på utsiden.

Berit Roald

Grønne avgifter

Regjeringen har sagt at som en del av det grønne skatteskifte for 2017 vil de blant annet øke avgiftene på klimautslipp og drivstoff, blant annet 15 øre på bensin pr. liter og 35 øre på diesel.

Mens Grønn skattekommisjon anbefalte en økning i grønne avgifter på 25 til 30 milliarder kroner, foreslår Regjeringen 1,6 milliarder kroner. Det er under 0,2 prosent av statens forventede inntekter for 2017.

Det vil trolig ha særdeles liten klimaeffekt, skal vi tro forskere ved Transportøkonomisk institutt.

Venstre-leder Trine Skei Grande er ikke fornøyd med Regjeringens tiltak for et grønt skifte. Hennes partifelle Tord Hustveit tror det kan gå mot regjeringskrise.

Trine Eilertsen kommenterer: Forventningene i Venstre var høyere enn det som var realistisk. En viktig forskjell på Venstre og de to blå partiene er synet på hva som skal til for å nå klimamålene, og ikke minst i hvilken grad «vanlige folk» skal betale for klimatiltakene.

Samferdselsbudsjettet øker til 62,4 mrd.

Samferdselsbudsjettet øker totalt med 4,4 prosent, til i alt 62,4 milliarder kroner. Ifølge Samferdselsbudsjettet går mesteparten av pengene til Statens veivesen til å sikre «rasjonell anleggsdrift» i veiprosjekter som allerede er vedtatt.

Trine Eilertsen: Samferdsel kommer til å stå igjen som en vinnersak etter fire år med Høyre og Frp i regjering, og tidligere års satsinger preger budsjettene fremover i lang tid.

Les også

Her er de største hullene på norske veier

Monkey Business Images

Tiltakspakke mot ledighet

Regjeringen foreslår i budsjettet en tiltakspakke på 4 milliarder kroner med særskilte tiltak mot ledighet.

Tiltakspakken er både regionalt rettet mot Sør- og Vestlandet og rettet mot berørte bransjer. Det betyr at enkelte av tiltakene også treffer andre deler av landet. Tiltakspakken er like stor som i fjor.

Trine Eilertsen kommenterer: Regjeringen legger pakken på et nivå som er vanskelig å kritisere når ledighetstallene ikke forventes å stige videre. Som i år kan det imidlertid skje at den må legge mer penger i tiltak, hvis utviklingen går i feil retning.

Les også

Valgflesket skal først og fremst fete opp Sør- og Vestlandet

Shutterstock

Sykehusøkonomien

Helseminister Bent Høie lovet i 2013 å styrke sykehusøkonomien med 12 milliarder kroner ekstra over fire år. Realveksten de tre første årene har vært på om lag 7,3 milliarder kroner.

Med forslaget om en vekst på 1,9 milliarder kroner er ministeren nesten 3 milliarder kroner fra å innfri sin egen løfte.

Trine Eilertsen kommenterer: Løftene på helseområdet var svært omfattende og nærmest urealistiske i omfang og ambisjoner. Det har Bent Høie slitt med hele veien, og det vil bli brukt mot Regjeringen i valgkampen.

Scanpix

Styrking av Forsvaret med 1,9 mrd.

For 2016 fikk Forsvaret en budsjettøkning, og også for 2017 har forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) lovet mer.

Eks-offiser Jacob Børresen, som nå er uavhengig forsvarsekspert, spør seg om det kan medføre riktighet når Regjeringen i budsjettet viser til en «styrking av forsvaret med 1,9 mrd.». Han mener dette spises opp av den generelt svært høye prisveksten på forsvarsmateriell.

Forsvarsdepartementet står imidlertid på sitt.

Trine Eilertsen kommenterer: Utfordringen på området handler vel så mye om retning som om kroner. Forsvarsbudsjettene har økt, noe som er en selvfølge når situasjonen rundt oss er som den er. Men Regjeringen kan neppe regne med skryt for forsvarssatsingen når valgkampen kommer.

Les også

Les mer om uenigheten her: Forsvaret kan få mindre å rutte med

Scanpix

350 nye politistillinger

Regjeringen vil øke bevilgningen til politidistriktene med om lag 300 millioner kroner for å imøtegå et betydelig etterslep i investeringer i materiell og utstyr og på IKT-området, skriver Justisdepartementet i en pressemelding.

I tillegg foreslår regjeringen å opprette 350 nye stillinger fra andre halvår 2017.

Trine Eilertsen kommenterer: Justisområdet har vært en budsjettvinner hvert år. Antall stillinger har økt voldsomt, som lovet. Hvorvidt effekten er som lovet, er for tidlig å si.

Frank May

Innenfor utdanningssektoren foreslås det blant annet 252 millioner kroner i forbindelse med innføring av ny femårig lærerutdanning. Denne starter opp til høsten.

Asylregningen skiller seg ut

Siv Jensen har i dagens budsjettforslag også lagt inn en oversikt over hvordan ulike politikkområder er prioritert i den forrige, rødgrønne og denne, blåblå regjeringsperioden.

Oversikten viser imidlertid ikke de kostbare formues- og inntektsskattekuttene – som også er en politisk prioritering – og kutt eller økninger i avgifter (som «det grønne skatteskiftet»).

Det som derimot fremgår tydelig av grafikken, er den store ekstraregningen for asylsøkere og flyktninger etter migrantstrømmen fra Nord-Afrika og Midtøsten gjennom de siste par årene.

I 2016 har den riktignok uteblitt, som har ført til at Regjeringen kan bruke mer penger på blant annet integrering og skattekutt i neste års budsjett.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2017

Statsbudsjettet 2017

  1. LEDER

    Aftenposten mener: For optimistisk om biodrivstoff

  2. SID

    Regjeringen vil ta fra meg friheten for å spare penger | Camilla Stenersen

  3. POLITIKK

    Regjeringen erkjenner at klimagrepet kan bety økte utslipp globalt

  4. DEBATT

    Venstre bedriver ansvarsfraskrivelse om budsjettet | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  5. ØKONOMI

    Du sparer lite på å hamstre drivstoff før nyttår

  6. NORGE

    Direkte kl. 10: Finansdebatten fra Stortinget