Økonomi

Det går galt for de fleste gründerne

Mange drømmer om millioner og suksess når de starter egen bedrift. For de aller fleste blir det med drømmen.

Maria Johansen (t.v.) og Ida Sophia Sveinsson tar sjansen og starter sitt eget selskap for å selge klær. Jan T. Espedal

  • Sigurd Bjørnestad

— Det er skummelt å starte for seg selv! Usikkerheten er stor.

Ida Sophia Sveinsson (29) og Maria Johansen (34) har nettopp tatt det store spranget. De har etablert klesmerket Norwegian Gravity og aksjeselskap med samme navn. I mai er baseballskjorten og baseballjakken klare for salg. I første omgang blir det i nettbutikk og nettverk.

Sveinsson og Johansen er kledd i treningstøy og sier de har hatt noen søvnløse netter. Det kan de ha gode grunner til.

Få som lykkes

De færreste lykkes nemlig som gründere. Bare én av ti oppnår suksess ved at de klarer å etablere selskaper som lever godt og fortsatt vokser ni år etter at de startet.

Det er konklusjonen i en analyse fra Konsulentselskapet Menon Business Economics. De har sett på 10.000 gründere som hadde sitt første år med aktivitet i aksjeselskapet i 2003. De startet rundt 6500 bedrifter som Menon har fulgt til 2012.

Tallene viser at dødeligheten er høy: Ni år senere er selskaper med drøyt halvparten av gründerne havnet på historiens skraphaug. Ett forbehold er på sin plass: Noen av selskapene kan være borte fordi de er solgt – både dyrt og billig.

Menon har gjort analysen på oppdrag fra DNB. Den er basert på tall fra regnskapsregisteret i Brønnøysund. Gründere som starter som selvstendig næringsdrivende er ikke inkludert i analysen.

Fra 68 til to produkter

Det er gått to år siden Sveinsson og Johansen begynte å tenke på å starte for seg selv. De har allerede gått på noen smeller, på gründermesse og på kurs hos Skatt Øst for å ha orden på økonomien.

- Vi starter i det små, vi lærer underveis og vi trekker inn andre der vi føler at vi selv ikke strekker til, sier Sveinsson .

De gapte for høyt og hadde en plan med 68 produkter.

— Vi hadde en samarbeidspartner som fikk hakeslepp av omfanget. Nå starter vi opp med to produkter. Så det kan du kalle fokusering, sier Sveinsson.

De har bakgrunn fra motebransjen og er utdannet som personlige trenere.

— Vi kombinerer dette. Klesmerket vårt er i krysningen mellom sport og fashion, sier Johansen.

Mellom ytterpunktene

Men Menons tall viser at det går an å leve lenge mellom ytterpunktene død og suksess.

— I tillegg til dem som har suksess, er det omtrent 1000 av eierne som fortsatt lever godt i 2012 etter våre definisjoner. Ytterligere drøyt 1600 eiere lever greit nok. Men ingen i disse to gruppene klarer å holde dampen oppe i den forstand at selskapet fortsatt vokser i 2012, sier forskningsleder Leo Grünfeld i Menon.

Med andre ord: Omtrent én av tre gründere har kommet seg noenlunde helskinnet fra 2003 til 2012.

Så er det også rundt 1000 gründere fra 2003 som har klart seg dårlig eller svært dårlig, men som har holdt det gående fordi eierne har svært dype lommer.

— Dette er ofte bedrifter med svært høye utviklingskostnader. De overlever ved å tære på eiernes kapital i mange år. Mange norske suksessbedrifter har vært gjennom en slik fase, sier Grünfeld.

Ulike typer

Ambisjonen blant gründerne kan variere og utgangspunktet kan være svært forskjellig.

— Noen kan ha høy formue, høy utdannelse og en god idé. De har ønske om å skape noe som blir stort og kjent. Dette kan for eksempel være innen IT-virksomhet eller høyteknologi, sier Grünfeld.

Andre gründere har lite formell utdannelse og starter for seg selv fordi det er få andre muligheter til sysselsetting. Renhold og dagmammavirksomhet er eksempler.

En tredje gruppe gründere finnes i bransjer der det er svært vanlig å drive på egen hånd. Elektrikere, frisører og tannleger er eksempler på slike.

De to gründerne i Norwegian Gravity AS har betalt halvparten av den første leveringen, og fra mai skal den selges.

— Vi beveger oss ut av komfortsonen nå. Men hvis ting blir for lett, så blir vi rastløse. Dette er drømmen vi har hatt lenge, sier Johansen.

- Du bør innse dine egne begrensninger

— Det er mange som starter for seg selv, men det er for mange som faller fra. Det er for få gründere som klarer å vokse og dermed skape nye arbeidsplasser, sier konserndirektør for bedriftsmarkedet Kjerstin Braathen i DNB.

I tillegg til sterk tro og hardt arbeid er det ifølge Braathen viktig å lage en detaljert forretningsplan.

— Du bør vite hvem som er konkurrentene, du bør innse dine egne begrensninger og du må klare å kombinere kapital og kunnskap, sier hun.

Konserndirektør Kjerstin Braathen, DNB Stig Fiksdal, DNB

Det er viktig å trekke inn kompetanse utenfra på rett tidspunkt.— Et viktig skille er å gå fra gründerfasen og over i driftsfasen. Da kan det for mange være rett å trekke andre inn i bedriften eller kjøpe inn tjenester, sier hun.

Braathen tror mange undervurderer behovet for administrasjon.

— Gründernes viktigste oppgave bør være å selge produktene og skape merkevaren. Ren administrasjon kan det være lurt å overlate til andre, sier hun.

Hun peker på Menons undersøkelse som viser at de som har starter bedrift før har større sjanse for å lykkes med nye bedrifter.

— Dette gjelder selv om den første bedriften gikk dårlig. Vi skal fortsette å heie på dem som gjør det bra. Men vi bør bli flinkere til å heie på dem som feiler også, sier Braathen.

  1. Les også

    Er dette Norges kjappeste oppfinnelse?

  2. Les også

    Norske New York-gründere ber staten ta flere sjanser

  3. Les også

    Kronikk: Gründervirksomhet og skitne hender

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. SPREK

    Kvinnene viser muskler i treningsbransjen

  2. ØKONOMI

    Hun er den første gründeren som får koronapenger for å holde det gående

  3. ØKONOMI

    Lavere formuesskatt tenner ikke Vestlandets bedriftsledere

  4. KOMMENTAR

    «De kan med noen tastetrykk ta livet av selskaper og produkter. Er du beredt?»

  5. VERDEN

    Norsk Kina-veteran vil bistå selvhjulpne norske gründere

  6. ØKONOMI

    Norsk selskap får internasjonal suksess med helse-app