Regjeringen vil ha strengere straff for lønnstyveri
Regjeringen vil øke strafferammen fra tre til fem års fengsel for lønnstyveri.
– Det er helt uakseptabelt at noen useriøse arbeidsgivere unnlater å gi de ansatte den lønnen de har krav på. En egen straffebestemmelse for lønnstyveri og strengere straffer for arbeidslivskriminalitet vil gjøre det enklere å slå ned på slik uredelig oppførsel.
Det sier vikarierende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.
Regjeringen sender på høring et forslag om å innføre en egen straffebestemmelse for lønnstyveri. Den vil også skjerpe strafferammene for arbeidslivskriminalitet.
I tillegg foreslår regjeringen å forby kontant lønnsutbetaling.
– Grovt lønnstyveri, mener fagforbund
Påpeker «grovt lønnstyveri» i oljeservicebransjen
Aftenposten skrev nylig om bemanningsbyrået IMO Offshore. Selskapet skyldte på tidligere eiere og korona for at det trakk i lønn og holdt tilbake feriepenger.
Mens over 80 ansatte ventet på flere millioner, startet ledelsen nye selskaper. Der venter nye ansatte nå på lønn.
Fellesforbundet og LO mener de ansatte er blitt utsatt for «grovt lønnstyveri».
John Henrik Grinde Larsen er tidligere styreleder i selskapet. Han sier ledelsen trodde en skriftlig avtale var på plass da trekkene ble gjort.
Han sier selskapet slet med likviditeten vinteren 2020. Ledelsen gjorde det de kunne for å redde selskapet, fremholder han.
Trenger bedre kontroll
Ifølge Asheim er det vanskelig å anslå omfanget av lønnstyveri.
– Men vi ser flere eksempler av den typen som Aftenposten har trukket frem, sier han. Og legger til:
– Å ikke betale ut den lønnen man etter avtale skal ha, det skal være forbudt.
– Hjelper det å bare skjerpe straffen? Er ikke noe av problemet at for mange tilfeller ikke avdekkes?
– Absolutt. Vi kommer med en oppdatert strategi i februar for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Der blir kontrollene viktige.
Blant annet skal informasjonsflyten bli bedre, lover Asheim.
– Det skal være mulighet for å dele mer av det som er taushetsbelagte opplysninger for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Kunder sjekket påstander om lønnstyveri i bemanningsbyrå: – Fant ingen avvik
Betaler ut lønn – så trekkes den tilbake
Lønnstyveri brukes om situasjoner hvor arbeidsgiver på en eller annen måte beriker seg av arbeidstagers lønn eller annen godtgjørelse.
Arbeidstilsynet har blant annet avdekket tilfeller av «doble kontraktsett» for å skjule at det ikke betales allmenngjort lønn.
De opplyser også om tilfeller av «payback», det vil si at arbeidstager får utbetalt korrekt lønn, men hvor deler av lønnen deretter betales tilbake til arbeidsgiver.
– Vi trenger sterkere virkemidler for å slå ned på arbeidslivskriminalitet. Forslagene vi nå sender på høring, vil kunne gi oss nye verktøy i kampen mot useriøse aktører, samtidig som de også tydelig signaliserer hvor skadelig grov arbeidslivskriminalitet er, sier Asheim.
Høringsfristen for forslaget er satt til 10. desember 2020.
