Økonomi

Folk i Asia kan få ferskere norsk laks enn Oslo-folk

Verdens appetitt på fersk norsk laks ser ut til å være uten grenser. Og kjapp frakt gjør at folk i Asia kan få mye ferskere norsk laks enn det Oslo-folk får i butikkene.

100 tonn laks til Asia ble i går lastet om bord på Korean Airs store Boeing 777 fraktfly. Til venstre salgssjef Arnfinn Husøy i flyselskapet, sammen med sjefen for Gardermoen Perishable Center, Torgil Stålberg.
  • Knut-erik Mikalsen
    Knut-erik Mikalsen

På få år har flyfrakten av delikatessen mer enn doblet seg.

På kjølelageret hos markedslederen Gardermoen Perishable Center (GPC) går arbeidet med å sortere og veie det voksende lakseberget så å si døgnet rundt.

Hit ruller vogntogene inn med ferskvare fra de ulike produsentene. Noen timer senere ligger varene i buken på et rutefly eller fraktfly – på vei til sushidiskene i Asia eller USA.

— Etterspørselen etter flybåren laks fra Norge er større enn noen gang. Gode priser som følge av den svekkede norske kronen gjør at vi de senere årene har hatt en vekst helt uten sidestykke, sier sjefen for flyfraktvirksomheten, Torgil Stålberg.

LES OGSÅ:

Les også

- Disse kassene gir deg billigere billetter og flere langruter

Klarer ikke å ta unna all laksen

For å ta unna for den økte virksomheten markerer selskapet i dag åpningen av et 1100 kvadratmeter utvidet kjølelager, slik at man totalt disponerer 3500 kvadratmeter lagerkapasitet på Gardermoen.

Denne kassen skal til Hongkong.

Tallenes tale er tindrende klar:I 2011 håndterte selskapet 28.000 tonn laks i året. I fjor stoppet vektene på 80.000 tonn. Sammen med et par mindre aktører gjør disse mengdene ved GPC Oslo Lufthavn til verdens i særklasse største flyplass for frakt av sjømat.

— Det er så mye laks som skal av gårde, at vi har flykapasitet til å sende bare rundt 70 prosent av fisken herfra. Resten må vi kjøre med lastebil til flyplassene i Amsterdam, Frankfurt, London, København og Stockholm for å få dem raskt nok frem til forbrukerne i Japan, Korea og USA.

LES OGSÅ:

Les også

Må klistre over 6000 vinflasker hver dag

— Ferskere i Asia enn i Oslo

Og det går kjapt. Fra laksen slaktes til den ligger i sushi-diskene i Asia går det sjelden mer enn tre dager.

— Det gjør at asiatene ofte kan få ferskere norsk laks enn det man får i mange butikker i Oslo. Her kan det som kalles for fersk laks, være både fire og fem dager gammel, sier Stålberg.

Fisken blir sendt både med rutefly og fraktfly. Blant ruteflyene er Qatar Airways, Emirates og SAS store befraktere. I tillegg kommer det daglig rene fraktfly som tar med seg store mengder.

I går ble 100 tonn lastet om bord på Korean Air. Salgssjef for frakt i Korean, Arnfinn Husøy, forteller at det store Boeing 777-flyet kommer til Oslo Lufthavn klokken 10.45. To timer senere er det på vingene mot Seoul.

LES OGSÅ:

Les også

Dette er Kjos' nye superfly

Lite frakt til Norge et problem

Marcin Ferenc sorterer og veier laksekassene på kjøleanlegget på Gardermoen.

— Vi kunne hatt flere fly til Oslo enn de tre ukelntlige i dag. Problemet er at vi ikke har frakt som skal til Norge, bare fra. Derfor er vi avhengig av å fly med frakt til Wien, for så å dra videre til Norge for å hente fisk tre ganger i uken, sier Husøy.Han har vært i bransjen i 30 år, og sier han aldri noen gang har opplevd en så stor aktvitetet som det er for tiden.

Så langt har Asia vært det dominerende markedet. Det er i forandring.

— Vi ser at USA kommer så det suser, så ønsket mitt er enda mer fraktkapasitet fra Gardermoen mot Nord-Amerika. I høst åpner SAS en ny direkterute fra Oslo til Miami. Den skal vi fylle med fersk norsk laks, smiler Stålberg.

LES OGSÅ:

Les også

Ryanair har fått grønt lys for fire ruter fra Gardermoen

Gjør ulønnsomme ruter lønnsomme

For Oslo Lufthavn er eksporten av sjømat en viktig forklaring på den økte fraktmengden over flyplassen, sier kommunikasjonssjefen i Avinor, Gurli Høeg Ulverud.

— Flyfrakt er et svært viktig element i arbeidet med å få opprettet nye interkontinentale ruter, og sjømateksporten er et av våre viktigste konkurransefortrinn overfor andre nordiske lufthavner. Ekstrainntektene fra flyfrakt på passasjerfly kan være det som gjør et business case lønnsomt for et nytt flyselskap, sier hun.

Les også

  1. - Skjemmes vi av Oslo som hovedstad?

  2. Liker ikke skittkasting mot charterferien