Økonomi

Nordmenn spiser kakepynt for mellom 150 og 180 millioner kroner

Markedet for kakesminke har flyttet seg fra dagligvarebutikker til faghandel. Det bidrar til økt innhold av omdiskuterte fargestoffer.

Vi spiser kakepynt for millioner av kroner i året. Foto: Solveig Ruud

  • Solveig Ruud
    Journalist

Cupcake-trenden satte fart i kakepyntsalget. Selv om den trenden er dalende, selges det trolig kakepynt for mellom 150 og 180 millioner kroner.

Det har vært en økning i salget av det man kaller kakedekorasjon eller kakepynt det siste tiåret. Om salget nå er gått litt tilbake eller stagnert, er vanskelig å si, fordi ingen Aftenposten har snakket med har den fulle oversikten over hvor kakebakerne kjøper pynten sin.

Den sterkeste rødfargen selges ikke i dagligvarebutikkene. Foto: Signe Dons

Norske dagligvarebutikker selger ifølge Nielsen Norge kakepynt for rundt 90 millioner kroner i året. Men som Aftenposten har omtalt, selges det nå også kakepynt og konditorfarger i faghandelen: i butikker som Jernia, Rafens, Traktøren, Panduro hobby og rene bakebutikker som Cacas.

Sistnevnte, som bl.a. er leverandør av konditorfarge og annen pynt med omdiskuterte fargestoffer, regnes som den største aktøren innen kaketilbehør, kakepynt og kakeutstyr. De omsatte i fjor for nær 50 millioner kroner – 20 millioner mer enn i 2010.

Mange handler også kakepynt på nettet.

Har du fått med deg saken vår om advarslene på konditorfargen som selges mellom kakeformer og stekepanner i fagbutikkene?

Les også

Vet du at det er omstridte fargestoffer i denne kakesminken?

Vridningen i salget kan ha konsekvenser for tilbudet av matsminke med omdiskuterte fargestoffer. Det skyldes at de store kjedene ikke vil selge matvarer med advarsler på .

Tall fra Nielsen Norge viser at salget av kakepynt har gått ned i dagligvarebutikkene. De selger ikke de sterkeste fargene – de med advarsler om at fargestoffene kan utgjør en risiko for enkelte barn.

Begrunner det med skeptiske forbrukere

Norgesgruppen, som kontrollerer 40 prosent av norsk dagligvare gjennom kjedene Meny, Spar, Kiwi og Joker, sier til Aftenposten at de ikke synes det er særlig interessant å selge matvarer som er merket med advarsler for barn.

— Det er viktig at norske forbrukere skal være trygge på det de kjøper hos oss. Selv om vi ikke er like redde for tilsetningsstoffer som vi var for 15 år siden, så har vi fortsatt en restriktiv holdning til disse aktuelle stoffene, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen.

Hun sier at de er restriktive til å ta inn produkter med de nevnte azofargestoffene i butikkjedene sine: Meny, Kiwi, Spar og Joker.

— Vi vet at norske forbrukere er skeptiske til slike stoffer, sier hun.

Hverken Freia eller Dr. Oetker tilbyr kakepynt med de omstridte fargestoffene.

All denne avbildede kakemynten:konditorfarger, strøssel, malte øyne og en fargepensel, inneholder azofargestoffer som er merket med advarsler. Foto: Signe Dons

Rødt er den vanskeligste fargen

— Da vi startet opp i Norge, var vi tydelige på at alle våre produkter skulle være totalt fri for denne type stoffer. Det fikk vi inntrykk av at dagligvarebransjen satte pris på, for vi fikk ganske god mottagelse, sier daglig leder Øystein Bu i Dr. Oetker.

Utfordringen for dem er å få klare nok farger til å tilfredsstille de mest ihuga hobbybakerne og kakebloggerne.

— Det er spesielt rødfargen som ikke blir så klar og sterk uten azofargestoffet. Det er vi villig til å leve med og har gjort mye for å finne gode nok alternativer. For oss skal foreldre vite at de trygt kan servere dette til barna sine. Særlig siden dette er produkter som er sterkt knyttet opp mot barn, mener vi at vi må være ekstra varsomme, sier Bu.

Vanskelig å anslå totalsalget

Han gir uttrykk for at det er vanskelig å vite eksakt hvor mye kakepynt vi kjøper i året og forklarer det med bl.a. bransjeglidning: Salget kan ha flyttet seg fra bl.a. Coop og Kiwi og Rema 1000 til de nevnte fagbutikkene.

— Vi mener det selges like mye utenfor dagligvarebransjen som det selges i butikkjedene. Dermed kan vi anslå at markedet er på mellom 150 og 180 millioner kroner, litt avhengig av hva man tar med i regnestykket, sier han.

Undersøkelser Dr. Oetker har gjennomført, viser at rundt 30 prosent bruker faghandel og internett til å handle denne type kakepynt. Kakepynten de kjøper i disse butikkene har en høyere enhetspris, derfor har Bu og hans analytikere regnet seg frem til totalmarkedet.

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Næringsmiddelindustrien