Konkurransetilsynet gir Telenor 788 millioner i gebyr

Konkurransetilsynet mener Telenor har utnyttet sin dominerende stilling i årene 2010 til 2014 til å hindre at Norge fikk et tredje mobilnett. Telenor er uenig i at de har brutt konkurranseloven.

Konkurransetilsynet og direktør Lars Sørgard ilegger Telenor et stort gebyr. Her under pressekonferansen på Radisson Blu Scandinavia Hotel ved Holbergs plass i Oslo torsdag.

Aftenposten følger saken utover dagen.

– Konkurransetilsynet har konkludert med at Telenor la hindringer i veien for utbyggingen av et tredje mobilnett i Norge. Når dominerende aktører på denne måten hindrer konkurrenter i å etablere seg, er det et alvorlig brudd på konkurranseloven, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i en pressemelding torsdag morgen.

Telenor ilegges et gebyr på 788 millioner kroner. Det er det høyeste gebyret som noensinne er gitt av Konkurransetilsynet.

– Markedet for mobiltjenester er et stort og viktig marked for norske forbrukere. Telenor har en betydelig omsetning i markedet, og dette er et alvorlig brudd på konkurranseloven, noe som gjenspeiles i gebyrets størrelse, sier Sørgard.

– Strategien som lå bak beslutningen, er forankret i toppledelsen i Telenor, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese på pressekonferansen, og presiserer at dette er et grovt misbruk av dominerende stilling.

Telenor vil trolig klage på gebyret

Telenor bekrefter i en børsmelding at Konkurransetilsynet ilegger selskapet 788 millioner i overtredelsesgebyr.

− Vi har samarbeidet godt med Konkurransetilsynet og tilrettelagt for deres arbeid hele veien. Vi er uenig i at vi har brutt konkurranseloven, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge.

Vedtaket kan klages inn for Konkurranseklagenemnda og senere til domstolene. Fristen for å klage er seks måneder. Mye tyder på at Telenor vil påklage vedtaket.

– Nå skal vi bruke denne tiden til å gå gjennom alle sider ved saken. Vi regner med at vi vil påklage vedtaket, sier Svendsen ifølge børsmeldingen.

Administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen. Bildet er tatt på Fornebu i 2015.

Norge et av få land med bare to fulle nett

Sørgard mener Telenor har handlet bevisst for å gjøre det vanskeligere å etablere et tredje nett, og betegner det som en «grov overtredelse».

Norge er et av svært få land i Europa med bare to landsdekkende mobilnett. Disse eies av Telenor og Telia.

Siden det kun var to mobilnett i 2010, var markedet fremdeles regulert. Telenor var dominerende aktør, og hadde dermed et særskilt ansvar for å ikke hindre konkurranse.

– Mangelen på et tredje mobilnett er en viktig årsak til at konkurransen om norske mobilkunder ikke er bedre, sier Søgard, og legger til at dette hindrer norske mobilkunder i å få bedre og rimeligere tjenester.

Det tredje mobilnettet i Norge har nå en dekningsgrad på 80 prosent, opplyser tilsynet.

Konkurransetilsynet og direktør Lars Sørgard (i midten) ilegger Telenor et stort gebyr. T.v. prosjektleder Magnus Friis Reitan og t.h. avdelingsdirektør Gjermund Neset.

Slik mener tilsynet Telenor jukset

Network Norway (NwN) var i 2010 i ferd med å bygge ut et eget mobilnett i Norge. I de områdene hvor NwN manglet dekning, betalte selskapet for å få bruke Telenors nett.

Underveis i utbyggingen måtte NwN vurdere kostnaden ved å etablere nye basestasjoner opp mot kostnaden ved å leie nett av Telenor.

I 2010 ble avtalen endret, slik at prisen til Telenor økte med antall SIM-kort tilkoblet Telenor-nettet mens den faktiske trafikken ble billigere.

«Det er disse endringene som er bakgrunnen for overtredelsen av konkurranseloven», skriver tilsynet.

– Gjennom den nye avtalen reduserte Telenor prisen for selve bruken av Telenors nett, men innførte samtidig en avgift som økte med antall kunder. Denne avgiften ble ikke Network Norway kvitt med økt bruk av eget nett. Dette fjernet incentiver til å fortsette utbyggingen av det tredje nettet, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese.

– Denne endringen var et egnet virkemiddel for å stoppe utbygging av et tredje mobilnett, og slik mener vi Telenor utnyttet sin dominerende stilling, sier prosjektleder Magnus Friis Reitan i tilsynet.

Til tross for at Telenors adferd ikke stoppet utbyggingen av det tredje mobilnettet, mener tilsynet likevel at intensjonen med Telenors adferd var å hindre utbyggingen.

Dette skrev Telenor internt om avtalen

Tilsynet la torsdag morgen frem flere interne dokumenter fra razziaen i Telenors lokaler. Blant annet dette om avtaleforhandlingene:

«Ved å inngå avtalen nå, i forkant av investeringsbeslutningene knyttet til omfanget av Mobile Norway (utbyggingsselskapet til Network Norway, red.anm.) sin dekning, vil vi insentivere en lavere utbyggingsgrad og et langsiktig høyere roamingvolum enn det som ellers ville kunne blitt oppnådd. Trolig vil Network Norway med denne avtalen neppe bygge en dekning som overskrider 40%-50%.»

I et annet, internt dokument skriver Telenor følgende:

«Siden vi allerede har en avtale med NwN som effektivt begrenser incentivene til videre utbygging, er det ikke ønskelig å inngå avtale med Tele2 som gir dem vesentlig sterkere utbyggingsinsentiver.»

Varslet gebyr på 900 millioner

I 2016 varslet Konkurransetilsynet om at telekomgiganten kan få et gebyr på 906 millioner kroner for misbruk av sin dominerende stilling.

I dette beløpet lå gebyr for to saker. Det er kun den ene, og den mest alvorlige saken Telenor får 788 millioner kroner i gebyr for.

Sørgard sa den gang at saken har betydning for alle som bruker mobiltelefon i Norge, og at tilsynets foreløpige vurdering er at selskapet har misbrukt sin dominerende stilling ved å legge hindringer i veien for etableringen av et konkurrerende tredje mobilnett.

Saken startet allerede i 2012, da Konkurransetilsynet troppet opp hos Telenor for bevissikring, etter mistanke om misbruk av sin dominerende stilling. Den gangen slo Tilsynet seg sammen med ESA og begge gjennomførte bevissikring samme dag.

Brussel vurderer milliardbot

Parallelt med Konkurransetilsynet kjører EØS’ overvåkingsorgan ESA en egen sak mot Telenor. ESA konkluderte i 2016 foreløpig med at Telenor hadde brutt konkurransereglene.

Konkurransedirektør Gjermund Mathisen i EØS’ overvåkingsorgan ESA sa til Aftenposten 20. mai i år at de fortsatt jobber med saken.

– Det kommer sikkert til å ta litt tid til før vi kommer med en endelig konklusjon, sier han.

ESA kan ilegge selskaper inntil 10 prosent av global omsetning i bot. Dermed kan en eventuell Telenor-bot komme opp i milliardklassen.